Siste skrik: Vi har laget film. Den er sykt spennende.
Romvesener til å le av
Plan 9 from Outer Space er en hysterisk morsom film som ikke går an å plassere i noen sjanger. Ikke misforstå, den er skikkelig dårlig. Se den.
Vampira – den latterlige zombien.
Denne produksjonen fra 1959 har alt, reint innholdsmessig. Vi finner zombier som kan minne om Dracula, romvesener som kan minne om både X-files og Star Trek, vi finner politimenn og militære offiserer, flykapteiner og husmødre som sentrale rollefigurer – sammen med aliensa, så klart.
Toppen av kransekaka er imidlertid spesialeffektene. Det ska’ noge te’ for å vise flygende tallerkener i en 1959-film, altså, og noge er i denne sammenheng en snor de flygende tallerkenene kan henge i. Mange avslørende skygger, usannsynlig dårlig historiefortelling, feil i hytt og pine og ikke minst de flygende tallerkenene – jeg må si det en gang til: De flygende tallerkenene! – gjør Plan 9 from Outer Space til en høydare av ufrivillig morsomhet.
Hvis du får muligheten, se den på stort lerret. Husk øl og gode venner. (Takk til Cinema Neuf for visningen – det var en fornøyelse!)
[bloggrevyen]
Super-Cinemateket
Jeg har fått se en smugtitt av Forgetting Sarah Marshall, en romantisk komedie som snart kommer på kino og som visstnok er skrevet for menn. Det var i alle fall det de sa da de introduserte filmen for meg.
Filmen viste seg å være basert på mitt eget liv, bare sprita opp med noen vitser og en happy ending. “Det blir nok en happy ending på deg også,” trøstet Linn. Linn er snill. Jeg likte filmen, den var mer enn middels klissete, men til gjengjeld mye morsommere enn romantiske komedier pleier å være. Du burde se den, så kan du sette terningkast på livet mitt.
Eventuelt kan du stikke innom neste gang det er overraskelsesfilm på Cinemateket – første søndag hver måned.
I mellomtida har folk fortalt meg at jeg er en flørter, en ladies’ man. Når jeg har spurt, riktignok. Jeg har ikke veldig lyst til å være en sånn en, så jeg blir nok hjemme.
Givende søndag
Hva gjør du hvis du får nyss om at det er en eventyrprinsesse i byen? Jeg kledde meg ut som Prince Charming (ingen mobbing for kostymet, er dere snille. Det var et hastearbeid (det tok omtrent fem minutter!)!) og reiste for å møte henne. Da jeg kom fram var prinsessen dratt og halve kongeriket pakket ned. Jeg rakk såvidt å kaste meg i bilen på vei til neste mislykkede operasjon: Jeg meldte meg frivillig som mikrofonstativholder, noe jeg ikke rakk fordi vi glemte kameraet der jeg ikke møtte prinsessa.
Til slutt endte jeg med å ha vært i nærheten av å bidra til en film.
Rom-com-gavanza
Klissefilmer er ikke så bra som klissefilmelskere skal ha det til. Det som kommer etterpå er derimot mye bedre, og er verdt et par-tre klissefilmer.
Superlørdag! :-D
PS: Hun var faktisk helt rå, Henrik.
Hårspray?
Hairspray er en skikkelig godfølelsefilm, du kommer til å le enten på tross av eller på grunn av klisjeene. Nei, den ligner ikke på Scary Movie. Ja, jeg lo. Høyt og mange ganger. Ja, det rykka i dansefoten. Ja, kan-vi-ikke-bare-se-en-actionfilm-gutten vi hadde med oss likte den, han også.
Legg igjen alle fæle tanker, ta med deg ei jente du liker godt, kjøp mer godterier enn dere klarer å spise, gå og se Hairspray og dra rett hjem. Diskuter filmen på veien, avtal hvor dere skal spise frokost.
Unnskyld meg, men nå skal jeg i seng.
Hvis jeg var singel
Tenk om jeg ikke hadde kjæreste!
Hvis jeg bare hadde meg sjøl å tenke på skulle tirsdagspilsen ikke stoppa med en gang quizzen var ferdig, men vart til langt utpå onsdag. Om jeg bare var singel skulle jeg tatt med meg fire jenter hjem av gangen, lagt dem i senga mi og satt på dårlige filmer. Tensingsexen skulle blitt litt mer tvilsom, hvis jeg bare ikke hadde kjæreste.
Jeg skulle blåst en lang marsj i alt jeg egentlig burde gjort og verken sovet bort sumar-, haust-, vinter- eller vårnatta. Disse jentene jeg dro med meg hjem skulle ha kost på meg hele natta lang, og laga frokost til meg om morgenen før de koste på meg enda litt mer.
But but, it’s not only only!
