Off record

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

De beste delene av en samtale er off record.

De nest beste delene er ikke uttalt. Som for eksempel når jeg har på meg sokkene hennes som jeg skamløst har stjålet fordi jeg ikke kan gi slipp (ja, jeg er sjuk i hodet og en stalker av dimensjoner, bli ferdig med det!), og jeg møter henne og finner ut ved en tilfeldighet at hun har på seg sokker som en gang var mine.

Men det er de beste delene som gjør at jeg smiler.

Det gjelder å sloss mot verden sammen, i stedet for å sloss mot verden aleine hver for seg. Ikke sant, Raude? Demonene forsvinner ikke av seg sjøl. D’e itjnå som kjem tå sæ’ sjøl.

Som man roper i skogen får man svar

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

«Gimme hope, Joanna!» ropte jeg.

Alt sammen er gjort. Jeg har sagt at jeg er en følelsesmessig jojo. Deilig å slutte dagen på toppen i stedet for på bunnen, som jeg gjorde i går. I dag har jeg klart å heve meg over ganske mye. Og nå skal jeg senke meg ned i den store, fluffy, gode dyna og drømme om noen som skal drømme om meg. Drømmeland er et fint sted. Byen er nesten myk i natt, ingen kan slå seg nå.

Jeg fikk akkurat det jeg ba om. God natt!

Gratulerer med dagen, May Irene

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

May Irene har bursdag i dag. Idét hun våkner opp, våkner hun opp til en armkrok som ikke er min.

May Irene har et vakkert sinn. Hun er verdens vakreste, både utapå og inni.

May Irene ligger i en armkrok som er noen andre sin, av den enkle grunn at jeg ikke tilbød min egen først.

Klokka på veggen har stoppa, den viser tretten minutter og femten sekunder på ni. Den har vist det lenge, og tida har stått stille enda lengre.

Varmeovnen har nettopp blitt vekka opp fra sommerdvalen. Termostaten viser 18 grader. Jeg skrur opp til 26, for jeg trenger varmen. Jeg har aldri vært så kald på tærne som nå.

Gratulerer med dagen.

Kattfesk

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Mandag var en merkedag. Hun spiste fisken denne gangen. Kanskje forskjellen var at det ikke var jeg som hadde kokt den. Kanskje forskjellen var at den ikke var kokt i det hele tatt. Det smakte sånn som kattfesk lukter.

Jepp, nå har jeg også smakt sushi.

Jeg også har spist sushi. Jeg også har spist sushi. Det betyr at jeg også er trendy. Det betyr at jeg passer inn med de andre barna som henger i storbyen, det betyr at jeg følger med, det betyr at jeg kan kle de nattsvarte klærne og det bekmørke håret, jeg har blitt trendy, det er like før jeg kjøper en mac, for jeg er så sinnsykt kul at det ryker av meg (ikke at jeg egentlig har råd, men faen heller, den ser jo så lekker ut), og jeg sto opp før klokka seks i dag morges for å gå på jobb, for jeg må ha penger baby, en haug med penger, cash til å kjøpe shiny ting som er minimalistisk utforma og er laga av børsta metall, for plastikk ser så gammeldags ut, og se på meg nå, utslitt før klokka er tre, men hippere enn en flodhest, jeg må vel snart ut og kjøpe en dobbel latte før jeg svimer av.

Jeg har blitt kul, og jeg er dødssøt fra før. Etter all sannsynlighet kommer jeg til å vasse i Lykkens Grotte så snart jeg kommer ned fra egotrippen, ser svart på verden og lar det gå ut over meg sjøl og omgivelsene mine.

Fine mandagen.

Brune fingre

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Plantene og jeg er ikke særlig gode venner, og derfor har jeg kjøpt meg ei idiotsikker plante som ikke skal kunne være mulig å drepe hvis man prøver. Jeg snakker om to pinner av lucky bamboo.

Men gjett hvilke to pinner som ønsker seg tilbake til butikken, som ikke trives på hybelen min og som står der og visner sjøl om jeg har kjøpt sprayflaske for å kunne simulere naturlig regn, sjøl om jeg har lagt innsats i å rydde fin plass til dem ved siden av fisketanken og på tross av at de får all kjærlighet jeg har igjen?

Jeg kan få hva som helst til å visne og dø, det er min superheltegenskap. Av og til skjønner jeg ikke helt hvorfor fingrene mine er så brune. I dag er jeg din monokromatiske venn.

