Sånn?:
På teppet #3
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves:
(jada, enda en uke uten besøk av støvsugeren.)
På teppet #2
Meta:
På teppet #1
På det første “På teppet” presenteres teppet (med noko attåt):
Spaghettimonsterets største bragd
Jeg skjønner ikke hvordan jenter kan være så deilige, men dere er det. Kan en judas blant dere avsløre hvor jeg kan kjøpe den shampooen som gjør at håret deres lukter så godt? Eller hva slags krem som kan gjøre huden deres så mooshy at jeg er redd for å ødelegge den når jeg tar på dere?
Dere har muskler som er faste og bløte å ta på. På en gang. Det er helt fantastisk. Trener dere utholdenhet eller styrke? Tøyer dere ut mye, er det det som er hemmeligheten? Jeg får ikke nok av å ta på lårene deres. Hvis jeg er en telefonselger, er rumpene deres dårlig argumenter: Jeg må gripe etter dem hele tiden.
Leppene deres er våte når dere kysser. Når dere lukker øynene og klemmer ekstra hardt er dere alt jeg tenker på.
For ikke å snakke om puppene deres. Nei, de er ikke for store. Nei, de er ikke for små. De er myke og bløte og herlige, de er faste og yppige, jeg er helt fortapt.
Som om alt det andre ikke er nok, er det et annet sted på kroppen deres også, som er trangt og mykt og vått og innbydende. Dere gjør livene våre verdt å leve.
Rom-com-gavanza
Klissefilmer er ikke så bra som klissefilmelskere skal ha det til. Det som kommer etterpå er derimot mye bedre, og er verdt et par-tre klissefilmer.
Superlørdag! :-D
PS: Hun var faktisk helt rå, Henrik.
Kristin, luremusen
Hvis man vil beholde henne, må man vente i tre dager før man ringer, sier Thomas.
“Møt meg på trappen foran Majorstuhuset,” hadde hun sagt. Taxisjåføren pekte og jeg tipset. Så sto jeg der og så etter syngende storhertuginner på 183 centimeter med blomst i håret. (183 centimeter er forresten høyere enn det høres ut som.) Pizzastedet jeg visste om lå selvsagt på den andre siden av byen, men vi fant frem etter litt klabb og babb. Hun var flink til å fylle ut pinlige stillheter. Det er jeg også, men jeg laget dem med vilje, for å se hva hun var laget av.
Hun var laget av ord. Jeg kjenner ikke slike jenter. Jeg kjenner jenter som er pene å se på, men som ikke eier evne til å snakke for seg. Det er en grunn til at jeg har blitt litt lei av dem. Hun var laget av auflauf og postmodernisme. Ord jeg ikke kan, men som jeg likte å høre om. Jeg vet ikke om det hun sa var fornuftig, men hun sa det på en svært innbydende måte. Dessuten hadde hun ikke sminket seg.
Hun likte å snakke, så jeg lot henne snakke. Når jeg åpnet munnen gjorde jeg stemmen min mer lik hennes, sørget for at jeg også hørtes innbydende ut. Jeg kan ikke spennende ord, men jeg vet hvordan jeg skal si dem. Det er ikke ordene som virker, men ordlyden. Liker jeg å tro, i hvert fall.
Hun var en leopard utkledd som en innekatt. Litt usikker i begynnelsen, men hun hintet mye og åpenbart. Etter hvert som jeg ikke avviste henne stakk hun rolig ut klørne, og før jeg visste ordet av det satt vi på den fine restauranten og utvekslet kroppsvæsker. Det ble ikke dessert.
Med klønete hender satte vi oss i taxien, med kyssepauser rotet vi oss opp til fjerde etasje, med ansiktet fylt av tvil ombestemte hun seg i siste liten. “De jeg bor sammen med er hjemme. Jeg kommer fra et møblert hjem, og dessuten skal jeg tidlig opp i morgen, generalforsamling langt vekk,” unnskyldte hun seg mens hun prøvde å komme seg på innsiden av døren samtidig som hun stengte veien for meg. Hun snakket fort, og jeg slapp ikke til. “Ring meg,” ba hun, og låste.
Jeg ante ikke hvor jeg var, men det var lett å finne en ny taxi. For en luremus! Hun vet å holde på interessen, i hvert fall. Jeg sov i bilen ved Uranienborg kirke. Tre dager meg i rumpa! Jeg tar ikke imot jenteråd fra en som er singel.
Lite sminke = lite tilfeldig sex?
For å unngå flyfiller har jeg en ny teori om at det lønner seg å oppsøke de jentene som har på seg minst sminke. Utfordringene til meg selv blir da altså å se etter brunkrem på jenter jeg møter, og å holde meg unna dem som tester positivt.
Samtidig har jeg en teori om at ved å gå etter jenter som ikke sminker seg, kommer jeg til å ende opp med jenter som heller ikke barberer seg tilstrekkelig. Dette er selvfølgelig bare teorier, og jeg bygger ikke disse fordommene på noen spesielle erfaringer som jeg kan komme på. (Heldigvis!) Jenter som ikke friserer seg ofte nok burde definitivt frisere seg oftere. Drømmedamen kan altså navigere med bedre med Venus enn med kajal.
For å oppsummere hypotesen: Jo mindre sminke hun har på seg, desto mindre sannsynlig er det at hun er ute etter et tilfeldig stikk. Og motsatt. Er jeg inne på noe her?
Etter Minneapolises erfaringer betyr dette at jeg antagelig kommer til å oppleve sterkere konkurranse i sjekkingen enn før. Det er en strek i regningen.