Her havner alle “vanlige” poster. Ingen bildeposter, gjestebloggere eller annet fjas. Du kan abonnere på bare disse postene.
Når du ser julenissen kysse henne skjønner du ingenting. Hvorfor vil julenissen kysse henne? Han hører jo ikke hjemme her, dette henger da ikke på greip? Julenissen hører hjemme på Nordpolen, og her er det ikke Nordpolen, her er det vi som bor og ikke julenisser. Det er jo ikke jul engang.
Så skjønner du at det ikke er julenissen. Det er bare et helt vanlig menneske – en tulling som ser rar ut og står der og kysser henne.
Thomas Misund Hansen
Jeg heter Thomas Misund Hansen, og akkurat nå tar jeg kontroll over navnet mitt i søkemotorene. I alle fall mellomnavnet.
Resten av denne posten kommer til å handle om forfatteren (Thomas Misund Hansen). Hvis du ikke leter etter stoff om Thomas, men heller om selve etternavnet Misund, kan du kanskje prøve Wikipedias artikkel om øya der navnet kommer fra?
Det er flere steder du kan leite for å finne mer om denne Misund. I skrivende stund presenteres en guide for potensielle stalkere i tabbeboksen oppe til høyre. Det går også an å se hva andre sier om meg på siden som heter Om Thomas.
Jeg har en tverrfaglig utdanning med vekt på samfunnsøkonomi, statsvitenskap, psykologi og juss, med støttefag innen blant annet informatikk og teatervitenskap. I øyeblikket (sjekk datostemplinga på posten!) jobber jeg med nettsidene til Retursamarbeidet LOOP, driver firmaet Misund Hansen Underholdning og planlegger et halvt år om gangen. Jeg er 23 år gammel, og bare ung én gang. Du finner CV’en min på nettet, hvis du virkelig er formelt interessert.
En av mine beste sider er at jeg er veldig allsidig. Jeg kan litt av alt, jeg liker litt av alt, jeg driver med litt av alt, jeg har bodd i fem forskjellige byer og kommer godt overens både med nerder, dansere og bartendere. Ulempen med denne allsidigheten er sjølsagt at det ikke er noenting jeg er best til – men jeg sliter ikke med mindreverdighetskomplekser av den grunn. Styrken ligger i at jeg i all beskjedenhet er sabla god til å kunne se ting fra forskjellige sider.
Dere andre Misunder kan drive med data og male så mye dere vil – i søkemotorene er det jeg som er Misund.
Jeg trodde ikke det skulle skje, men jeg klarte ikke la være. Mye av meg ville ikke såre deg. Mye av meg ville ikke såre meg sjøl. Så jeg holdt igjen… men jeg klarte ikke la være.
Det gikk ikke så gærent, men du la merke til at jeg holdt igjen. Det gikk ganske så bra, men du hadde lagt merke til at jeg hadde holdt igjen. Jeg klarte ikke la være, så jeg lot ikke være i det hele tatt til slutt. Jeg slapp meg løs igjen. Jeg dreit i at jeg kunne bli såra igjen. Men du hadde lagt merke til at jeg hadde holdt igjen, og ikke at jeg ikke klarte å la være.
Brent barn skyr ilden. Brent kjærlighet avler ikke mer. Faen.
Slik ødelegger man for seg sjøl. Slik provoserer man fram at det stikker når man ser ukjente mennesker holde hverandre i hendene. Slik forblir man aleine. Veldig aleine.
Flaks at jeg sitter på løsninga. For hvem har vel ikke opplevd at tingene hoper seg opp, arbeidsoppgavene blir flere og flere, de forlatte prosjektene tenderer til å fylle skrivebordet og dekke over selvangivelsen som du snart må fylle ut, rett etter at du har satt opp regnskapet fra i forfjor og gjort ferdig det jobbprosjektet som tar så mye tid og gir så lite resultater? Seriøst, jeg sliter med det sjøl. Men jeg veit hva jeg kan gjøre med det. Alle kan klare det!
Vi snakker én-to-tre-løsning her, altså. Så enkelt at selv mor!
Det er ikke verre, altså.
