Jeg flytta først lenkelista mi fra sidekolonna og ut på ei egen side. Da jeg slutta å bruke min egen planet som feedreader, mista jeg viktige incentiver for å passe på at den funker også, så nå ligger den ganske brakk. Samtidig har det blitt vanligere å blogge uten å presentere ei lenkeliste, så det sosiale presset for å anerkjenne andre bloggere på denne måten har også forsvunnet.

Dette gjelder kanskje ikke bare i sidekolonna, men i selve blogginnleggene også. Jeg har en sterk følelse av at vi var flinkere til å dyplenke til hverandre før, til å spinne videre på noe noen andre hadde skrevet om på egen blogg, og da lenka vi jo til de som hadde begynt å skrive om temaet. Vi hadde lenkeskikk, og snakket med hverandre i blogginnlegg og kommentarfelt.

Når jeg føler på det, kjenner jeg at det er litt annerledes nå. Jeg skriver fremdeles blogginnleggene mine til akkurat deg, du som leser dette – ja, du ja – men jeg forventer ikke at du skal svare lenger. Hvis jeg forventer at du skal svare, bruker jeg Twitter i stedet.

Blogging har blitt kjipere fordi vi ikke lenker til hverandre så ofte som før, fordi vi ikke snakker sammen så mye som før, fordi vi ikke er like sosiale som før. Hyppige lenker pleide å være et av de tingene som gjorde blogger helt annerledes å lese enn nettaviser, men nå er nettavisene blitt bedre enn oss på dette punktet.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Mikroblogging har helt sikkert ikke bare påvirket Hemmelig Adresse, men sikkert også flere blogger. Ting vi tidligere kunne skrevet blogginnlegg om blir «avspist» med kvitter. Når jeg først har kvitra om at jeg har drukket en kvadruppel espresso, hvorfor skal jeg finne på å blogge om det i tillegg?

Du burde kanskje følge meg på identi.ca eller på Twitter, forresten, hvis du liker meg eller ting jeg skriver.

Ikke misforstå meg, altså, jeg synes absolutt Twitter er en fin ting. Twitter er inspirerende, morsomt og lærerikt. Men når jeg bruker Twitter og identi.ca som ventiler for det jeg ellers ville brukt bloggen som ventil for, blir det færre ting som ender opp på bloggen.

Blogging har blitt kjipere fordi jeg har begynt å fortelle livet mitt i andre kanaler, og jeg gidder ikke fortelle det samme mange ganger – eller kanskje mer fordi det er flere av oss. Dermed ender bloggene våre opp med mindre innhold. Noen blogger har til og med dødd av dette symptomet.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Blogging er ikke det samme lenger, det er kjipere nå enn før. Jeg syns det er kjipt at blogging er kjipere, for jeg liker blogging, og jeg har lyst til at det skal fortsette å være en bra ting.

Kjipheten kom «fort» – ikke pang!, som i internettfort, men som i virkeligverdenfort – fire ting skjedde nesten på en gang:

• Jeg fikk kjæreste
• Twitter ble kjent
• Folk begynte å si «outfit» i stedet for «antrekk»
• Bloggere ble dårligere til å lenke

I løpet av de neste innleggene som kommer vil jeg utdype disse temaene hver for seg, og forklare hvorfor de har ført til at blogging har blitt kjipere. Lista over vil bli oppdatert med lenker til de forskjellige innleggene.

Når uka er over kan jeg forhåpentligvis i alle fall trøste meg med – slik John Dewey påsto – at et godt definert problem er halvveis løst.