Jentebad vs. Thomas

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg er en enkel sjel. Jeg bruker én type såpe, har to sett med ukesokker og er glad i fett og sukker. Jeg liker når folk ikke legger noen kluter mellom. Alt i alt er jeg en minimalistisk sjel som liker å ha en minimalistisk verden rundt meg. Skjebnen har innhenta meg på et baderom av en motsatt karakter.

En av disse dagene hvor voksenbrusen fikk overtaket på meg, lot jeg en anonym prinsesse dekke den ene underarmen og begge hendene mine med penneblekk. I dusjen hennes dagen etter oppdaga jeg til min store fortvilelse at dette penneblekket ikke forsvant ved hjelp av den såpa jeg har pleid å stjele. Etter en rask inspeksjon av prinsessedusjen fant jeg heldigvis et verktøy jeg antok var til å vaske seg med, og fant ut at hvis jeg gjorde nettopp det, forsvant pennemerkene. Jeg syntes jo det svei litt, men hvis prinsesser kunne tåle slikt, måtte jo jeg også. (Skal jo være mann, må skjønne!) Litt seinere på dagen fikk jeg forklart at slett ikke alle prinsesser velger å skrubbe bort pennemerker med en fotfil i metall.

Jentebad 1 – 0 Thomas

Dagen etter skulle jeg atter en gang dusje, heldigvis var den fremdeles anonyme prinsessen i gang med å gjøre seg enda vakrere og dermed innen kommunikasjonsvidde denne gangen.

Thomas: Du, prinsesse?
Prinsessen: Ja, kjære?
T: (holder en rar og uidentifisert tube synlig over dusjkabinettet) Hva er egentlig den her til?
P: Det er en ansiktssåpe.
T: Å. Trenger jeg den, da?
P: (Tør ikke svare.)
T: Okei, da lar vi være. Men… (finner en annen rar ting og viser den fram) Hva med denne?
P: Det er en hårkur!
T: Den trenger jeg i alle fall ikke. Og denne?
P: Peeling!
T: Aha! Så det var den jeg skulle brukt på henda i går! Disse, da?
P: Balsam og en annen type balsam, barberskum, fuktighetskrem og hårfarge! Og i hylla under finner du en etterbehandlingskur, intimsåpe for ham, intimsåpe for henne og alfa og omega med nektar og ambrosia!
T: Hvorfor har du fuktighetskrem i … Nei, veit du hva, jeg gir opp. Har du noe sjampo et sted?
P: Nei, sorry, det er tomt.

Jentebad 2 – 0 Thomas

Den store schærsteposten

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Stilisert dame holder stilisert mann i handaPrinsesse Lea har ikke kjøpt motorsykkel eller farga håret lysegrønt. Thomas har heller ikke hentesveis på tissen (Eller, vi lar det ligge; det er ikke poenget. Altså – *host* så du himmelen i dag? Snakker om blå!). Å, så deilig det er å ha kontroll på sitt eget liv igjen.

Den siste helga har Lea og jeg bytta Twitter-konto. Vi har også stilt inn Facebook-kontoene våre til å hente statusoppdateringer herfra. Flere hundre mennesker har hatt noe å lure på…

Hvorfor? Vel – det begynte med at vi posta overensstemmende statuser for å se hvor lang tid det ville ta før noen oppdaga noe muffens. Akkurat som vi hadde forventa, var det Virrvarr som var først ute, dog mye raskere enn vi hadde sett for oss (kudos!). Vi ville leke mer. Dessuten var vi til dels inspirerte av Iversen og Kristins bloggbytte i romjula 2006.

Det var bare det at vi ikke gikk spesielt inn for ikke å bli avslørt. Tvert imot benytta vi anledninga til å sparke hverandre hardt i skinnleggen med statusoppdateringer som fikk mødre og venner til å heve bekymra øyebryn. Derfor er det på tide å avslutte eksperimentet før det blir virkelig stygt. Vi er jo egentlig ikke så mye ute etter å ta knekken på hverandre som å ville deklamere for verdensveven og verden at

Thomas + Lea = sant

:)

Så nå kan dere enten være sjokkerte/overraska/himmelfalne/skuffa, eller overlegent erklære at dere hadde sett det komme for lenge sida. Hva veit vi? Uansett er dere pent nødt til å venne dere til tanken. ;)

Min hemmelighet: Det er farlig, det

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

KysselepperDet er noe jeg ikke har fortalt deg, og jeg tenkte du skulle få lese det her, sånn for å understreke hvor hemmelig det er. (Du kan jo ikke få vite det nå, så jeg slipper ikke teksten ut gjennom tubene før om ei stund. Du kan få lese den når det hele er bittelitt på avstand.)

Jeg liker deg skikkelig godt, og jeg er skikkelig redd for at det skal gjøre skikkelig vondt.

