Jeg hadde rent glemt hvor tungt det var. En gang for lenge siden var jeg i verdensklasse. Jeg kan si det nå, uten å være redd for janteloven lenger. En gang var det få som var flinkere.
Nå liggesitter jeg her og er sliten – jeg klarer ikke en gang å løfte ei flaske til munnen, så støl er jeg. Etter bare to korte dager med trening. Det er noe med kombinasjonen av å gripe og å løfte samtidig som blir helt umulig. Heia sugerør.
I slutten av september skal jeg opptre igjen. Om ikke i verdensklasse denne gangen, skal det i alle fall bli mer enn gjennomsnittlig OK. Fullsatte tribuner, våte seter og kanskje til og med litt blitzregn. Skal bli bra. Dessuten skal det gå an å leve litt ved siden av arrangementet denne gangen.
Dette er min slagplan for hvordan jeg skal oppnå det perfekte liv. En ugjennomtenkt (men likevel forbaska god) slagplan som er åpen for store forandringer underveis.
Episode 1: I tjueåra skal jeg velte meg i kvinnfolk og sprit halve døgnet, suge til meg nyttig kunnskap halve døgnet og sove halve døgnet. På denne måten skal jeg legge et grunnlag for det jeg seinere skal kalle “livserfaring”, og samtidig legge et grunnlag for det jeg seinere skal kalle “faglig dyktighet”.
Jeg velter meg i livserfaring.
Episode 2: Så, i tredveåra (eller aller helst litt før), skal jeg etablere meg. Blant alle kvinnfolka fra episode 1 skal det være ett og bare ett som skiller seg ut og lyser opp veien foran meg, mens alle de andre skal sitte hulkende igjen og lure på hvorfor jeg forsvant så fort og plutselig ut av livene deres. Jeg sikrer meg et hus med kort vei til skjærgården, kort vei til fjellet og kort vei til storbyen, og får meg en midlertidig drømmejobb på grunnlag av faglig dyktighet. Før jeg veit ordet av det slår et av hobbyprosjektene mine endelig gjennom og jeg er sjef i en mellomstor bedrift på en-to-tre, og så popper det ut en unge av drømmedama som plutselig er så stor at h*n kan føre en intellektuell samtale.
Episode 3: I førtiåra (eller aller helst litt før) er det er hardt arbeid å sitte på toppen, kan jeg fortelle, men jeg fikser det fordi jeg har en så utrolig fin familie som jeg har det gøy med på fritida, når jeg ikke jobber, når vi er ute og padler jorda rundt på ski mens vi røyker vannpipe, hopper i strikk og rir på løver, og det er store motorer og masse tyngdekraft og vi er dynamiske personligheter og realiserer oss sjøl.
Episode 4: I femtiåra (eller aller helst litt før) kan jeg bosse folk rundt. Nå er det ikke like hardt arbeid lenger, og jeg kan bruke enda mer tid sammen med familien, som nå er ensbetydende med drømmekona fordi arvtagerne har forlatt redet for lenge siden. Vi feirer gullplatinadiamantbryllup og har etterhvert blitt grådig flinke på å skille mellom dårlig og god champagne. Dessuten har jeg alltid en god historie på lager, siden jeg har så mye livserfaring.
Episode 5: Helt lik som episode 4. Jeg blir aldri gammel, men jeg får barnebarn. Det er så hyggelig med sånne andrederiverte.
Status hittil: Vi har kommet et lite stykke ut i episode 1. Jeg velter meg i sprit og sover halve døgnet, det er bare kvinnfolka og kunnskapen som mangler. 50 % perfekt, med andre ord. Dette går veien!
så jeg et rom som var jævligere enn noen gang før. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har holdt ut dette. Det er vanskelig å finne veien fra døra til senga. Gamle matrester mugner mellom hauger av klær, viktige papirer, nyinnkjøpte skolesaker og tomme flasker. Det er en seriøs utfordring å orientere seg der hvor jeg sover.
Semesterstart medfører sene kvelder, sosialt kaos, akvariefisk som ikke får godt stell og en særdeles dårlig samvittighet. På toppen av det hele kan jeg ikke for alt i verden lokalisere telefonen min.
Hvis dette ikke blir semesteret hvor jeg tar meg sammen og blir en streiting, kommer jeg for alltid til å være fortapt. Likevel sitter jeg her, nylig ankommet, tidlig om morgenen, lurt opp i Stry, og lukter av gamle innrøykede lokaler og tåfis og er ikke streit i det hele tatt. Lurer på hvor den forbaskede telefonen er.
Jeg har forsovet meg til forelesninger, vært usjarmerende, bæsja på leggen i forsøket på noe langt mer attraktivt, trådt til som frivillig og avskrevet veldig fristende prosjekter. Motivasjon og moral trenger en grådig vekker.
Og hvis jeg ikke skjerper meg nå, går alt enda mer til helvete.
Bootstrap, også kjent som BlogSoft, driver blogg.no, og putter reklame på alle bloggene der. I denne posten viser jeg hvordan det er mulig å fjerne den, uten å måtte betale.
