Guten tag,

(For det første: Neida, du trenger ikke være eller kunne tysk for å le av denne!)

herzlichen Dank fuer Ihre Bestellung mit der Auftragsnummer TM-11000508
Bitte verweisen Sie bei jedem Kontakt auf diese Auftragsnummer.

Sie haben sich soeben als Online-Kunde bei Trekking Mahlzeiten registriert oder als bereits bei uns registrierter Kunde bestellt.
Somit können Sie sich bequem bei uns einloggen, ohne erneut Ihre Adressdaten eingeben zu müssen.

Ihr Benutzername beim Login lautet:
*********@hemmeligadresse.com
Ihr Passwort lautet:
*********

Sie haben die Zahlung per Kreditkarte angegeben. Wir uebergeben Ihre(n) Artikel am Tage des Zahlungseingangs durch das Kreditkartenunternehmen an unsere Logistik und benachrichtigen Sie darueber zeitgleich per E-Mail!

Ihre Bestellung:

Artikelname: Cheeseburger in der Dose
Artikelnummer: TMDE-60120003
Anzahl: 6

Preis: 23,70 EUR inkl. MwSt.

———————–

Versandkosten: 6,00 EUR inkl. MwSt.
Zahlungsart: Kreditkarte online

Rechnungs-Endbetrag / Zahl-Betrag inkl. MwSt. und Versandkosten:

29,70 EUR

Enthaltene MwSt. 19% = 0,96 EUR
Enthaltene MwSt. 7% = 1,55 EUR

(…)

Vielen Dank fuer Ihre Bestellung!

(…)

Mit freundlichen Gruessen,

Katadyn Deutschland GmbH
Trekking-Mahlzeiten
Nordendstr. 76
64546 Mörfelden-Walldorf
Germany

Tel +49 6105 456789
Fax +49 6105 45877

info@trekking-mahlzeiten.de

Kanskje, etter at hun er borte

Denne posten var mitt bidrag til kategorien dagbok/personlig i Bloggidol 2008. Den gjorde det ikke spesielt godt, men fikk en tre-poenger blant juryavgjørelsene.

Jeg er omringa av natt, og jeg er aleine. Det er annerledes om natta, folk kjaser ikke like mye, de sover, og jeg kan tenke. Hvis jeg vil.

Ordene hans var mykt duskregn tidlig om morgenen. Kanskje han vil komme tilbake og elske meg igjen. Etter at hun er borte, kanskje han vil ha meg igjen, men sannsynligvis ikke. Jeg savner ham mer enn jeg burde, mer enn jeg trodde jeg kunne.

Jeg husker både fint og fælt. Smilet hans, tårene hans er en del av meg. Det kjennes som om man røyker inne, jeg merker KOLSen komme snikende. Lungene virker ikke, jeg kveles av mitt egetproduserte slim og lufta er tung. Det kjennes som om livet slipper taket.

Dagene og nettene er ikke dager og netter lenger. De bare passerer forbi, og jeg lever livet mitt en dag av gangen. Hva mer kan jeg se? Hva kan jeg gjøre? Sitte, vente, håpe. Natta er dyna mi, den pakker seg rundt meg. Jeg burde grått. Jeg er så kald, jeg er helt for meg sjøl. Jeg er omringa av natt, og jeg er aleine. Enn så lenge.

Kanskje han vil elske meg igjen. Etter at hun er borte.

Thomas – en åpen bok

Jeg har visst begynt å møte bloggere. I går traff jeg Virrvarr, og hun kunne fortelle meg at jeg var forelska. Etterpå plukka jeg opp min hittil største barregning.

Hun så mer også. Det var tydelig at jeg var en sjølstendig person, men at det ikke nødvendigvis gjaldt kjærlighetslivet mitt. Noe ved meg tydet på at jeg hadde et komplisert kjærlighetsliv. Videre var jeg bare delvis bevisst på mitt eget potensiale, og jeg var ikke den dominante parten i et forhold.

Man kan se det på meg.

Død

Plantene mine har en tendens til å – hmmm… hva skal jeg si? – visne og dø. Litt seinere spretter de nye knopper. Akkurat nå er vi inne i en visne og dø-periode, og jeg tar det hardt.

For ikke lenge sida var dette fredslilja mi: Fredslilje på studenthybel

…og sånn ser den ut nå:

Andre plantevannere mener slike planter bærer dramaqueen-preg. Jeg tror jeg må si meg enig. Det store spørsmålet er hvorvidt den vil reise seg igjen denne gangen. Akk, den som bare var en plantekjenner. Jeg skjønner meg ikke på dem, jeg.

Kommentarfeltet er åpent for innspill og gode tips.