Det er derfor jeg drøyer så fælt. Det er derfor jeg ikke kysser deg så snart jeg ser muligheten; det er derfor jeg beveger meg så forsiktig. Jeg må venne meg til tanken om at det sannsynligvis ikke vil vare evig først (det er noe drit), venne meg til tanken om hvilket behov jeg er redd for at jeg dekker.

Men jeg har tenkt på det, og kommet fram til at det i alle fall kommer til å gjøre vondt dersom jeg ikke gjør noe i det hele tatt. Dessuten er det i denne sammenhengen bedre å angre på noe gjort enn noe ugjort, så jeg skal kysse deg nå snart. Lover.

Kjemisk stimuli på Blindern

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Menneske, la intet overraske deg.

Det begynner å bli noen hundre år siden siden William meddelte oss at miraklenes tid var forbi, men nå er det imidlertid motbevist en gang for alle: I dag skal jeg på kaffedate med ei jente som jeg er sikker på kunne smeltet gråsteinen etter at jeg hadde terget den på meg.

Det slo meg nettopp at det begynner å bli lenge mellom kaffekoppene. Det har ikke skjedd noe revolusjonerende med kaffen det siste halve året, sant? Den gir fremdeles et lite kick?

Coffee - Is the planet shaking or is it just me?

Nuvel. Om det skulle røine på, fins der sikkert noe bayerøl.

Dans som sjekketriks, og Plan 1 for å bli pikenes Jens

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Uten å skryte altfor mye kan jeg med handa på hjertet si at jeg er litt over middels flink til å danse. Videre kan jeg se at dette kunne ha vært et bra kort å spille over til de keynesianske kreftene på kjøttmarkedet.

Just: Jeg er skikkelig flink til å danse, altså.

Arbitrær jente: Iiik *dån*

Likevel er det kanskje ikke helt den veien jeg har lyst til å gå. Jeg jobba som telefonselger i to hele måneder, og det var på en måte nok.

En kompis av meg har et sleskt smil og øyne som får deg til å drømme deg av gårde til den store dobbeltsenga hjemme på herregården hans. (Mangt et offer har våkna på den trange hybelen hans av at de ikke får plass til å ligge to ved siden av hverandre i senga uten at den ene detter ut.) Denne fyren er egentlig en ganske trivelig kar, og det siste året har han lagt til seg en vane når vi drar ut på byen sammen: Han forteller fremmede venninnepar om at jeg er flink til å danse.

Kompis: Ser du kompisen min der borte? Han er rågod på dansegulvet, altså. Han har jobba som danselærer og alt mulig.

Arbitrær jente: Iiik *dån*

Dette hendelsesforløpet er helt klart litt greiere. Jeg slipper unna å måtte skryte av meg sjøl, som er det jeg liker aller dårligst med sjekking, men jeg slipper ikke unna skryten i seg sjøl. En del av meg liker å tro at jeg syns det er flaut å være flink.

Drømmesituasjonen er at alle skal vite at jeg er flink til å danse med en gang de ser meg. Da kunne de jentene som setter pris på sånt komme og snakke med meg på eget initiativ.

Arbitrær jente: Han der borte er visst en rev på å danse.

Annen arbitrær jente: Å? Skal vi gå bort og spørre om de vil?

Her trenger vi altså litt merkevarebygging på høyt nivå. Til dette formålet har jeg en plan:

Plan 1 for å bli pikenes Jens

  1. Først skal jeg begynne å stave navnet mitt på en rar måte.
  2. Deretter skal jeg få mange til å engasjere seg i å etablere ny virksomhet som underbygger profilen jeg ønsker å framheve.
  3. ????
  4. Profit!

Løselig ad punkt 2: Siden 2005 har jeg mange ganger gnåla til alle vennene mine om at når jeg blir stor skal jeg ha egen dansegruppe og at vi skal sette opp prosjektarbeidforestillinger, sånn som vi gjorde på videregående. Hele tida har det vært sagt at det skal skje snart, altså. I morgen eller noe.

Nå er det bare to dager igjen.

Vi har audition [Facebook|Underskog|Teater Neuf] på torsdag, møt opp hvis du er glad i å danse og liker å stå på scenen.

Ambisjonsnivået er akkurat passe lavt, og det blir halvobligatorisk brusdrikking etter treningene. (De har lettbrus hvis du er på slanker’n.)

Chateau Neuf er huset sitt, altså.
[bloggrevyen]

Tusen takk for all fisken

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne.

Hun husket avtalene mine, og lærte meg å bli voksen et lite skritt om gangen.
Hun husket avtalene mine, og lærte meg å bli voksen et lite skritt om gangen.

Det er så mye å si, men så få ord å si det med.

Hun lærte meg å høre på musikk og drikke te, og minte meg på at det er lys i den andre enden av tunnelen.
Hun lærte meg å høre på musikk og drikke te, og minte meg på at det er lys i den andre enden av tunnelen.

Dere betyr så mye for meg.

