Klokka er halv ti, jeg har ligget ei stund i senga og lest blogger, og siden midnatt har jeg gått over 12 000 skritt. Jeg jobba på Gullfisken 2007, og kunne fortalt gøyale historier hvis jeg ville, men jeg har integritet. Derfor velger jeg heller å si at jeg så Finn-mannen. Han var stilig.
Thomas – en åpen bok
Jeg har visst begynt å møte bloggere. I går traff jeg Virrvarr, og hun kunne fortelle meg at jeg var forelska. Etterpå plukka jeg opp min hittil største barregning.
Hun så mer også. Det var tydelig at jeg var en sjølstendig person, men at det ikke nødvendigvis gjaldt kjærlighetslivet mitt. Noe ved meg tydet på at jeg hadde et komplisert kjærlighetsliv. Videre var jeg bare delvis bevisst på mitt eget potensiale, og jeg var ikke den dominante parten i et forhold.
Man kan se det på meg.
Kampen om å få bo aleine
Kanskje, hvis jeg fortsetter å ha alle plantene mine på kjøkkenbenken, ingen noensinne vil flytte inn på hybelen ved siden av. For å hjelpe på kan jeg jo tasse ut i bokser hver gang noen kommer for å se på rommet, og sette på høylytt porno hver gang jeg ikke er hjemme.
Stillinga
Det er konkurransetid i bloggeby igjen. Midt oppi alle de store konkurransene som mange deltar i, har vi en liten hemmelig en her også. Her er statusoppdateringa dere har venta i spenning på…:
Død
Plantene mine har en tendens til å – hmmm… hva skal jeg si? – visne og dø. Litt seinere spretter de nye knopper. Akkurat nå er vi inne i en visne og dø-periode, og jeg tar det hardt.
For ikke lenge sida var dette fredslilja mi: 
…og sånn ser den ut nå:
Andre plantevannere mener slike planter bærer dramaqueen-preg. Jeg tror jeg må si meg enig. Det store spørsmålet er hvorvidt den vil reise seg igjen denne gangen. Akk, den som bare var en plantekjenner. Jeg skjønner meg ikke på dem, jeg.
Kommentarfeltet er åpent for innspill og gode tips.
Løfter
Man skal snakke sant. Hvis ikke lyver man, og det er ikke pent.
Man skal holde løftene sine. Hvis man ikke holder løftene sine, snakket man ikke sant da man laget dem, og det er ikke særlig pent.
Man skal oppføre seg som folk. En eller annen gang har man eksplisitt eller implisitt lovet foreldrene eller besteforeldrene sine at man skal oppføre seg som folk, så hvis man ikke oppfører seg som folk, bryter man løftene sine, og da lyver man. Det er ikke pent i det hele tatt.
Lunsj
Ny personlig rekord i lengste lunsj: Fem og en halv time. Uvane. Dårlig karma. Tegn på latskap og generell døgenikthet. Til mitt forsvar skal det sies at det var uhyre sosialt, og at jeg brukte hele dagen på skolen.
Semesterstart
StudentWeb er et system jeg var skikkelig glad i. Jeg trodde jeg hadde gjort riktig, men jeg bæsja visst på leggen og tissa i buksa på en gang, og nå slipper jeg ikke inn på bedriftsøkonomikurset jeg hadde gleda meg til.
Heldigvis syns folk at jeg er flink til å snakke for meg. Det er visst en pest og en plage, sier folk, men i alle fall går det av og til an å bruke det til noe fornuftig. Seniorkonsulenten tok i mot meg etter en lang lunsj, og jeg forklarte at jeg var en idiot og at han kunne gjøre livet mitt bedre. Vi blei enige om at fakultetet jeg går på er skikkelig teit og har gjort det vanskelig for meg, og han skulle snakke med noen og se hva han kunne gjøre. Forhåpentligvis går det bra, men han kunne ikke love noe.
Så jeg stikker bort til fakultetet mitt igjen, smiler litt, finner et bord og bestiller en Flørt. I det jeg betaler, kommer det plutselig søte jenter fra overalt og sier hei. Kanskje dagen blir fin likevel. Vi får se hva fire timer bacheloroppgave gjør med dagsformen.