Min slåsskjempe Ole…

…er en god venn å ha. I Frognerparken i dag løp det to stykker over grillen vår, på en med vilje-måte. Etterpå viste han ene oss rumpa si.

Min venn Ole la fra seg den halvspiste burgeren sin. Jeg la fra meg iPoden. Da var alt klart for å få ut mye oppbygd aggresjon.

Etter en lang jakt og et hardt oppgjør kunne vi returnere til selskapet med en ny grill og kalde øl, spandert av hva som viste seg å være et par snørrunger på 16 som hadde vunnet et veddemål. (Også jeg som aldri hadde slåss før.)

Glupinger kildesorterer smør

Linn sier at vi skal redde verden med å kildesortere det vi kaster. Det er ikke så greit i Oslo for tida, men det kommer til å bli bedre. (Sannelig på tide.)

Det går an å kildesortere mange forskjellige typer avfall hjemme hos folk, uansett hvor man bor, men ordningene er forskjellige fra kommune til kommune. Jeg skjønner godt folk som ikke gidder reise til Brobekk for å kaste plastemballasje, og jeg gjør det ærlig talt heller ikke sjøl. (For å finne ut hvordan det funker nettopp der du bor, kan du bruke Kildesorteringsguiden.)

I mellomtida, mens vi venter på det nye systemet, må vi være flinke til å bruke de ordningene vi har. Den tomme dopapirrullen skal ikke kastes i samme pose som isopor og påleggsemballasje. Selv småunger veit det. Kast papirsøppel for seg. Kildesorter.

Moderne smørpakker går det an å ta fra hverandre for å skille det som er papir og det som er plastikk, men jeg får det for pokker ikke til. Jeg har kommet fram til at det er en intelligensprøve av verste sort, og at du er kvalifisert til medlemskap i Mensa hvis du klarer det på første forsøk. Kan noen lære meg hvordan? Jeg trenger det med sølvskje, altså. Bildeserie, noen?

Hvilken tur går du?

Cirque du Soleil maler et vakkert bilde på øret mens jeg nærmer meg T-banestasjonen igjen. Bilene vil ikke kjøre på meg. Ingen skumper borti meg når de går forbi. Sola har nok en gang skremt bort vinteren, det er tørt der nede og blått der oppe, og jeg rekker akkurat banen uten å måtte vente.

Cirque du Soleil forteller meg hvor vakkert det livet jeg ikke har er, mens jeg velger bort sosialt samvær og tusler tilbake til ensomheten. Jeg har ikke baller til å gjøre meg sjøl vondt, og når jeg krysser veien på stadig mer utfordrende måter for å gjøre det lett for andre, går det som regel greit. Forrige gang jeg kjente hudkontakt er så lenge siden at jeg gjør alt for å gå på noen, men folk er jævlig smidige og smetter unna. Sola har endelig kommet fram igjen, og nå er jeg den eneste som fryser. Mon tro hvor vondt det hadde gjort å legge seg på t-banesporet. Jeg løper for å kaste meg ut foran, men rekker ikke fram før banen kjører opp og det er for seint.

Cirque du Soleil synger fint, men de høres på en måte litt klagende ut. Skjønner du? Jeg har mye å tenke på, takker pent farvel og går rolig mot t-banestasjonen. Når jeg kan gå aleine midt i veien, tenker jeg at jeg er akkurat som cowboyene i gamle, stilige filmer. Det er ingen som kan gå på meg midt i veien, for alle andre går på fortauet. Sola varmer meg i bakhodet, jeg ser opp og det er sånn himmel det pleier å være når man er på stranda og spiller volleyball. Asfalten er nybørsta og ren og det holder på å bli sommer. De siste meterne spurter jeg mot vognene, og slipper å vente et kvarter.

Malplassert julenisse

Når du ser julenissen kysse henne skjønner du ingenting. Hvorfor vil julenissen kysse henne? Han hører jo ikke hjemme her, dette henger da ikke på greip? Julenissen hører hjemme på Nordpolen, og her er det ikke Nordpolen, her er det vi som bor og ikke julenisser. Det er jo ikke jul engang.

Så skjønner du at det ikke er julenissen. Det er bare et helt vanlig menneske – en tulling som ser rar ut og står der og kysser henne.

Misund – Jeg er Thomas Misund Hansen

Misund er mitt navn!

Thomas Misund Hansen

Jeg heter Thomas Misund Hansen, og akkurat nå tar jeg kontroll over navnet mitt i søkemotorene. I alle fall mellomnavnet.

Resten av denne posten kommer til å handle om forfatteren (Thomas Misund Hansen). Hvis du ikke leter etter stoff om Thomas, men heller om selve etternavnet Misund, kan du kanskje prøve Wikipedias artikkel om øya der navnet kommer fra?

Det er flere steder du kan leite for å finne mer om denne Misund. I skrivende stund presenteres en guide for potensielle stalkere i tabbeboksen oppe til høyre. Det går også an å se hva andre sier om meg på siden som heter Om Thomas.

Jeg har en tverrfaglig utdanning med vekt på samfunnsøkonomi, statsvitenskap, psykologi og juss, med støttefag innen blant annet informatikk og teatervitenskap. I øyeblikket (sjekk datostemplinga på posten!) jobber jeg med nettsidene til Retursamarbeidet LOOP, driver firmaet Misund Hansen Underholdning og planlegger et halvt år om gangen. Jeg er 23 år gammel, og bare ung én gang. Du finner CV’en min på nettet, hvis du virkelig er formelt interessert.

En av mine beste sider er at jeg er veldig allsidig. Jeg kan litt av alt, jeg liker litt av alt, jeg driver med litt av alt, jeg har bodd i fem forskjellige byer og kommer godt overens både med nerder, dansere og bartendere. Ulempen med denne allsidigheten er sjølsagt at det ikke er noenting jeg er best til – men jeg sliter ikke med mindreverdighetskomplekser av den grunn. Styrken ligger i at jeg i all beskjedenhet er sabla god til å kunne se ting fra forskjellige sider.

Dere andre Misunder kan drive med data og male så mye dere vil – i søkemotorene er det jeg som er Misund.

Så nært, men akk så fjernt

Jeg trodde ikke det skulle skje, men jeg klarte ikke la være. Mye av meg ville ikke såre deg. Mye av meg ville ikke såre meg sjøl. Så jeg holdt igjen… men jeg klarte ikke la være.

Det gikk ikke så gærent, men du la merke til at jeg holdt igjen. Det gikk ganske så bra, men du hadde lagt merke til at jeg hadde holdt igjen. Jeg klarte ikke la være, så jeg lot ikke være i det hele tatt til slutt. Jeg slapp meg løs igjen. Jeg dreit i at jeg kunne bli såra igjen. Men du hadde lagt merke til at jeg hadde holdt igjen, og ikke at jeg ikke klarte å la være.

Brent barn skyr ilden. Brent kjærlighet avler ikke mer. Faen.

Slik ødelegger man for seg sjøl. Slik provoserer man fram at det stikker når man ser ukjente mennesker holde hverandre i hendene. Slik forblir man aleine. Veldig aleine.