Palestina vs. Roskilde

Ei venninne av meg jobber frivillig i en palestinsk flyktningleir, og liveblogger Vestbredden. (Klikk. Bla. Les. Del.) Bloggen er skrevet av to norske jenter på Vestbredden. Det meste av innholdet er på engelsk. Det meste av innholdet er også anbefalt lesning.

Marte Svanemyr

Bloggende norsk frivillig på Vestbredden. Foto: Marte Svanemyr

Jeg reiser til Roskilde om 18 timer og 40 minutter, og kommer til å liveblogge derfra. (Forvent likevel ikke oppdateringer flere ganger om dagen!) Jeg håper dere har forståelse for at det kan ta tid før jeg svarer på alle kommentarer… Den neste uka kommer jeg til å oppleve en hel måned. Jeg har gleda meg i et år, og håper det er oppholdsvær mens jeg setter opp teltet.

seafront spots

Roskilde 2007: Jeg har svømmeknappen, og storkoste meg. Creative Commons License Foto: freddie boy

Ta deg to minutter til å reflektere over hvilken av disse to bloggene du burde bruke mest tid på.

Mote: Hår med undercut og dreadlock

Jeg har klippa meg. Jeg har klippa meg sjøl. Med kjøkkensaks og hårklippemaskin. Først hadde jeg bare ett speil, men da jeg begynte å klippe bak, skjønte jeg fort at jeg trengte minst to. Etterhvert prøvde jeg å se meg i speilet via baksida av ei cd-plate. Det funka litt, men jeg kunne jo ikke se på ordentlig.

Joddo og Jentenabo redda dagen, og lånte meg speila sine. Da hadde jeg alt klippa litt. Jeg skulle jo ikke bli så kort som jeg hadde begynt å klippe, så løsninga blei ganske enkelt å la håret som vokser høyere opp på hodet henge over det kortklipte håret som vokser lengre ned på hodet. Undercut, tror jeg det heter på frisørspråk.

Alt jeg ville var å bli like snasen som Drea, men jeg ser jo nå at jeg kan nå akkurat så langt jeg vil! Blei jeg ikke fin?

Thomas bakfra.

Terningen er donert av Kristin og sydd fast av Sigurd. Den henger i en liten dreadlock. Jeg setter flere nye trender på en gang, med andre ord. Foto: Æln

 

Roskilde Festival 2008: Teipede sømmer og vanntett ytterduk

Dansk flagg i festivalgjørme

Roskilde Festival 2007: Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt, men humøret overvinner været med festivalstemning. Foto: Lars Brønseth

Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt, men det er fantastisk likevel. Dette er kanskje en av de mestsigende kommentarene (props sif) jeg har fått på bloggen noensinne.

I går fortalte Onkel Etablert meg om den gangen han reiste på spontantur til Roskilde for mange år siden. «Jeg har en ledig billett,» sa en kompis. To timer seinere satt han på toget. Campingmessig var det visst helt forferdelig, men konsertmessig helt topp.

Vil du vite mer om festivalen? Les om Roskilde Festival på Wikipedia.

Jeg trodde jeg var snill i vinter, da jeg kjøpte en billett i gave. Da det blei klart at hun hadde lyst til å – eh… – nedtone våre interpersonlige relasjoner, spurte hun om jeg hadde lyst til å få den i retur. «Nei,» svarte jeg med en gang. «Det var en gave fra meg til deg.» Gaven traff visst ikke så godt som jeg trodde; Den betød nok mer for meg enn for henne. Nå har hun nemlig gitt den bort, med hennes ord fordi hun ikke var så interessert og gira på å dra. Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt.

Det er ikke bare mine billetter som havner på avveie. 300 festivalpass som skulle til frivillige er stjålet. Passene er imidlertid nummerert i serie, og hvis du kommer med helet pass, blir du avvist ved inngangen. Kjipern? Roskilde Festival blir aldri som man hadde tenkt. (Men ikke fortvil, det er ikke helt utsolgt ennå!)

