Freedom of the Seas

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Tidenes drømmeferie, kelnere og vinskjenkere og hovmestere i restauranten som tok tre dekk av verdens største cruiseskip med en lysekrone av dimensjoner som hang i sentrum, sikkerhetsvakter som kalte meg sir og kjente meg igjen, utflukter med delfinsvømming og rokkeklapping, krystallblått vann og sol midt på himmelen, det var ikke 20-30 grader, men in the eighties, bartenderne visste hvordan de skulle servere Captain & coke selv om den bare kosta 25 kroner, det var bare å flashe kortet som viste hvem jeg var, så kunne jeg spise så mye jeg ville. Pizza? Escargots? Sjokolademousse? Lam? And? -Tusen takk. –Pleasure.

Da jeg lurte på om det kom noen for å tørke meg i rumpa etter at j hadde vært på do følte jeg meg som en bortskjemt, liten drittunge. De andre gjestene sa at den følelsen ville forsvinne når jeg kom hjem. Og så satt jeg i et av boblebadene på soldekket og nippa på en strawberry daiquiri og lurte på om jeg skulle ta en svømmetur i et av bassengene for å kjøle meg ned litt da jeg fant ut at jeg ikke hadde noen å snakke med; jeg delte dette bare med meg sjøl, og ja, det var deilig, jeg syns det er gærent å klage når jeg alltid har en serviceinnstilt tjeneraktig skikkelse like i nærheten, men jeg var fremdeles aleine, og det hjelper ikke å være i himmelen hvis du må oppleve den for deg sjøl.

Jeg kjøpte meg ei t-skjorte på veien. På den står det: The drinking will stop when morale improves.

Det var en herlig ferie. Jeg har ingenting å utsette på den. Det var luksus. Tenk om det gikk an å bestille selskap. De beste tingene i livet er gratis, og alle ting som er gratis er verdt det du betaler for dem.

Jeg rømmer litt mer hver gang

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

“I want to see mountains again,” tenkte jeg, og et kvarter seinere reiste jeg min vei uten å si fra til noen. Nå har det gått ti dager, og jeg har fått den første telefonsamtalen fra Østlandet sett bort fra den nærmeste familien. Jeg sov da du ringte, Mad, sorry.

Litt seinere blei det ananasbrus, voksenbrus og raketter. Det blei oppturer og nedturer. Det blei Romsdal og Trøndelag, folk som ville snakke og folk som ikke ville snakke, fest og hjertesyk farmor.

For lenge sida, før mobiltelefon og Internett, da kunne folk haike gjennom Europa, og de var sjølstendige. Folk som var på tur måtte klare seg sjøl, de hadde ikke noe valg, de kunne ikke ringe hjem og få noen til å ordne noe, de var borte til de kom hjem igjen. Det er ikke sånn lenger. Det blir ikke sånn igjen, heller, ikke hvis man prøver en gang, for jeg hadde telefonen i lomma, og hvis jeg ville ha tak i noen, så ringte jeg, og hvis noen ville bli hatt tak i, så svarte de.

På flyet, ved døra, sto det at jeg var ett skritt unna vektløshet.

Tilbake i svart

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg dør ikke med det gamle året. Tvert i mot. Når jeg ikke har skrevet på ei stund, er det fordi jeg har hatt andre ting å fylle dagene med. Dessuten er det uvant å ikke ha nettilgang på sengekanten. Derimot har jeg hatt Blodføre, og jeg må si at det duger, det også. Forhåpentligvis har du hatt en bra jul. Mer enn det tror jeg ikke jeg vil si om de siste to ukene. Jeg er ferdig med å lese.

2007 har vært et rart år. Uvante opplevelser. Det kommer en uvant avslutning også. Mange har laget kavalkader og oppsummeringer. Om dere ikke får samme gest herfra, har dere i alle fall krav på en gjennomgang av fjorårets forsetter, men jeg må få lov til å finne ei badevekt først. Forslag til nye forsetter tas gjerne imot i kommentarfeltet.

Mens jeg er i gang og knoter ned ting, husker jeg at jeg skylder et aldri så lite meme. Her noe omarbeida siden jeg ikke har LiveJournal som de andre kule i gata. Uansett:

Legger du igjen en kommentar her, så skal jeg…

  1. Fortelle deg hvorfor jeg leser bloggen din/ble venner med deg/linker til deg eller hva jeg nå enn gjør i forhold til deg
  2. Assosiere deg med noe – en sang, en farge, et bilde, et ord etc.
  3. Fortelle deg noe jeg liker ved deg
  4. Fortelle deg et minne jeg har av deg
  5. Spørre deg om noe jeg alltid har villet vite om deg
  6. Fortelle deg hvilket bilde av deg jeg liker best
  7. Til gjengjeld må du anse deg sjøl som tagga!

Sitter fast i et av kroppens hulrom

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har mye jeg kan få gjort, og jeg har tid til å gjøre det! Jeg kan ordne det ene og det andre, og jeg slipper å bli distrahert av sånne ting som for enhver pris MÅ ordnes først, som f.eks. eksamen. De tinga der er ferdiggjort til uti januar en gang.

Det er rett og slett diggbart. Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, og knote med å lære meg nye språk. Jeg kan lage fancy middag, skrive manus til et danseteater eller bygge mitt hittil største pepperkakehus.

Så hvorfor ikke? Her er to av kroppsdelene mine:Fingeren minRumpa mi Vakkert, ikke sant? De to har nærmest grodd sammen i det siste. Jeg får den ikke ut. Det er nesten så det begynner å kile i drøvelen.

Nok får være nok. Snart skal de skilles. Bare én episode Freaks and Geeks til først. Kanskje to. Men så, dere, så skal dere få en helt annen kjele med fisk.

Edit: Det slo meg at jeg har skrevet om å få ut fingeren uten å ha inkludert fraser som finger opp i rumpa eller analfingring. Da kan jeg i alle fall ikke klage over statistikken.