Annika Norlin (Säkert!) på scenen under Roskilde 2008. Foto: Thomas Misund Hansen

Oppvarmingen til Roskilde Festival 2008 er over, og selve festivalen er i gang. Flere store navn har spilt den første dagen; Teitur spiller søvndyssende akustisk, og er trivelig å høre på en stor scene, Lupe Fiasko leverer rim med mening bak, Gossip er energiske og dansbare selv om all energien virker litt tilgjort, og Radiohead er… vel de er Radiohead.

Likevel er det Säkert som har klart å fange oppmerksomheten min best i dag, på tross av at jeg aldri har hørt noe om dem før. Säkert er tilstede med hele seg. De leverer et stykke arbeid som ikke virker som arbeid i det hele tatt, og det kan merkes at de lever seg inn i tekstene de framfører. Säkert synger ikke en sang fordi de har øvd den inn, men fordi de har noe å fortelle. Det fenger, og det rykker i foten.

Noen vil kanskje si at de spiller indie-pop. Andre vil muligens prøve å klassifisere dem som svenske visepopsangere. Jeg mener at det ikke er noe poeng i å sette disse i en bås. Hør sjøl. Du vil ikke angre.

—

Festivallivet går sin gang. Kattevasken om morgenen har blitt rutine, det er kos å vente i kø sammen med tre andre mens man spleiser på et veiar-brett med Tuborg, bekjentskaper kommer og går.

Noen jeg bor i camp sammen med er febersyke, og reiser hjem i morgen. Jeg mener de hadde blitt friskere av å være syke ute i partyteltet hvor det er frisk luft, men de vil sjøl ligge inne i den trykkende solsteiklufta inne i teltet. Dem om det, deres festivalopplevelser må være deres eget valg.

Jeg irriterer meg fremdeles over en artikkel i Aftenposten fra forrige uke, skrevet av en journalist som ikke syntes det var noe ålreit at det mangla dopapir på Hove. Festivalstemning. Ta med eget dopapir. Hun minnet meg på dét, i alle fall. Møkkajournalist. Pakk godt humør neste gang, mens du er i gang.

Kanskje jeg skal prøve Hove til neste år. Som en oppvarming, liksom. Det virker som Roskilde Light.

Säkert sang noe i stad som jeg beit meg merke i. Du kan ikke savne noe du ikke har hatt, ble det sunget. Fra scenen og fra publikum, egentlig fra overalt. Og det er sant, og jeg savner deg. Du skulle vært her sammen med meg, vi skulle tatt vare på hverandre, det er fint her og solskinn og rødfarge og mye liv og store, store telt. Det hadde vært så fint å dele dette.

Casio Kids spiller elektronika som minner litt mer om 8-bits musikk enn de forrige jeg skrev om, Slagsmålklubben. Det er enda mer retro, det kjennes enda mer som å spille Super Nintendo, det er enda mer dansbart.

—

Akkurat nå har Coffin Camp dratt i gang en spontan danseparade i gatene. Vi har gjort unna C- og E-camp, og ver nå poå vei tilbake over serviceområdet på West for å komme tilbake til C.

Jeg sier ikke mer.

Roskilde Festival 2008 har satt i gang de første konsertene. Slagsmålklubben spiller old school elektronika med dataspillyder. Det er kjempekult live, spesielt når alle danser.

Mengden rundt warm-up-scenen Pavillion Junior på Roskilde Festival 2008 nådde utenfor teltet, og alle hoppa samtidig. Det var nok noe melankoli ute og gikk når de dro fram gamle melodier og gjorde dem nye, men størst var nok gleden av å kjenne igjen sangene.

Det er noe spesielt ved å stå og danse i et telt med mange tusen mennesker. Når alle putter hendene i været, gjør du det også, du kan ikke hjelpe for det, ingen er immune mot massesuggesjon. Hopp, hopp, hopp, hopp.

Slagsmålklubben havner på lista over band som skal høres mer på.

