Bli en kunstner

Aldri bli firkanta. Lær deg sære ting. Syns at det er kult å kunne sære ting. Spør skumle mennesker om de har lyst til å spise lunsj sammen med deg. Lag små plakater/skilt/dymoteiper hvor det står  Ja!  og heng dem overalt i hele leiligheten din. Ha troen. Skriv noe.

Kjøp all sjokoladen.

Savn sommeren. Bli glad i begrepene “frihet” og “uvisshet”. Quit your dayjob. Gled deg til det blir natt og du skal drømme igjen. Gråt under filmer. Mist troen. Klatre i klatrestativet på lekeplassen midt på natta. Bygg opp under og forsterk alle følelser. Ansvarlighet kan nedprioriteres. Gjør ting i kjærlighetens navn. La deg falle. Vær sunn. Kjøp all sjokoladen.

Ta mange middagslurer. Gi bort penger. Gjør det nå. Gå på teater. Pengene kommer seinere. Tro på magi. Le mye. Hold fest for å feire de fantastiske små øyeblikkene i hverdagen. Bad i måneskinn. Ha ville fantasier. La drømmene dine forandre hvem du er. Tenn røkelse og mange stearinlys. Finn den perfekte roen. Få tilbake troen. Fargelegg.

Perl perleplater.

Tegn på veggene. Nei, forresten – mal på veggene. Les hver dag. Le hver dag. Smil til noen på trikken, Forestill deg hvordan det ville vært å kunne trylle. Sett pris på alle skattene rundt deg. Ha sex. Tull med små barn. Hør på hva gamle folk sier. Brenn for menneskene rundt deg. Betro deg til folk. Hopp i det. Kjemp deg opp. Vær fri.

Skap din egen lykke. Drikk te. Vær våken om natta. Overvinn frykt. Brett papirfly. Perl perleplater. Lek med alt. Underhold ditt indre barn. Du er uskyldig. Finn nytelse. Spis vafler. Bli våt. Klem trær. Skriv kjærlighetsbrev.

Sov. Lek. Skap. Gråt. Hopp. Brenn. Le. Fortvil. Elsk.

Tot ziens!

Nå er det ikke lenge til jeg er hjemme igjen, omtrent 50000 publikummere siden jeg dro hjemmefra.

Caitlin the Kiwi

Også jeg som trodde at det ikke var noe sjakktrekk å ha fiskeånde. (Arkivfoto: Roskilde Festival 2008)

Dette var vel den siste dråpen av overbevisning jeg trengte. Jeg har gjenvunnet sikkerheten på min egen seksualitet nå. Ballen er på din side igjen, Jon!

Livserfaring #4

For ikke lenge sida trodde jeg det var flatt på Østlandet, men neida. Nederland er flatt. Flatt i denne sammenhengen betyr at det ikke er noen bakker, stigninger, åser, høydedrag eller store steiner. Vi snakker pannekake.

Thomas får kyss på kinnet.

Mens jeg er i utlendighet ser det ut som om bloggen til stadighet invaderes av vakre, unge jenter i nærheten av meg. Livet mitt ser jo egentlig ganske hyggelig ut. (Arkivfoto: STUDiO 2007)

Hodet under vannet

Egentlig burde jeg skrevet en skikkelig fin post nå, med tanke på hva som skjer borte på Rølerbloggen, men det har seg altså slik at jeg sannsynligvis befinner meg under havnivå på dette tidspunktet og har dårlig med denne tiden. Nye besøkende henvises derfor til en serie jeg er fornøyd med fra før.

Thomas og M. på karneval.

Jeg prøver ikke å kompensere for et eller annet, vel? (Arkivfoto: Karneval i Markveien, februar 2006)

Stem på noen borte hos Esquil i dag, da.

Tusen takk for all fisken

Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne.

Hun husket avtalene mine, og lærte meg å bli voksen et lite skritt om gangen.
Hun husket avtalene mine, og lærte meg å bli voksen et lite skritt om gangen.

Det er så mye å si, men så få ord å si det med.

Hun lærte meg å høre på musikk og drikke te, og minte meg på at det er lys i den andre enden av tunnelen.
Hun lærte meg å høre på musikk og drikke te, og minte meg på at det er lys i den andre enden av tunnelen.

Dere betyr så mye for meg.

Hun skrev om meg, og viste meg nye verdener der hvor jeg minst ventet det.
Hun skrev om meg, og viste meg nye verdener der hvor jeg minst ventet det.

Takk for alt.

5 trinn til det perfekte liv

Dette er min slagplan for hvordan jeg skal oppnå det perfekte liv. En ugjennomtenkt (men likevel forbaska god) slagplan som er åpen for store forandringer underveis.

Episode 1: I tjueåra skal jeg velte meg i kvinnfolk og sprit halve døgnet, suge til meg nyttig kunnskap halve døgnet og sove halve døgnet. På denne måten skal jeg legge et grunnlag for det jeg seinere skal kalle “livserfaring”, og samtidig legge et grunnlag for det jeg seinere skal kalle “faglig dyktighet”.

Thomas og byråkratjentene.
Jeg velter meg i livserfaring.

Episode 2: Så, i tredveåra (eller aller helst litt før), skal jeg etablere meg. Blant alle kvinnfolka fra episode 1 skal det være ett og bare ett som skiller seg ut og lyser opp veien foran meg, mens alle de andre skal sitte hulkende igjen og lure på hvorfor jeg forsvant så fort og plutselig ut av livene deres. Jeg sikrer meg et hus med kort vei til skjærgården, kort vei til fjellet og kort vei til storbyen, og får meg en midlertidig drømmejobb på grunnlag av faglig dyktighet. Før jeg veit ordet av det slår et av hobbyprosjektene mine endelig gjennom og jeg er sjef i en mellomstor bedrift på en-to-tre, og så popper det ut en unge av drømmedama som plutselig er så stor at h*n kan føre en intellektuell samtale.

Episode 3: I førtiåra (eller aller helst litt før) er det er hardt arbeid å sitte på toppen, kan jeg fortelle, men jeg fikser det fordi jeg har en så utrolig fin familie som jeg har det gøy med på fritida, når jeg ikke jobber, når vi er ute og padler jorda rundt på ski mens vi røyker vannpipe, hopper i strikk og rir på løver, og det er store motorer og masse tyngdekraft og vi er dynamiske personligheter og realiserer oss sjøl.

Episode 4: I femtiåra (eller aller helst litt før) kan jeg bosse folk rundt. Nå er det ikke like hardt arbeid lenger, og jeg kan bruke enda mer tid sammen med familien, som nå er ensbetydende med drømmekona fordi arvtagerne har forlatt redet for lenge siden. Vi feirer gullplatinadiamantbryllup og har etterhvert blitt grådig flinke på å skille mellom dårlig og god champagne. Dessuten har jeg alltid en god historie på lager, siden jeg har så mye livserfaring.

Episode 5: Helt lik som episode 4. Jeg blir aldri gammel, men jeg får barnebarn. Det er så hyggelig med sånne andrederiverte.

Status hittil: Vi har kommet et lite stykke ut i episode 1. Jeg velter meg i sprit og sover halve døgnet, det er bare kvinnfolka og kunnskapen som mangler. 50 % perfekt, med andre ord. Dette går veien!