http://www.youtube.com/watch?v=dBHhSVJ_S6A
Jappetijapp
Hvor kan jeg dele jappetijappet mitt til minst mulig sjenanse for andre?
Det er ikke på Facebook. De som kjenner meg godt, er sosialt forplikta til fra tid til annen å følge med på ting jeg skriver der. De som kjenner meg mindre godt, vil muligens skjule statusoppdateringene mine hvis jeg prater mye piss. Før folk går til det skrittet, ser jeg for meg at de rekker å bygge opp en god del irritasjon.
Jeg vil ikke dele jappetijappet mitt med Twitter, heller. For at Twitter skal ha noen verdi av betydning for meg, er jeg avhengig av en kritisk mengde følgere. Jeg vil ikke pådra meg avfølginger ved å fortelle om ingenting. I alle fall ikke uten å prøve å være morsom.
«Jeg har lest ei bok», kan du si til Internett, og ingen vil bry seg. Det vil bare være i veien – en liten dose støy i støyet. En omskrivning som tilfører verdi i stedet for å bare være i veien kan for eksempel være «Samboeren min har sluttet å klage på komposisjonen i bildene jeg tar etter at jeg leste “Digital fotografi i prakis” – knall bok! http://tinyurl.com/6cj8pwx»
Men det er ikke alltid jeg har lyst til å gjøre denne omskrivningen. Av og til er jeg bare opptatt av meg sjøl. Hvor kan jeg da gjøre av pjattet mitt?
Jeg tviler på at det finnes et universelt svar på dette. Noen vil synes det passer seg å si «jeg har lest ei bok» på Twitter, andre vil predikere at «1-åringen har sovet i hele natt» på Facebook uten å tenke noe mer over saken. For den saks skyld, på en dårlig dag vil jeg sikkert gjøre det samme sjøl.
Men min hovedsøppeldynge for jappetijapp er for tida her på bloggen. Dette er mitt nettsted, og det har ikke noen annen rød tråd enn meg. Dette er min narsissistiske høyborg, og for å lese her skal du være litt spesielt interessert.
Alternativet – å skrive dagbok – har jeg aldri prøvd. Jeg tviler på at en dagbok kunne gitt meg hva jeg får ut av bloggen. Dessuten er ikke papir så raskt søkbart.
Derfor, uten mer om og men, har jeg her gleden av å presentere noen ord som ikke er godt for noe annet enn å sortere tankene mine. Så slipper du å lese dem i en statusoppdatering på Facebook.
Første søttendemaidag
Har forlengst ryddet kalenderen denne formiddagen, og har nå lest blogger fra sofaen et par timers tid. Det gjør vondt i kroppen etter mandagens festligheter. Jeg har rava rundt med spritflaska og glemt at jeg er et null.
Vurderer å løpe en tur for å bli kvitt litt slaggstoffer, selv om kneet ikke liker sånt. Samboeren min lager de beste matmuffinsene. Lurer på om jeg klarer å lure henne til å massere meg.
Jeg har lyst til å dra på Frank Znort-konsert snart. Håper jeg rekker det på søndag.
Nå har jeg brukt lengre tid på å vurdere å trene enn jeg ville brukt på å trene. Lurer på om jeg skal ta det som et hint, og hva det i tilfelle er et hint om.
Automatisk support
Hello,
Thanks for your message.
[autogenerated generic reply]
If you continue to experience difficulties, please respond to this message and we will be happy to help you.
Sincerely,
Google Enterprise Support
Men dette har jeg jo alt klart å google fram…
Hello,
Thanks for your rocket fast automated reply. Although this does not really solve my issue, it would probably solve the issue described in the list of issues that I had to choose from in order to send my original request. Sadly, the closest option I could find did not quite match my problem.
Please have a human being read my issue description and get back to me.
—
Med vennlig hilsen
Thomas Misund
Trøtt og sliten?
Når man opptrer i i en lovgivende forsamling, må man passe på hva man sier. For eksempel vil det være uhøflig å anklage noen for å være full. I England bruker man visstnok heller eufemismen «tired and emotional».
Bananer gjør deg trøtt og sliten. Foto: Jason Gulledge (CC BY)
På jakt etter en god norsk oversettelse prøvde jeg å leite etter frasen «trøtt og sliten». Den første siden med treff i min favorittsøkemotor er preget av treff hvor folk sliter såpass med at de er trøtte og slitne, at de lurer på om de er syke. (Jakten førte for øvrig ikke fram – er det noen som har en god oversettelse?)
Banan mot trøtthet?
På en god side 2 kom jeg derimot over en noe uheldig Camilla Pihl, som anbefaler en hudkrem hvis du er trøtt og sliten. Selv ville jeg nok gått for en banan.
Da hadde jeg nok gjort meg selv en bjørnetjeneste, for bananer skal visstnok hjelpe deg å få sove. Jeg skulle med andre ord ha fått med meg dette før jeg prøvde å legge meg i natt, da jeg verken har vært trøtt eller sliten. Ikke før nå, i alle fall.
Huskeliste
Er du trøtt og sliten, og det ikke skyldes sykdom, husk:
- Mat til frokost
- Banan til kvelds’
Torturredskap for fotpleie
Helt siden jeg akkurat hadde møtt Prinsessen, og tapte solid i kampen mot badet hennes, har jeg lurt på om jeg hittil i livet har gått rundt med et helt feil inntrykk av hva man oppbevarer på baderommet. Siden det har gått et par år, syntes jeg i dag at jeg kunne teste hypotesen min uten at det ville være for mistenkelig.
