Samfunnsvitenskapelig ordkløyveri

På oppfordring fra Thomas skal jeg herved(i besittelse av et relativt aggressivt sinnsleie) forklare mannen og kvinnen i gata og på nettet hva dette “sosialantropologi-greiene” egentlig er.

For å sitere den kjente sosialantropologen Geir Thomas Hylland Eriksens faderlige opphav: “En sosiolog er en person som bruker en million kroner i året på å finne ut ting som alle andre vet fra før”.

Jeg føler her at det passer fint med en definisjon av ordet sosialantropologi. Etymologisk sett er sosialantropologi satt sammen av tre ord, hvorav de greske “anthropos” og “logos” betyr henholdsvis “menneske” og “fornuft” – antropologi betyr altså “fornuft om mennesket”(evnt. “læren om mennesket”). Når det latinske “societas” da betyr samfunn, kan vi egentlig forstå det helhetlig som “den samfunnsmessige læren om samfunnet” om vi skulle ha lyst til det.

Kort sagt går det hele ut på utøvelse av livsfjern skolastikk og ordgyteri, å føre idiotiske samtaler seg i mellom om mikroskopiske detaljer, debatter som ikke har det minste krav på interesse fra allmennheten og som ikke på noen måte kan bidra verken til menneskelig frigjøring eller til en dypere forståelse av menneskets lodd.

Det hele er egentlig fabelaktige greier. Jeg er nå i ekstatisk modus etter å ha degradert meg selv – i radig hastighet – over de siste ukene fra taper til kasteløs i det sosiale samspillet i Trondheims studenttilværelse grunnet uhorvelige antall ord som skulle settes sammen i korrekte sammenhenger og leveres på et kontor snarest mulig(helst før man hadde lest oppgaveteksten ferdig).

Når innleveringene er over neste uke snakker vi søren klype meg blodhevn for mine sosiale tap.

Teller det forresten å helle i seg en flaske Tequila på rekordtid og dernest gjøre på seg verbalt en hel kveld?

“Det er ikke nok å ha begreper å tenke med. Man må også ha noe å tenke på.”
– Harald Eidheim –

Sexfella

Nei, jeg vil ikke ha flyfiller lenger. Ender jeg opp med dem likevel? Ja.

Nå har jeg gått og siklet på henne ganske lenge, men holdt meg i skinnet, fordi jeg vil litt ut av den bruk-og-kast-følelsen man får etter å ha hoppet fra sexpartner til sexpartner med hyppig frekvens over lengre tid. Jeg har tatt henne med ut for å spise, men uten å invitere henne med hjem etterpå. Jeg har tatt henne med på byen, men uten å råkline på dansegulvet.

Så en dag er det hun som tar med seg meg hjem, og det virker som om vi har blitt godt kjent, vi har kyssa litt og alt er god stemning. En film blir til tre, hun koser seg i armkroken og vi tenner stearinlys, spiser varm kveldsmat og koser oss. Det magiske øyeblikket hvor klærne forsvinner er helt perfekt, og vi rocker skikkelig dansk bolle, med rød pølse på og hele sulamitten, det er fyrverkeri og jazz hands og jeg vet ikke hva. Vi koser på hverandre til vi sovner.

Tror jeg. Det som egentlig skjedde var at jeg sovnet, og det var jeg tydeligvis alene om. Klokka fire våkner jeg av at noen beveger seg, og brutalt ytrer “Jeg tror du må gå nå, jeg. Jeg skal på jobb i morgen.” Og siden har vi ikke sett hverandre.

Hva faen? Jeg nekter å tro at jeg plutselig både har blitt dårlig i sengen og i tillegg på kort tid har mistet all evne til å oppdage det selv. Kan noen jenter forklare meg hva som har skjedd her?

PS: For øvrig er jeg også fly forbannet over at jeg ikke er eneste gjesteblogger her lenger. Hvem er disse noksagtmenneskene “Marte” og “Joddo”? Er jeg ikke god nok for deg lenger, Thomas?

Ærede skeptikere:

For å ta det første først. En ubeskrivelig stor takk til deg Thomas, for å poste det smekreste bildet du kunne finne på harddisken – det skal uten tvil gjengjeldes en vakker dag! :)

Ja. Navnet er Marte. Masse grått inni, Thomas? Hm. Nuja, jeg får vel ta i mot det som kommer fra din kant inntil videre… (It’s OOON now, bii…hulebetennelse) :-O

Ellers er det vel på sin plass å innta en noe ydmyk rolle som sistemann i flokken her, og innvie eventuelle ukjente og uvitende i min nåværende posisjon i universet? Jeg er som de fleste sikkert har skjønt allerede ganske så jevngammel med bloggens høvding og er for tiden bosatt i Trondheim grunnet sosialantropologistudier på NTNU..

Ellers er det vel ikke stort annet å si i denne første omgang enn at jeg er takknemlig for å ha et sted å rable ned mine skriblerier og at jeg skal gjøre et så godt forsøk som mulig på å være noenlunde effektiv her også.
I likhet med skolearbeidet, that is.

Så får dere heller holde ut til jeg har blitt varm i trøya.

Ha en strålende dag! :)

Sikker sex

Herre min hatt, eller Thomas sin, for den saks skyld. Jeg trodde de tullet i White Men Can’t Jump. Så dum var jeg.

