Her havner alle postene jeg ikke har skrevet sjøl. Du kan abonnere på bare disse postene.
Siden Thomas bare vil at jeg skal skrive om jenter og sånn, må jeg dessverre skuffe denne uken. Det er ingen damehistorier å fortelle. Jeg er tom. Av og til tar jobben overtaket, og slik har det vært de siste dagene.
Derfor må dere nok klare dere uten fortellinger om pupper og rumper denne søndagen. Beklager, folkens!
En venn av meg disponerer et av sommerhusene i Årøysund all den tid Osloturistene ikke er på ferie. Dette var en hyggelig kveld (som var på vei til å bli en hyggelig morgen) for et par årstider siden, og badstuen holdt rundt femti grader (jeg orker ikke fullt kjør etter et par flasker vin, men halvt kjør er alltid deilig å slappe av i).
Hun kom først inn med klær på, men hun fikk til slutt låne et håndkle. BH-stroppene stakk opp over det, men hun var livredd for å miste det. Hun snakket ikke om noe annet enn puppene sine ganske lenge. Tenk om hun mistet håndkleet? Tenk om vi syntes at puppene hennes ikke var noe fine? Tenk om vi la merke til at de ikke var like store? Hun begynte rett og slett å bli litt irriterende.
-Vi bryr oss ikke noe særlig om vi ser puppene dine akkurat nå, sa jeg og tok av meg mitt eget håndkle for å understreke poenget. Og vi kommer ikke til å bli noe mer interessert i dem av at du fortsetter å pipe.
Det hjalp.
Litt senere, etter at vi hadde gått ut av badstuen og nachspielet hadde begynt å dabbe av, våknet interessen sakte men sikkert, men det er en annen historie.
Selv sluttet jeg å røyke da faren min ble rammet av hjerteinfarkt for mange år siden. Han klarte seg, men jeg skjønte alvoret, og klarte fint å slutte. (Det kan anbefales.)
Etter at jeg sluttet å røyke har livet mitt blitt mye bedre. Jeg hoster ikke, jeg lukter ikke askebeger og etter røykeloven slipper jeg også alle de andre som blåser meg ned uansett hvor jeg går. Men jeg er ikke fornøyd. (Omtrent som denne advokaten.)
Jeg forlanger herved at folk slutter å fise i nærheten av meg! Det samme gjelder overdreven bruk av parfyme. Slutt!
Det var ikke den første gangen hun lå i sengen min, men det var lenge siden sist nå. Kjæresten hennes var et annet sted, og jeg var i nærheten. Hun hadde savnet meg, og jeg hadde savnet henne. Vi så på hverandre og smilte. Dette var det bare vi to som visste om. Denne kvelden var det oss to mot verden. Vi visste begge to at verden kom til å vinne, men også at det var greit at vi tapte så lenge vi spilte på samme lag.
Hun trykket ansiktet ned mot madrassen og ga fra seg et halvkvalt stønn idet jeg tok litt ekstra hardt i, et slikt stønn som ikke er meningen skal komme, men som slipper ut før man skjønner at det er på vei, et nytelsens stønn som ga inntrykk av at jeg hadde trykket på de rette knappene. Rumpa hennes var like god som forrige gang og hver gang før, myk og fast på samme tid, og jeg var full av henne på fingrene.
-Jeg tror kanskje jeg har sikla på lakenet ditt, unnskyldte hun seg blygt, selv om vi begge visste at det ikke gjorde noenting. Hun snakker bredt, med a-endinger både her og der. Etterpå tok hun sakene sine og gikk, og jeg savnet henne igjen, slik hun savnet meg. Jeg lurer på hva hun egentlig gjør med den kjæresten.
I dag vil jeg gjerne fortelle et par ting om øreplugger og headsets. Dette er to av de verste oppfinnelsene noensinne, og oppfinneren burde vært skutt.
Ikke misforstå meg nå, jeg digger musikk. Musikk er en bra greie, akkurat som jenter og whiskey. Poenget er at det ikke gir noen mening å høre på musikk alene. Musikk skal være i rommet, mellom for eksempel deg selv og jentene og whiskeyen.
Headsets og øreplugger, derimot, er bare isolerende, og setter deg ut av stand til å kommunisere med folk rundt deg. Musikk er bra for deg, musikk for bare deg er på trynet. Punktum.
Nå skjønner jeg plutselig alt som har skjedd i disse jentefilmene.
Setting: Vi var en fire-fem gutter på vorspiel hos en venn, vi var på et avsidesliggende sted i nærheten av Tønsberg, vi var litt brisne, og vi skulle på privatfest. Fylleslag. Nå vel.
