Du heter ikke Thomas

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Du har satt deg på fjernkontrollen og spilt poker med merka kort. Du har prata mens Arne Scheie prata.

Du kan kysse min kvinnes lepper. Du kan drikke min sprit. Du kan henge dine ting på plassen som tilhører tinga mine, på plassen hvor mine ting hang – og fremdeles henger når du ikke ser.

Men du kan aldri hete Thomas. Uansett hvor hardt du prøver å bli meg vil du aldri nå helt opp. Du er for seint ute. Det finnes allerede en Thomas, og det er ikke deg. Sorry, altså. This seat’s taken.

Hun har aldri vært, er ikke, og vil aldri bli din.

Nå er det en gang sånn at de virkemidlene som kan bedre ting på kort sikt ikke nødvendigvis er de samme virkemidlene som kan bedre ting på lang sikt. Kort og lang sikt er helt forskjellige ting. Gærent i dag kan bety bra seinere. Man skal ofre mye…

Hun er verdens beste. Du veit det, og jeg veit det. Noe annet alle veit er at det ikke er et spørsmål om hvis, men et spørsmål om når. Noen lever på lånte midler, og kostnaden ved lån er rente. Sjøl om rentebanen er nedjustert, er krona svekka, og vi kan regne med enda et par renteøkninger i tida som kommer.

Lukten av deg

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Det er ikke hvordan du lukter, men det er det nærmeste jeg kan komme en god forklaring. Jeg digger følelsen av varmen din mot kroppen min, og ingen kan klø på ryggen sånn som du gjør.

Nå har det gått et halvt år, men jeg lukter fremdeles av deg. Du slipper ikke taket. Jeg husker at jeg la deg på senga, tok av deg klærne og smørte deg inn i babyolje. Du smørte meg inn i olje også, og vi var myke og glatte sammen.

Etterpå holdt jeg på å sovne da du blei fysen på noe. Vi kledde på oss og stilte det behovet også. Alt det som skulle sies trengte vi ikke si ennå, for det som ikke kunne vente til i morgen med å bli sagt kunne vi fortelle hverandre med øynene.

Vi var glatte og myke sammen. Vi var kjærester, vi.

Off record

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

De beste delene av en samtale er off record.

De nest beste delene er ikke uttalt. Som for eksempel når jeg har på meg sokkene hennes som jeg skamløst har stjålet fordi jeg ikke kan gi slipp (ja, jeg er sjuk i hodet og en stalker av dimensjoner, bli ferdig med det!), og jeg møter henne og finner ut ved en tilfeldighet at hun har på seg sokker som en gang var mine.

Men det er de beste delene som gjør at jeg smiler.

Det gjelder å sloss mot verden sammen, i stedet for å sloss mot verden aleine hver for seg. Ikke sant, Raude? Demonene forsvinner ikke av seg sjøl. D’e itjnå som kjem tå sæ’ sjøl.