Onkel Etablert tipsa meg om, kjørte meg til og pekte ut for meg et stort og billig telt fra Smart Club. Nå er jeg eier av et praktisk familietelt for fire personer, men to sovekabiner og ett oppholdsrom i midten med full ståhøyde. Det er til og med fargekoder på stenger og kanaler for rask og enkel montering. Også jeg som hadde tenkt å kjøpe telt på servicesenteret i år som i fjor. Nå må jeg bære boplassen min helt fra Norge. Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt.

Jeg ante ikke hva jeg gikk til verken i 2003, i 2004 eller i 2007. Jeg aner ikke hva jeg går til i år heller, men sif har rett: Det blir fantastisk uansett. Festivalinnstilling og gaffateip redder dagen. Sol? Regn? Storm? Pfft, som om vejret spiller noen rolle. Om du tuder over mudder, er du et ludder. Roskilde Festival blir aldri som man har tenkt.

PS: Har du så mye festivalinnstilling at du har litt til overs? Da kan du donere den til disse enkelte av Hove-gjengerne, som visstnok er for slitne til å sette opp telt etter én time i kø, og har gruet seg til teltlivet i flere måneder. Djises!

Fire dager igjen.

4 enkle trinn til dampbad på studenthybelen

Sauna

Creative Commons LicenseLag badstue på studenthybelen, og tiltrekk deg unge skjønnheter. Foto: thomaswanhoff

muita saunojia?

Creative Commons License Dampbad er ikke bare for bortskjemte katter. Foto: ansik

Sauna

Creative Commons License Har du først gjort det én gang, gjør du det nok igjen. Foto: thomaswanhoff

Dampbad er skikkelig godt, og i tillegg hjelper det når du er sjuk. Jeg veit ikke om jeg foretrekker finsk eller russisk badstue eller tyrkisk bad, men en ting veit jeg: Det går an å lage sin egen hjemmemekka variant.

For å ordne et hjemmelaga dampbad trenger du:

  • Et uventlilert sted med vegger, gulv og tak som ikke kan råtne
  • Økonomi og samvittiget til å overforbruke energi
  • Varmt vann

Et vanlig baderom på Fjellbirkeland studentby er et godt utgangspunkt. Vegger og gulv er flislagte, og taket består av en ubestemmelig metallignende plastgærning. Det råtner nok ikke med det første. Vifta kan ikke skrus av, men funker til gjengjeld såpass dårlig at det er helt greit. Dampen forsvinner ikke før du åpner døra når du er ferdig! Videre er strøm inkludert i leia på Fjellbirkeland, så det økonomiske er ute av verden, og rommet har tilgang til varmt vann. Når jeg også har så tette bihuler at jeg er villig til å ofre miljøsamvittigheten for å få åpnet dem, er vi klare til å begynne.

  1. Vent til det er sommer og varmt i været. Et par timer før du har lyst til å svette, kan du skru på varmekablene i gulvet for best effekt. Dette er strengt tatt ikke ytterst nødvendig, og sjøl dreit jeg i det for å ikke tære altfor mye på den nevnte miljøsamvittigheten.
  2. Fjern alt som ikke bør bli vått. Jeg glemte dopapiret, det var et under middels godt trekk.
  3. Omtrent et kvarter – tjue minutter før dere (med over middels mye godvilje kan du holdes med selskap av opptil to lettkledde kvinnemennesker på et trangt Fjellbirkelandbad) planlegger å gå inn i badet, bør du begynne å lage dampen. Her utnytter vi det samme fenomenet som gjør at det kommer dugg på speilet hvis du dusjer lenge: Man skrur rett og slett på dusjen. For mest effektiv damplaging har jeg følgende tips:
    • Åpne opp døra til dusjkabinettet og lukk døra til badet.
    • Skru både varmen og trykket på fullt.
    • Pek strålen i retning av åpningen i dusjkabinettet, sånn at vannet treffer såvidt innenfor. Da sørger du for at vannet får lengst mulig fartstid gjennom lufta, i tillegg til at dampen får fart riktig vei, nemlig ut av dusjhjørnet og inn i resten av rommet.
  4. I mellomtida gir du jentene en massasje. Tyrkerne hadde sexarbeidere som jobba i badet. Jeg sier ikke at det er nødvendig å ta det langt, men en enkel massasje er ofte undervurdert.