Hilserunden ble plutselig hyggelig. Det var ikke ment som en cheesy sjekkelinje (dette er i smug del 2 av Sonjas serie Dette er da en av de tingene som bare skjer på film, for one-linere går jo dårlig, det er et kjent faktum), men hun så helt oppriktig veldig kjent ut, og det datt ut av meg: -Har ikke jeg sett deg før? Øynene mine må ha spydd flammer i begjær. Hun het Belinda. Eller Melinda. Nå vel. Hun trodde hun hadde sett meg også, sa hun, men ingen av oss kunne finne ut hvor eller når. Nydelig jente, mulatt, kortvokst, frekk, lekent blikk. C-kopp. Hun smilte mye. Denne posten handler om Belinda fordi jeg ikke klarer å tenke på noe annet. Eller var det Melinda? Nå vel.
Vi satt på i en taxi som skulle til byen, og hoppet over den delen hvor man later som om man ikke har lyst på hverandre for å få den andre til å få mer lyst på en selv. 5 minutter å gå fra utestedene til der jeg bor. Å herregud, som jeg elsket den jenta. Jeg elsket henne på badet, jeg elsket henne i trappa og jeg elsket henne mens hun utsatte avtalene sine i telefonen morgenen etter. Hun ble til frokost. Hun ble til lunsj. Det var den beste lunsjen jeg har spist på lenge, for å si det sånn.
Dette er altså en flott jente. Vi tror kanskje at vi har noen felles kjente, men vi vet ikke hvem det kan være. Vi møttes på en fest hvor jeg ikke kjente så mange andre. Det er ingen link her, det bare kjennes sånn ut. Om jeg en gang skulle – pardon my french – inn i et langvarig forhold, ville dette vært et perfekt utgangspunkt. Hun har ikke vært bortpå noen jeg kjenner. Ikke motsatt heller. Vi kjenner hverandre ikke, men vi tror vi gjør det.
Men ingen numre er utvekslet – så jeg skjønner plutselig hva disse filmene handler om.
Du kan godt snakke. Du kan godt bruke pipestemmen din alt du orker, men tenk litt over hva du sier. Jeg er ikke interessert i å vite intime detaljer om hovedpersonens ekskjærester. Det er rett og slett ikke nødvendig.
Du kan godt danse. Du kan godt vrikke rumpa di alt du orker, men tenk litt over hvor du vrikker den. Jeg er ikke interessert i flesk og duppe som trenger seg på mellom meg og hovedpersonen. Det er rett og slett ikke høflig.
Du kan godt sjekke opp fyrer. Du kan godt flirte med trance-diggende pakistanere med begrensede sosiale antenner og manglende danseskills alt du orker, men tenk litt over hvem som skal jage dem vekk når du har luremusa dem ferdig. Jeg er ikke interessert i å måtte leke kjæresten din mens hovedpersonen ser på meg med skuffede øyne. Det er rett og slett ikke ansvarsfullt.
Du kan godt drikke. Du kan godt helle nedpå syntetiske daiquiries alt du orker, men tenk litt over hvem som skal ta vare på deg når du har drukket deg dårlig. Jeg er ikke interessert i at verken jeg eller hovedpersonen skal måtte slepe en halvdød kropp langsetter bakken en halv kilometer til taxiholdeplassen. Det er rett og slett ikke gjennomtenkt.
Verden hadde ofte vært mye enklere uten venninner på byen.
Og forresten: Senger som knirker er det verste jeg vet når familie sover i naborommet. Ikke til å bli værende i. Ikke ha en seng som knirker hvis du vil at jeg skal bli i den helt til frokost.
Bah. Jeg gleder meg skikkelig til å skrive!
Thomas er bare misunnelig, jeg har ikke så mye dametekke som han påstår. Det vil si, jeg har jo dametekke, men jeg bruker det ikke så mye som han legger opp til. Jeg er alt han skulle ønske at han var. Hvis han er spørsmålet, er ikke jeg annet enn et utrykk for svaret. Playa meg i rompa, forresten. Vi er en generasjon av menn opdratt av kvinner. Jeg lurer på om en annen kvinne virkelig er svaret vi trenger. Og hvem skal skyte meg om jeg og Thomas ikke deler samme oppfatning av romantikk?
En gang for ikke så lenge siden var Thomas og jeg på tur i en hoppbakke. Bakken var gammel og falleferdig, og gynget fram og tilbake hvis man beveget på seg. Om vintrene for lenge siden hoppet jeg konkurranser her, konkurranser arrangert av det lokale idrettslaget. Jeg kunne ikke hoppe på ski, og gikk på trynet hver eneste gang. Men jeg hoppet. Thomas hoppet ikke. Tilbake til nær fortid: Jeg og Thomas sto i hoppetårnet og snakket om fotball og jenter. Ingen av oss var spesielt interesserte i fotball.
-Ballen er rund, sa Thomas.
-Men enden er god, sa jeg. Bakenden, altså.