Blogsoft gjør noen fine ting. Blant annet driver de Bloggrevyen, som er en herlig tjeneste. På selve bloggplattformen sin har de derimot gjort noen valg som er så utrolig langt fra hva jeg oppfatter som god praksis at jeg vil kalle dem bedritent dårlige.
For det første tillater de ikke html-tags i kommentarer.
For det andre putter de sin egen reklame på veldig sjenerende steder i bloggene til alle de stakkars små som ikke veit å skrive bloggene sine på en annen plattform (man kan riktignok betale seg unna).
For det tredje truer de i vilkårene sine med å legge ned blogger som har reklame fra andre steder. Folk som har sin egen reklame i sidekolonna burde altså passe seg. (Altså, nummer to og tre i kombinasjon her er spesielt suspekt, syns jeg.)
For det fjerde gir de en ekkel følelse av at de svært gjerne vil tjene penger på brukerne sine. I praksis er det nettopp dette alle Web 2.0-selskaper gjør, men mange klarer gjerne å abstrahere det litt. Hvor er reklamen på Twitter?
For det femte er det vanskelig å sende linkbacks til bloggene deres. (Her må det også sies at jeg er en bortskjemt WordPress-bruker. WordPress sender linkbacks automagisk.)
Hvis du av ymse årsaker likevel absolutt er nødt til å bli på denne plattformen, burde du i alle fall vite hvordan du kan gjemme reklamen. Det er altså ikke anbefalt å følge oppskriften under. Det jeg anbefaler er å finne en annen leverandør.
Slik kan reklamen fjernes
Steg 0: Les gjennom vilkårene du gikk med på da du oppretta bloggen. Pr. 17. august sto det ingenting der om hvorvidt det var lov å gjemme Google Ads-boksen, men det som derimot sto var at tilbyderen forbeholdt seg retten til når som helst å kunne forandre på avtalen. (Den juridiske gyldgheten av en slik klausul er vel i beste fall diskutabel, men en avtale er en avtale.)
Steg 1: Finn ut hvor reklamen dukker opp. Etter hva jeg har sett, virker det som om de putter inn en boks etter den første posten på forsida, og under posten ved enkeltartikkelvisning.
Steg 2: Finn igjen disse stedene i malen. På forsida har du pr idag elementet <tag:entrylist> og ved enkeltartikkelvisning elementet <tag:entry> Slutt-taggen for de samme elementene ser sånn ut: </tag:entrylist> eller </tag:entry>
Steg 3: Pakk inn både start- og sluttag i et <div>-element (for enkeltartikkelvisning trenger du bare ta sluttaggen), på denne måten: <div class="reklame-drit">
<tag:entry>
</div> <!-- slutt .reklame-drit -->
[...]
<div class="reklame-drit">
</tag:entry>
</div> <!-- slutt .reklame-drit -->
Steg 4: Legg til css-kode i stilskjemaet ditt for å gjemme elementene som inneholder reklame: .reklame-drit {display:none;}
Denne ble sensurert av ypperstepresteskapet så snart det hadde kommet seg etter nattens ambisiøse forsøk på å pådra seg skrumplever. Så… dessverre. Har du ikke allerede snappa opp innholdet via Atom, har du ingen sjanse i havet til å noen gang få vite hva som sto her en gang. (Moralen er… abonner!)
Som trøst får du se et vakkert bilde av Marte som vekka til live den gamle hip-hopperen i meg for et par helger siden. Status er veldig quo, og vi danser som om vi aldri skulle ha gjort noe annet. Yo, lizm.
En sensommerkveld jeg aldri vil glemme
var vi hos en kompis som var alene hjemme
Han hadde whiskeystemme og åpent hus
Det var fri flyt av øl, vin, vodka og mus
Fullt hus! Leve livet i sus og dus
og i alkoholrus, med sigaretter og snus
og sterkere saker for de som trenger det
De som ikke har huet, men som har pengene
Vorspiel rundt grillen, og fest i stua
Nachspiel på kjøkkenet når natta hadde løya
Vi bråka og støya, men det gjorde ingenting
for det var full fest i alle husa omkring
Vi satt og spilte kort og lekte drikkeleker
Bølla rundt omkring og gjorde rampestreker
Noen av guttene breaka, noen av jentene faka
Jeg drakk Captain og kjente at kvelden tok helt av
Og se, da! Denne kvelden, denne fredagen
var det ikke noe som het “å se det an”
Jeg flirta med noen jenter, hadde draget på hun ene
og visste med meg sjøl: Jeg sku’kke sove alene
Hun satt med noen venninner, så jeg gikk bort for å prate
Hun spilte overlegen, og jeg trodde hun skulle dra te’
Da skrudde jeg på sjarmen, og dro fram triksa
og vips! – så var denne dama fiksa
Hun hadde blondt hår – slank, fin kropp med null kroppshår
Ingen kjønnshår! – bare tanken, og mitt kjønn står
Du veit hvordan det går, jeg knulla’a sår
Hun måtte spørre meg etterpå: “Hvilket år er det i år?”
Det er hva du får når du fester i Tønsberg
(Med en bra kropp – for man må være litt sær)
Er du der, veit du godt at enden er nær
så pass på hva du gjør, og ikke tråkk på tær
[bloggrevyen]