Mange har visst ei «fotfil». Foto: Jason Hickey (CC BY)
Thomas: Du Prinsesse, har ikke du et sånt torturredskap for fotpleie liggende?
Prinsessen: Jo, det skal være i dusjen et sted.
Thomas: I dusjen?
Prinsessen: Mhm.
Hun skjønte akkurat hva jeg mente.
Hadde jeg hatt hatt
Politiken bryter Creative Commons-lisensene
Politiken trykker Creative Commons-bilder uten å kreditere fotografen, og uten å henvise til hvilken lisens som gjelder. Begge deler kreves av alle de 6 Creative Commons-lisensene.
Politiken oppgir Creative Commons som fotograf. Faksimile: Politiken 23. januar
Forrige helg fikk jeg lese søndagsutgaven av Politiken (takk, Lea). I vitenskapsdelen har Michael Rothenburg (omtalt som en av Danmarks mest respekterte miljøjournalister) skrevet en interessant artikkel om et dansk forskningsprosjekt som vil redusere CO2-utslipp.
– Helt forkert
I papirutgaven er det vedlagt et illustrasjonsbilde til denne artikkelen, kreditert til Creative Commons. Også flere steder i avisen er fotografen oppgitt til å være Creative Commons.
«Det er helt forkert kreditering», fastslår Christian Villum, som er prosjektleder for Creative Commons Danmark. «Den korrekte måde er at angive ophavsrettighedshavers (fotografs) navn samt angive den licens, som billedet er tilgængelig under.»
Klart brudd på lisensen
Politiken har heller ikke oppgitt hvilken lisens bildet er frigitt under. Creative Commons er nemlig ikke en lisens, men en organisasjon, som har laget 6 forskjellige lisenser.
Opphavsmenn og -kvinner kan merke verket sitt med en av lisensene, og dermed tillate at andre kan dele dem — på visse vilkår.
«Dette tilfælde er et klart brud på licensen, og bruddet kan muligvis gøres til genstand for fremsættelse af krav om kompensation», fortsetter Villum. Noen av Creative Commons-lisensene tillater ikke kommersiell bruk i det hele tatt. «Men uanset er det et brud fordi fotografierne ikke krediteres skaberen (hvilket er obligatorisk for alle CC licenser).»
– Feilkrediteringer er skadelig for lisensene
Om fotografen vil ha betalt for overtrampet, må han imidlertid ta kontakt med Politiken selv. Creative Commons kan ikke forsvare rettighetene til rettighetshavere de ikke vet hvem er.
Pernille Mac Dalland, redaksjonssekretær hos Politiken, presiserer at Politiken ikke ønsker å krenke noens opphavsrett: «Vi tilstræber altid at kreditere korrekt, og hvis vi ikke har oplyst en fotografs navn, hvor vi kunne, er der klart tale om en fejl, som vi selvfølgelig beklager.»
Norske aviser har også trådt feil
Også norske aviser bruker Creative Commons-bilder, og har gjort det en stund.
«I starten var det masse feilkreditering i norske aviser», sier Gisle Hannemyr, prosjektleder for Creative Commons Norge. «Vi har snakket med dem og de fleste har endret praksis nå, men i aviser kommer det stadig nye folk på desken som må lære seg hvordan det henger sammen. I Aftenposten er det sendt ut et internt skriv om hvordan man skal attribuere Creative Commons-bilder.»
Politiken krenker fotografens ideelle rettigheter ved å unnlate å navngi henne. Faksimile: Politiken 23. januar
Det er ikke bare den aktuelle rettighetshaveren som kan ta skade av feilkreditering, mener han.
«Feilkrediteringer er skadelig for lisensene fordi attribusjon er et av incentivene for å benytte seg av dem. Folk vil oppleve at lisensene ikke holder det de lover hvis store aviser lar være å kreditere rettighetshaveren.»
Slik skal det gjøres
Hannemyr er tydelig på at det ikke er vanskelig å finne informasjon om hvordan man kan gjøre ting riktig:
«På nettsidene til Creative Commons finnes informasjon om hvordan man skal attribuere verk. Creative Commons er ikke et bildebyrå!»
– Alle licenser kræver, at man nævner navnet.
Wikimedia Commons gir også en oversikt over hvordan man skal kreditere frigitte bilder. Her kan du finne minimumskrediteringslinjer, som kan passe fint i aviser. Selv har jeg også skrevet en veiledning til riktig kreditering med fokus på blogger.
Faktisk har Politiken også publisert en introduksjon til Creative Commons. I februar trykket avisen følgende:
«Vælger du at udgive din sang eller dit billede med en Creative Commons-licens, så fraskriver du dig nogle af rettighederne og tillader for eksempel privatpersoner at bruge værket, uden at de først skal spørge om lov, blot de nævner, at det er dit billede eller din sang.»
Og i faktaboksen:
«Alle licenser kræver, at man nævner navnet [på skaberen].»
Så får vi håpe at Politikens ansatte på desken rekker å lese utgaven fra februar en gang til, mens de samtidig kommer seg over sjokket av å miste sjefredaktøren sin.