Du må prøve hvis du har muligheten. Det er fantastisk å kjenne dampen åpne alle porer når det virkelig trengs. Ekstra godt er det kanskje hvis du veit at du ikke har råd til å bo et sted hvor det er innebygget badstue…

Temperaturen i et dampbad a la Fjellbirkeland er ikke akkurat 100 grader Celsius, men luftfuktigheten blir fort så høy at det er heller ikke nødvendig. Det er ikke noe problem å få svetta fra seg.

Helt på slutten må jeg få gjenta at du må passe på å få med deg selskap. Det blir som å kjøre buss i stedet for bil. Kos deg i dampbadet!

Roskilde 2008: Det nærmer seg

Jeg er ikke spesielt flink til å finne ny musikk. Jeg hører mye på det jeg har hørt på før, jeg. Det er det ene.

Konserter er fine å gå på. Snart er det mange av dem i Danmark. Mer spesifikt tenker jeg på Roskilde. Spesielt fint er det hvis man har hørt sangene før. Det er det andre.

Så… jeg vil gjerne ha hørt gjennom de nyeste albumene til de fineste artistene, men jeg kjenner ikke artistene fordi jeg går rundt og hører på gamle ting i stedet. Det er her dere kommer inn, for jeg trenger anbefalinger.

Hvilke band på denne lista er det verdt å få med seg, og hvilke kan jeg ikke gå glipp av?

Åtte dager, elleve timer og fem minutter igjen.

Kulinariske sjeldenheter fra jentenabomunn

Her om dagen fant jeg ut at jeg ikke hadde laga skikkelig mat på skikkelig lenge. Siden jeg er en handlingens mann, sto jeg snart med altfor mye indrefilet i handa og lurte på hvem jeg kunne spise den sammen med.

Vennene mine har visst reist på ferie, men Jentenabo kom meg til unnsetning til slutt. «Jeg kommer hjem ti på tolv,» sa hun. Det slo meg at det ville bli lovlig seint for den sultne magen min, men siden jeg virkelig ikke visste om noen andre som kunne hjelpe meg å bli kvitt det store, døde dyret, hadde jeg i grunnen ikke noe valg, og gikk med på å ha maten klar til hun skulle komme hjem.

Folk tror ikke jeg er noe flink på kjøkkenet, fordi jeg er der så sjelden. Sunnmøringen, f.eks., tror at jeg bruker en liten desiliter salt hver gang jeg skal lage pannekaker, fordi jeg lurte i henne noe som rett og slett ikke var spisbart en gang. (Dette var i mine unge og uansvarlige dager – som strengt tatt ikke er helt over ennå, men jeg er på vei.)

Andre har hengt seg opp i en tese jeg tester ut: To ting som er godt hver for seg, er godt sammen. Regler:

  • Tingene må ha fast form, altså ikke noe flytende.
  • Bare to ting
  • Det er en personlig greie – det må være to ting akkurat du liker
  • Alle tillates ett unntak (Mitt er sjokolade og marsipan. Æsj.)

Disse avsporingene er sjølsagt bare detaljer; Jeg er flink til å lage mat, hvis jeg først virkelig vil. Nå ville jeg. Dessuten hadde jeg det møreste kjøttstykket ever, som blei behørig bruna og bakt, og jeg tente på et kubbelys klokka ti på tolv før jeg senka tennene i herligheten av en muskel. Det var som å trekke en varm kniv gjennom romtemperert Brelett.

Jentenabo blei også med på måltidet etterhvert, og her kommer poenget: Etter å ha tatt en bit av indrefileten, utbryter hun: «Å, så godt! Har du laga den fra bunnen?»

Neste gang skal jeg jaggu se etter ferdigposen.

