The status is not quo

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Denne ble sensurert av ypperstepresteskapet så snart det hadde kommet seg etter nattens ambisiøse forsøk på å pådra seg skrumplever. Så… dessverre. Har du ikke allerede snappa opp innholdet via Atom, har du ingen sjanse i havet til å noen gang få vite hva som sto her en gang. (Moralen er… abonner!)

Som trøst får du se et vakkert bilde av Marte som vekka til live den gamle hip-hopperen i meg for et par helger siden. Status er veldig quo, og vi danser som om vi aldri skulle ha gjort noe annet. Yo, lizm.

Gangster-Thomas

And ya don’t stop. Foto: Dirty Kid Ronny Sunshine

Samfunnsvitenskapelig ordkløyveri

Publisert
Skribent
marte

På oppfordring fra Thomas skal jeg herved(i besittelse av et relativt aggressivt sinnsleie) forklare mannen og kvinnen i gata og på nettet hva dette “sosialantropologi-greiene” egentlig er.

For å sitere den kjente sosialantropologen Geir Thomas Hylland Eriksens faderlige opphav: “En sosiolog er en person som bruker en million kroner i året på å finne ut ting som alle andre vet fra før”.

Jeg føler her at det passer fint med en definisjon av ordet sosialantropologi. Etymologisk sett er sosialantropologi satt sammen av tre ord, hvorav de greske “anthropos” og “logos” betyr henholdsvis “menneske” og “fornuft” – antropologi betyr altså “fornuft om mennesket”(evnt. “læren om mennesket”). Når det latinske “societas” da betyr samfunn, kan vi egentlig forstå det helhetlig som “den samfunnsmessige læren om samfunnet” om vi skulle ha lyst til det.

Kort sagt går det hele ut på utøvelse av livsfjern skolastikk og ordgyteri, å føre idiotiske samtaler seg i mellom om mikroskopiske detaljer, debatter som ikke har det minste krav på interesse fra allmennheten og som ikke på noen måte kan bidra verken til menneskelig frigjøring eller til en dypere forståelse av menneskets lodd.

Det hele er egentlig fabelaktige greier. Jeg er nå i ekstatisk modus etter å ha degradert meg selv – i radig hastighet – over de siste ukene fra taper til kasteløs i det sosiale samspillet i Trondheims studenttilværelse grunnet uhorvelige antall ord som skulle settes sammen i korrekte sammenhenger og leveres på et kontor snarest mulig(helst før man hadde lest oppgaveteksten ferdig).

Når innleveringene er over neste uke snakker vi søren klype meg blodhevn for mine sosiale tap.

Teller det forresten å helle i seg en flaske Tequila på rekordtid og dernest gjøre på seg verbalt en hel kveld?

“Det er ikke nok å ha begreper å tenke med. Man må også ha noe å tenke på.”
– Harald Eidheim –

Ærede skeptikere:

Publisert
Skribent
marte

For å ta det første først. En ubeskrivelig stor takk til deg Thomas, for å poste det smekreste bildet du kunne finne på harddisken – det skal uten tvil gjengjeldes en vakker dag! :)

Ja. Navnet er Marte. Masse grått inni, Thomas? Hm. Nuja, jeg får vel ta i mot det som kommer fra din kant inntil videre… (It’s OOON now, bii…hulebetennelse) :-O

Ellers er det vel på sin plass å innta en noe ydmyk rolle som sistemann i flokken her, og innvie eventuelle ukjente og uvitende i min nåværende posisjon i universet? Jeg er som de fleste sikkert har skjønt allerede ganske så jevngammel med bloggens høvding og er for tiden bosatt i Trondheim grunnet sosialantropologistudier på NTNU..

Ellers er det vel ikke stort annet å si i denne første omgang enn at jeg er takknemlig for å ha et sted å rable ned mine skriblerier og at jeg skal gjøre et så godt forsøk som mulig på å være noenlunde effektiv her også.
I likhet med skolearbeidet, that is.

Så får dere heller holde ut til jeg har blitt varm i trøya.

Ha en strålende dag! :)

Delt

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skulle ønske at dette var 1990 eller om jeg er glad for at det er 2007. Mobiltelefonen min vil ikke lade (ja – nå igjen), og jeg er sosialt handikappa. Heldigvis kan jeg bruke Internett som sanseforlenger ut mot den store verden. Akkurat nå hadde jeg vært enda mer aleine uten ei sånn protese.

Mens vi er inne på Internett, syns jeg det er litt stas å snakke litt om egen blogg også. Både Iversen og Storrusten har hundsa meg og trua med varige nedsettende blikk fordi bloggen min ikke holder hva den lover. “Det er ikke bare Thomas som skriver på Bare Thomas,” klager de, og så ser de på hverandre og ler mens de rister på hodet over hvor teit jeg er. Etter at Just har skrevet hver søndag siden i sommer en gang har Joddo meldt seg frivillig til å bidra med sporadiske matematiske synsinger om besøksstatistikk. I mitt stille sinn håper jeg at Kristin og Espen blir like forferda som jeg blei fornøyd med at jeg nå har klart å overtale min gode venninne Marte til å love meg å skrive noen poster her.

Marte er en kvinne med dreads utenpå og masse grått inni. Hun kan se sammenhenger der andre bare ser tilfeldigheter, og er en satan på å bake kake. Jeg ble kjent med Marte mellom ballett- og modernetimene på videregående, der vi sto i hver vår tutu og røyka på trappa utafor treningssenteret. En av Martes sterke sider er at hun kan gå sin egen vei, men den sterkeste er at hun kan overbevise deg om at det var en bra vei å gå. Og hun skal skrive hos meg.

Altså, den røde tråden her er at at ting er delt, jeg har delte meninger om 2007/1990, og bloggen er delt med gjestebloggere. Det skjønte dere. Marte ser for øvrig ut sånn som på bildet under. Gled dere!

Marte er en rev på å sitte i sofaen