Det er et par uker siden sist jeg skrev her, og i løpet av den tiden har jeg kjørt mye bil. Blant annet har jeg kjørt for å teste ut utelivet i Oslo, og er veldig snurt etter at Thomas ikke ville ha meg sovende i senga hans, og ENDA mer snurt etter at han faktisk ikke ville treffe meg i det hele tatt. Men jeg kjørte både fram og tilbake, og jeg har også rukket innom både Langesund, Sandefjord og Strømstad.

Nå lurer du sikkert på hvordan jeg skal komme inn på det posten egentlig handler om, nemlig hva sikker sex er? Det er når du spenner fast sikkerhetsbeltet.

Besøkstall i vente?

Noen husker kanskje min besøksrapport fra rett etter sommeren, hvor jeg etterlyste en kyndig analytiker? Vel, det var til slutt en matematiker som meldte seg frivillig. Ta vel i mot Joddo! (og ja, forresten, ad de ekstremtoppene han nevner, det er snakk om innkommende lenker galore.) -Thomas

Jeg har analysert data for besøkstalla til thomas.hemmeligadresse.com og tvunget en funksjon til talla med såkalt minste kvadraters metode. Den grønne kurva er tilpasset fra de 30 første dagene, der jeg har såkalt vektet ned litt “ekstreme” dager som ikke passer med kurva. Den røde er basert på alle dagene, og også her har jeg vektet ned enkelte dager. Blant annet de to markante ekstremtoppene, som Thomas forøvrig kan forklare. På den vannrette aksen er tallene antall dager etter 5. august. Denne posten er skrevet 3. oktober, og vi ser kurvene fortsetter 30 dager etter datastrøm har stoppet, dvs 30 dager inn i fremtiden. Om modellen er god nok må alle dere nysgjerrige vente en måned på:)

Antall sidevisninger fra 6. august

Prospekt

22 år. Høy, mørk og sjarmerende. Glad i vin, gode samtaler og diskusjoner. Synger og leker. Uhøytidelig når det er mulig. Ordentlig når det kreves. Subtil og utagerende, samtidig. Glad i musikk, film, bøker, kulturliv. Ikke glad i å analysere noen av delene.

Flink til å overtale. Ikke alltid like flink til å la meg overtale. Reflektert, på kanten liberal og har lang erfaring med å blåse en lang marsj i andres fordømmelser. Går min egen vei, men går sjelden alene. Har det i kjeften, men følger også opp med resten av kroppen. Psykisk sterk, fysisk… trener jeg hver uke.

Holder til i Tønsberg. På vei til Oslo.

Lei av flyfiller. Søker drømmedame med glimt i øyet, høy toleranseevne og lav selvhøytidelighet. Er du søt, intelligent, nysgjerrig, varm, utadvendt, leken, velmenende, mentalt oppegående og interessert?

Der går grensen

Jobber vi sammen, sier du? Det er greit, du har jo tross alt pupper. Vi vet begge at du ikke er blant de aller beste i jobben, er det slik? Okei, det får gå, siden de puppene faktisk er av det meget tiltrekkende slaget.

Men var det sånn at jeg kanskje er en rollemodell for deg, og at jeg havner i et moralsk dilemma om hvorvidt jeg utnytter stillingen min til å forlede deg? Kanskje alle de andre på jobben får høre om hvordan det går bak ryggen min? Huff, da. Vi får lar tvilen komme deg til gode, da, du har jo en rumpe også. Ekskjæreste som ikke har kommet over deg ennå? Ja vel. Jeg kan tåle det. Ingenting er problemfritt.

Jaså, så du bor sammen med søsteren din? Joda, jeg er glad i familie, jeg, skjønner du. (Er hun mye eldre enn deg? Ikke? Hmmm.. Nei, jeg bare lurte.) Du er ikke ferdig med videregående!? Ånei, du er ferdig, ja, du bare tar allmennfaglig påbygning nå? Joda, du har sikkert fått deg litt arbeidserfaring i mellomtiden, da, det er jo alltids greit å ha i bagasjen. Hva, har du bare reist, altså? Hvor har du vært, da, jeg skulle også ønske at jeg kunne reise rundt i verden en stund. Kanskje ikke i flere år på foreldrene mine sin regning, men likevel. Det var nok en opplevelse ikke mange andre…

Barn i magen? Eh, ja, nå fikk jeg nettopp en SMS om at det brenner hjemme hos meg, så jeg må nesten forte meg av gårde for å, skalvise, passe på at *host* frimerkesamlingen min klarer seg.

En spennende jobbmulighet

Slik som det har kommet frem på denne siden tidligere, er jeg glad i å feste og ha det gøy. Kanskje har jeg av og til vært litt vilter når det kommer til jenter, men de siste ukene har jeg jobbet døgnet rundt. Dette har sine… øh… naturlige årsaker. Det har seg nemlig på den måten at det er ei jente… på jobben… som er søt… og sånn. Ja, dere skjønner tegninga.

Men det er ikke så greit. Tingen er at jeg er en slags rollemodell. Altså, jeg er ikke akkurat sjefen hennes, men det hender at hun har meg som teamleder… nærmere bestemt hender det et par dager i uka.

Så jeg lurer, da, vet dere. Er det feil av meg hvis jeg tar henne med hjem og viser henne frimerkesamlingen min? Hvor feil, i tilfelle?