Hvorfor jeg blogger

I det siste er det flere som har spurt meg hva jeg får ut av å blogge. Noen skjønner ikke at jeg bruker all denne tiden på det. Andre skjønner ikke at jeg kan være villig til å ta sjansen på å legge ut stoff som kan tenkes å sette meg i et dårlig lys. (Og hei, let’s face it, det skal godt gjøres å drive en personlig blogg over lengre tid og samtidig unngå alt som kan tenkes å slå ut negativt på omdømmet ditt.) Jeg har svart det samme til alle sammen.

For det første syns jeg dette er gøy. Jeg liker følelsen av hele greia. Når jeg skriver, får jeg lettere strukturert tankene mine. Det er godt å vite at disse tankene blir arkivert og kan hentes fram igjen; Det er mer enn middels stilig at mange andre er interesserte i å vite hvordan jeg tenker; Det er superstas å følge med på statistikken (As we speak er andel IE-brukere nede i 45 % Heia alternativene!)

For det andre trekker jeg fram det sosiale aspektet. Når jeg skriver sjøl, og samtidig leser det andre skriver, har det ganske mange likheter med et sosialt IRL-liv. Da vil noen argumentere med at det er teit å bytte ut et virkelig liv med et bloggeliv, men det er jo ikke det jeg gjør. Jeg har ordentlige venner som jeg fysisk henger med, en ordentlig jobb som jeg fysisk driver med, og så videre. Blogginga er ikke en erstatning, men kommer i tillegg. Samtidig kjenner jeg flere andre som også blogger uavhengig av blogginga, og jeg har også blitt IRL-kjent med folk gjennom bloggeland.

For det tredje har jeg aldri opplevd at noe fra bloggen har slått ut negativt for meg. Det er nok ikke vanskelig å finne opplysninger med en viss injurierende kraft her inne, men det er enklere å finne positive ting. Jeg vil påstå at summen av det som ligger fritt tilgjengelig om meg på dette domenet er av en positiv karakter. Bloggen har kommet opp som et positivt element på to jobbintervjuer.

For det fjerde liker jeg tanken av å selv ha kontrollen over hva du finner hvis du søker på navnet mitt i en vilkårlig søkemotor. Det er vanskeligere å drepe troverdigheten til Thomas Misund Hansen enn et vilkårlig navn. Hvis det er noe som viser seg å være svært uheldig for meg at folk finner fram til, kan jeg og ingen andre endre eller fjerne stoffet. Jeg er en Misund med kontroll.

For det femte velger jeg jo i stor grad sjøl hva som skal være her, da. Jeg kan gjerne innrømme at jeg legger fram ting annerledes på nettet enn jeg ville gjort ellers. Om du bare leser bloggen min, vil jeg ikke si at du kjenner meg ordentlig. Jeg publiserer ikke hele meg, bare de delene av meg jeg har lyst til. Dessuten liker jeg godt å krydre tekstene mine med kulturelle referanser, og jeg liker å omarbeide andres tekster, enten for å gjøre dem til mine egne, eller bare for å se hvem som først finner ut hvor dette stoffet egentlig kommer fra. På denne bloggen vil du finne både godt og originalt stoff. Dessverre er det som regel slik at det stoffet som er godt ikke er originalt, mens det stoffet som er originalt ikke er godt.

For det sjette er det veldig god skrivetrening for meg å på jevnlig basis knote ned ting jeg tenker på. Jeg la merke til det for første gang på eksamen i fjor høst: Der jeg tidligere hadde tatt meg fem minutter for å tenke på hva jeg skulle skrive, satt jeg heller i fem minutter og skreiv. Å skrive er en kunst, å blogge er learning by doing. Jeg blir sannsynligvis aldri noen stor forfatter, men nytteverdien av å ha lett for å uttrykke seg skriftlig  syns jeg likevel er åpenbar.

Alt i alt er jeg egentlig ganske fornøyd med å være tilstede her. Du veit hvor du finner meg.

(Leste du hele greia? Da har du kanskje også lyst til å abonnere på RSS-feeden min.)