Det er i all hovedsak 5 forskjellige måter å tjene penger på nett. Disse kan sjølsagt deles inn i undergrupper og struktureres på en tydeligere måte, men jeg generaliserer her for å forenkle. Bakgrunnen for denne posten er picxx sin kommentar om at det er like enkelt å tjene penger på blogging som det er å tjene penger på en annen nettside.
Uansett, her der dem, de fem måtene du kan tjene penger på nettet:
Jeg har ei nettside med trafikk, og du har noe stæsj du vil selge. Jeg smeller opp et stort, fint banner som folk kan klikke på (evt ei lenke som de aller fleste vil tro er redaksjonelt innhold), og du gir meg enten lite eller masse penger, avhengig mest av hvilken betalingsmodell man bruker.
Jeg har noe stæsj, og du kan kjøpe det. Jeg sender det i postordre, og det er ofte billigere enn å gå i butikken.
Jeg har en oversikt over alle frilansfotografene i Europa, og alle som kjøper bilder bruker databasen min. Derfor kan jeg anta at alle som har lyst til å lykkes som frilansfotografer har lyst til å stå i databasen min, så lyst, faktisk, at de er villige til å betale meg en pen sum for å stå der. Hver måned.
Donasjoner skiller seg fra sponsa publisering ved at du leverer varene uansett om du får penger for det eller ei. Følger du denne markedsmodellen, tar du til deg all risiko og er avhengig av at de du vil skal donere deg penger er geme folk som ikke bare syns du gjør en god jobb, men syns du gjør en så god jobb at de er villige til å betale for noe de ikke må betale for. Denne måten å tenke på har hittil ikke vært vanlig i Norge, men konseptet kan funke bra i en tipsmentalitet som er mulig å finne i en del andre land.
På dagjobben min holder jeg liv i noen nettsteder som driver og opplyser folk. Dette bringer jo ikke med seg noen inntekter i en vanlig markedsmodell, men jeg får likevel lønn. Hvorfor? Jo, noen ønsker at folk skal bli informert, derfor har vi blitt bevilga penger.
Vi planlegger å etablere blogg på jobben også, og det blir som picxx sier, akkurat like enkelt å tjene penger på det som på noe annen nettsidedrift.
Blant oss bloggere er det en del som prøver å tjene penger på det. Noen klarer det, andre har nettopp begynt å prøve, atter andre går på en smell og skjønner ingenting av hvorfor pengene ikke strømmer inn.
Det virker som om mange følger en enkel oppskrift:
Dette er jo for så vidt greit nok. Noen får det jo som sagt til.
Hos meg er det imidlertid ingen reklamebannere ennå, men hvem veit? Hvis noen ringer og tilbyr meg en rask tusing i måneden uten at jeg trenger å jobbe for den, sier jeg nok ikke nei.
Dans er stadig i vinden, all den tid det er fine programmer på TV og alle veit hvem Adil er. Dansenett er oppe og kjører igjen også, og nettstedet vil den første tida prioritere å få lesere fra Tønsberg.
Vil du skrive om dans? Jeg trenger folk som kan anmelde forestillinger, skrive om forskjellige dansestiler eller om hvor det går an å gå ut og danse. Til gjengjeld får du street cred, bildebyline og et avsnitt om deg sjøl. Jeg skal spandere en øl også!
Første skribent ut var ærverdige Kristin Storrusten, som anmeldte Singin’ in the Rain på Oslo Nye.
Jeg er helt sikker på at minst én av dere som leser dette er interessert. Så hva venter du på? Si fra til meg om at du vil være med på laget!
Ha! Du trodde du hadde gjemt deg godt, hva?
Jeg veit hva du heter, men jeg veit ikke hvem du er. Du står oppført i skattelistene for 2006, men inntekt, formue og hvor du studerer er alt som fins om navnet ditt på nettet. Telefonnummeret ditt står på lappen, men det er et skjult nummer. Du har gjemt deg godt.
Hva har du å skjule? Jeg må innrømme at det frister litt å stjele førsteplassen i Google ved søk på navnet ditt. Det hadde ikke vært noe vanskelig å dra en Tone Brødstuen, liksom. Ikke med en positiv vinkling på posten, heller. Den pokkers moralen, altså. Den setter stadig stoppere for meg.
Jeg fikk i alle fall rett, da. Du er ei jente.