Hun skrev om meg, og viste meg nye verdener der hvor jeg minst ventet det.
Hun skrev om meg, og viste meg nye verdener der hvor jeg minst ventet det.

Takk for alt.

Jenta med de heite buksene, del IV

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville fortid som Don Juan, siste del. Til nå: Hun ble med meg hjem for å spise. Jeg ga et inntrykk som ikke kan ha vært særlig sjarmerende. Likevel har hun gitt signaler om at dette kan gå veien.

Hendene hennes er lagt i samme folder som mine egne, legger jeg merke til. Vi mennesker gjør det iblandt, for å ligne mer på hverandre, på en måte, når vi har lyst til å komme godt overens med noen. Det er et godt underbevisst sjekketriks. Gjett hvordan jeg reagerer? Jeg flytter på hendene mine, bare for å være vanskelig, og hun flytter etter. Jeg tror ikke hun var bevisst på det, men det moret meg okke som.

Jeg sitter ved siden av henne og ser på filmen, røyker en sigarett og blåser røyk i fjeset på henne. Hun hoster litt, for hun røyker ikke sjøl. Jeg spør om de samme tingene om og om igjen, men reagerer ikke på låret hennes som havner tettere og tettere inntil mitt eget. Jeg var ung og feig, rett og slett; Tenk om hun ikke ville ha meg likevel?

Det fins grenser for hva ei jente tåler, såpass skjønner jeg også. Hun går til slutt lei av å vente på at jeg skal ta et hint, og når nok blir nok begynner hun å snakke om en fyr hun kjenner som er sexy og har muskler som glinser i sola med riktig farge, en sånn en som visstnok ser skikkelig bra ut, men som ikke ligner på meg. Snart sender de meldinger, og så ringer han. “Du trenger ikke pause filmen, altså.” Det høres ut som om hun har noe på gang. (Enten det, eller så er det en nødutgang. Hva tror dere? Har hun avtalt med en kompis på forhånd at han skal ringe, i tilfelle jeg ikke er noe tess?)

Når jeg tenker meg om, er dette akkurat som et datehælvete a la Mihoe, for hun hadde også blottlagt hvor håpløs jeg var.

Enden på visa ble altså at jeg drukna i en sølepytt, akkurat slik som det var dømt fra starten. Hun dro for å gi head til glinsegutten, sa hun. “Gå og ta ham!” ropte jeg mens jeg dytta henne avgårde. “Gjør det nå, ikke vent!” Og utafor satte hun igjen ølen sin i bakken, men dro tilbake for å hente den da hun fikk lyst på mer, og jeg har ikke sett henne siden.

Kanskje like greit at jenta som har verdens heiteste bukser glapp mellom hendene mine på denne måten. For hvem vil vel ha ei jente som snur for å hente en ølboks hun har satt fra seg ute? Den hadde velta og greier. Tenk om det hadde krabba et dyr oppi den. Lavere kan man ikke synke. Æsj, sier jeg.
[bloggrevyen]

Jenta med de heite buksene, del III

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min fortid som Don Juan. Du får sikkert mer ut av den hvis du leser fra begynnelsen. Etter begynnelsen kommer sjølsagt også del II.

På tross av at jeg er en idiot som verken rydder eller leser bøker med et minimum av dybde i, på tross av at jeg kommuniserer de få, feile tingene jeg sier med krøll på tunga, på tross av at jeg eksperimenterer med ny mat og attpåtil glemmer desserten og på tross av at hun stiller i en klasse hinsides min usle rekkevidde, ler hun likevel høyt når jeg en sjelden gang sier noe som kan feiltolkes til å være dårlig humor, hun reiser seg likevel fra stolen under middagen, stiller seg bredbeint opp og bøyer seg framover med strake bein når hun skal plukke opp gaffelen fra gulvet, så jeg kan se skjørtet krype sakte oppover mens hun gløtter lekent mot meg som for å spørre: “Syns du rumpa mi er fin?”

Jeg tuller ikke med dere, hvert eneste ord er sant, dette skjedde, og jeg er sikker på at hun tok hodet mitt, som lå på skakke, med munnen halvåpen og siklende, som et rungende ja.

Etterpå satte hun seg i senga mi ved siden av meg, ville se på film og hun valgte en eviglang romantisk komedie og satte seg med vilje tett på meg. Dama viste alle tegn til å ville overse hvor teit jeg er, til å la meg ta henne med storm og kysse henne og holde rundt henne og la henne overta plassen til isbjørnen min, men neida, jeg gjør ikke det, jeg sitter der og holder fremdeles stort sett kjeft mens jeg blåser sigarettrøyk i fjeset på henne og stiller meg ut i det dårligste lyset som fins.

Dette er ikke et datehælvete a la Mihoe, for her blottlegger jeg bare hvor håpløs jeg er.
[bloggrevyen]
Finn ut av hvordan det endte i del IV, som kommer søndag klokka tolv. (Eg vil ikkje sjå en dråpe blod!)