—

Mucho macho, Roskilde sentrum, bakgården bak bruktbokbutikken, hvor de har mer øl enn noen annen uteservering jeg har vært borti, og mange økologiske saftslag også – spesielt solbær, konsert midt i en sirkel av tre søte jenter som også danser, volleyball, kubb og frisbee i veien utafor campen – ultimate, faktisk. Det er ikke grønt overalt nå lenger, det har blitt gult noen steder, men det er ikke noe brunt å se. (Ja, vi snakker om gresset nå…)

Vi har planta blomster utafor teltet og fått det skikkelig koselig. Jeg har kjøpt dopapir og begynner å bli vant til den morgenlige kattevasken med våtservietter. Kaffekuer er verdens beste oppfinnelse, og det er mer enn godt å nyte morgenkaffen mens det kommer forbi ei vogn med søte, danske jordbær.

Dette er hva du får på Roskilde Festival 2008.

Ei venninne av meg jobber frivillig i en palestinsk flyktningleir, og liveblogger Vestbredden. (Klikk. Bla. Les. Del.) Bloggen er skrevet av to norske jenter på Vestbredden. Det meste av innholdet er på engelsk. Det meste av innholdet er også anbefalt lesning.

Bloggende norsk frivillig på Vestbredden. Foto: Marte Svanemyr

Jeg reiser til Roskilde om 18 timer og 40 minutter, og kommer til å liveblogge derfra. (Forvent likevel ikke oppdateringer flere ganger om dagen!) Jeg håper dere har forståelse for at det kan ta tid før jeg svarer på alle kommentarer… Den neste uka kommer jeg til å oppleve en hel måned. Jeg har gleda meg i et år, og håper det er oppholdsvær mens jeg setter opp teltet.

Roskilde 2007: Jeg har svømmeknappen, og storkoste meg. Foto: freddie boy

Ta deg to minutter til å reflektere over hvilken av disse to bloggene du burde bruke mest tid på.

Roskilde Festival 2007: Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt, men humøret overvinner været med festivalstemning. Foto: Lars Brønseth

Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt, men det er fantastisk likevel. Dette er kanskje en av de mestsigende kommentarene (props sif) jeg har fått på bloggen noensinne.

I går fortalte Onkel Etablert meg om den gangen han reiste på spontantur til Roskilde for mange år siden. «Jeg har en ledig billett,» sa en kompis. To timer seinere satt han på toget. Campingmessig var det visst helt forferdelig, men konsertmessig helt topp.

Vil du vite mer om festivalen? Les om Roskilde Festival på Wikipedia.

Jeg trodde jeg var snill i vinter, da jeg kjøpte en billett i gave. Da det blei klart at hun hadde lyst til å – eh… – nedtone våre interpersonlige relasjoner, spurte hun om jeg hadde lyst til å få den i retur. «Nei,» svarte jeg med en gang. «Det var en gave fra meg til deg.» Gaven traff visst ikke så godt som jeg trodde; Den betød nok mer for meg enn for henne. Nå har hun nemlig gitt den bort, med hennes ord fordi hun ikke var så interessert og gira på å dra. Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt.

Det er ikke bare mine billetter som havner på avveie. 300 festivalpass som skulle til frivillige er stjålet. Passene er imidlertid nummerert i serie, og hvis du kommer med helet pass, blir du avvist ved inngangen. Kjipern? Roskilde Festival blir aldri som man hadde tenkt. (Men ikke fortvil, det er ikke helt utsolgt ennå!)

Onkel Etablert tipsa meg om, kjørte meg til og pekte ut for meg et stort og billig telt fra Smart Club. Nå er jeg eier av et praktisk familietelt for fire personer, men to sovekabiner og ett oppholdsrom i midten med full ståhøyde. Det er til og med fargekoder på stenger og kanaler for rask og enkel montering. Også jeg som hadde tenkt å kjøpe telt på servicesenteret i år som i fjor. Nå må jeg bære boplassen min helt fra Norge. Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt.

Jeg ante ikke hva jeg gikk til verken i 2003, i 2004 eller i 2007. Jeg aner ikke hva jeg går til i år heller, men sif har rett: Det blir fantastisk uansett. Festivalinnstilling og gaffateip redder dagen. Sol? Regn? Storm? Pfft, som om vejret spiller noen rolle. Om du tuder over mudder, er du et ludder. Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt.

PS: Har du så mye festivalinnstilling at du har litt til overs? Da kan du donere den til disse enkelte av Hove-gjengerne, som visstnok er for slitne til å sette opp telt etter én time i kø, og har gruet seg til teltlivet i flere måneder. Djises!

Fire dager igjen.