Likevel nekter jeg å gi opp disse plantepinnene. De skal bli bra og fine og lysegrønne. Jeg er viljesterk som et esel. Det finnes en måte. Kanskje de rett og slett har fått for mye sollys? Det finnes en måte.

Lucky bamboo

Lucky bamboo: Jeg klarer ikke ta et skarpt bilde av dem på første forsøk, men jeg skal klare å gjøre dem lykkelige igjen.

Har du legitimasjon?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har innsett at jeg ser litt yngre ut når jeg har lenger og mer ustelt hår enn jeg pleier, og det plager meg i grunnen ikke å blenge fram ID.

Men hvor mange 17-åringer er det egentlig som tropper opp på butikken i studentbyen i joggebukse og plukker med seg matvarer (inkludert brunost, seterrømme og ørret), dopapir og tørrmoppekluter for en tusenlapp, og i tillegg tar med seg en sixpack?

Og hva i all verden er poenget med å finlese fødselsdatoen på førerkortet?

Buksa di

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Du blei med meg inn på rommet mitt og tok av deg alle klærne, tok av meg alle klærne og la deg tett inntil og holdt rundt meg, vi var i himmelen begge to, tenk så godt det var å kjenne at vi ikke var aleine, men hørte sammen med den andre, tenk så godt det var å vite at vi passa på hverandre, tenk så godt det var å elske med hele hjertet, tenk så myk og god en kropp kan bli, tenk at det beste i hele verden er å bare ligge inntil hverandre når man passer sammen og vokser sammen og blir til én, helt til morgenlyset såvidt trengte seg gjennom gardinene og du forlot meg mens jeg sov.

Du rakk å buste til håret mitt, sånn som den apa i den gamle reklamen, vøttø. Og du huska å legge igjen noe, sånn at vi blei nødt til å møtes igjen ved en seinere anledning.

Det var meninga å ringe, men i og med at jeg var tydeligvis var så snydens at jeg ikke kan huske episoden har jeg et problem: Jeg aner ikke hvem du er.

Hvem eier denne TDK-buksa i str 32″ 32″? Og hvor langt unna sannheten er denne rekonstruksjonen?

Buksa di

Æ e så glad i buksa di

Noen som klarer å finne den reklamefilmen, forresten? Åååh, hadde jeg bare visst hva det var reklame for…

I Oslos mørke smug og bakgater

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har fått noen treff via søkeordet massasje, og jeg tenkte jeg skulle se hva som havna over meg i søkemotorene. Plutselig og uten forvarsel befant jeg meg på et nettsted à la finn.no, bortsett fra at det ikke akkurat var eiendomsmarkedet jeg kunne lese annonser fra.

Det første som slo meg var at mens 73 kvinner tilbød eskortetjenester i Oslo, var det ingen menn. Er det sånn at det er mangel på tilbudssiden her, eller er det bare at etterspørselen ikke eksisterer fordi alle menn tilbyr gratis eksorte? Altså, hvis du er hyggelig og grei, tilbyr å spandere kino og en bedre middag… ja, la meg si det sånn at du ikke har noe å tape på å sende meg ei melding og spørre om jeg har lyst.

I dag har jeg altså lært meg hva som er «spansk», hva som er «fransk» og hva som er «gresk». I forlengelsen av dette har jeg også blitt litt skeptisk (Eller, altså, skeptisk og skeptisk, jeg vurderer nesten å ringe ei av dem og be henne forberede et treff) til de av vennene mine som samles til rollespillkvelder på regelmessig basis:

Ordbok: rollespill

Rollespill er en tjeneste som går ut på at kunden får sine innerste fantasier oppfyllt. Fantasien hver enkelt kunde har er veldig forskjellig fra person til person. De mest vanlige er lærerinne, skolepike, fengselsbetjent m.m. Annonsørene som har lagt seg under Rollespill, er behjelpelig med å oppfylle kundens fantasier og drømmer hva det enn måtte være, selv om annonsørene selfølgelig har sine begrensninger.
Det beste er å ringe litt i god til slik at annonsøren får god tid til å forberede treffet.

Oppdatering: Etter å ha møtt bekymring hos gode venner vil jeg gjerne presisere at det var vennene som driver med rollespill jeg vurderte å ringe, ikke eskortedamene.