Nei, jeg vil ikke ha flyfiller lenger. Ender jeg opp med dem likevel? Ja.

Nå har jeg gått og siklet på henne ganske lenge, men holdt meg i skinnet, fordi jeg vil litt ut av den bruk-og-kast-følelsen man får etter å ha hoppet fra sexpartner til sexpartner med hyppig frekvens over lengre tid. Jeg har tatt henne med ut for å spise, men uten å invitere henne med hjem etterpå. Jeg har tatt henne med på byen, men uten å råkline på dansegulvet.

Så en dag er det hun som tar med seg meg hjem, og det virker som om vi har blitt godt kjent, vi har kyssa litt og alt er god stemning. En film blir til tre, hun koser seg i armkroken og vi tenner stearinlys, spiser varm kveldsmat og koser oss. Det magiske øyeblikket hvor klærne forsvinner er helt perfekt, og vi rocker skikkelig dansk bolle, med rød pølse på og hele sulamitten, det er fyrverkeri og jazz hands og jeg vet ikke hva. Vi koser på hverandre til vi sovner.

Tror jeg. Det som egentlig skjedde var at jeg sovnet, og det var jeg tydeligvis alene om. Klokka fire våkner jeg av at noen beveger seg, og brutalt ytrer “Jeg tror du må gå nå, jeg. Jeg skal på jobb i morgen.” Og siden har vi ikke sett hverandre.

Hva faen? Jeg nekter å tro at jeg plutselig både har blitt så dårlig i sengen og i tillegg på kort tid har mistet all evne til å oppdage det selv. Kan noen jenter forklare meg hva som har skjedd her?

PS: For øvrig er jeg også fly forbannet over at jeg ikke er eneste gjesteblogger her lenger. Hvem er disse noksagtmenneskene “Marte” og “Joddo”? Er jeg ikke god nok for deg lenger, Thomas?