«Solbrun» pelsjeger på sørlandskysten

Nå deler de ut studentposer på Blindern igjen. Det skjer i begynnelsen av hvert semester. Studentposene er poser med reklame og vareprøver. Det er både gutte- og jenteposer, vanligvis ikke med noen annen forskjell enn at jenteposene kommer med et bind. Høstsemesterets høydepunkt i posene er en liten pose med Godt og Blandet.

I min vennekrets har det gått sport i å få med seg flest mulig av disse posene, noe som har ført til uendelige rekker med tannkremtuber i flystørrelse, bind som ingen vil ha (alle jentene vi har spurt bruker tamponger), enkeltpakkede teposer og mange røde kopper som starts you up.

En av de tidligere poseårgangene hadde 250ml-beholdere med fuktighetskrem som höydare. Jeg har sjølsagt fremdeles et par kremer stående, i og med at jeg for det første ikke er en flittig krembruker, og at det for det andre er mye lettere å beholde 20 flasker enn å gi dem bort til kjente.

Sånn. Da veit alle hvorfor jeg har fuktighetskrem liggende.

Så til denne postens egentlige innhold og viktigste budskap: Når du skal gi en massasje, det er litt dempet belysning i rommet og lufta er tett av røkelse, er det en god idé å se en ekstra gang på fuktighetskremen sånn at du er sikker på at du masserer med den gule rosa som stopper de tre tegnene på tørrhet, og ikke med den rosa gule som gradvis bygger en lett brunfarge.

Om du ikke hører på meg risikerer du å få oppsiktsvekkende oransje hender som fort kan sette deg i en pinlig situasjon og som ikke kan vaskes reine. Du blir dessuten nødt til å lure på om massasjeobjektet har rare skiller på merkelige steder på kroppen. Det positive må jo være at alle som ser hendene dine og hører historien får seg en god latter, for på denne måten sprer du lykke rundt deg og blir en trivelig person.

Forresten: Er det noen som kan hjelpe meg med å finne ut hva de tre tegnene på tørrhet egentlig er? Det ene tegnet må jo være at huden kjennes tørr, men de to andre?

Skole for venninner på byen

Du kan godt snakke. Du kan godt bruke pipestemmen din alt du orker, men tenk litt over hva du sier. Jeg er ikke interessert i å vite intime detaljer om hovedpersonens ekskjærester. Det er rett og slett ikke nødvendig.

Du kan godt danse. Du kan godt vrikke rumpa di alt du orker, men tenk litt over hvor du vrikker den. Jeg er ikke interessert i flesk og duppe som trenger seg på mellom meg og hovedpersonen. Det er rett og slett ikke høflig.

Du kan godt sjekke opp fyrer. Du kan godt flirte med trance-diggende pakistanere med begrensede sosiale antenner og manglende danseskills alt du orker, men tenk litt over hvem som skal jage dem vekk når du har luremusa dem ferdig. Jeg er ikke interessert i å måtte leke kjæresten din mens hovedpersonen ser på meg med skuffede øyne. Det er rett og slett ikke ansvarsfullt.

Du kan godt drikke. Du kan godt helle nedpå syntetiske daiquiries alt du orker, men tenk litt over hvem som skal ta vare på deg når du har drukket deg dårlig. Jeg er ikke interessert i at verken jeg eller hovedpersonen skal måtte slepe en halvdød kropp langsetter bakken en halv kilometer til taxiholdeplassen. Det er rett og slett ikke gjennomtenkt.

Verden hadde ofte vært mye enklere uten venninner på byen.

Og forresten: Senger som knirker er det verste jeg vet når familie sover i naborommet. Ikke til å bli værende i. Ikke ha en seng som knirker hvis du vil at jeg skal bli i den helt til frokost.

Harry Hole

Harry Hole-bøkene av Jo Nesbø er de eneste skjønnlitterære bøkene jeg liker å lese på norsk. Kanskje jeg på en måte identifiserer meg med Harry. Kanskje noe i meg vil bli politi. Eller kanskje jeg bare digger Jo Nesbø.

I alle tilfelle er jeg nettopp ferdig med Snømannen, etter å ha nilest i flere dager, mer oppslukt enn noen gang før. I den forbindelse vil jeg dele et utdrag fra boka.

«Tror du det er sant det de sier om svaner?» sa hun. «At de er trofaste til døden skiller dem ad.»
«Jeg tror de er trofaste mot løftene de har gitt,» sa Harry.
«Og hvilke løfter gir svaner?»
«Ingen, vil jeg formode.»

Tenk om vi alle kunne behandle hverandre med hensyn og respekt.

Vannvogna

Den første gangen man smaker øl, trenger en ikke synes at det smaker noe godt.

Den første gangen en møter ei jente, trenger en ikke synes at hun ser spesielt bra ut – eller spesielt frastøtende heller, for den saks skyld. Etter hvert som man lærer henne å kjenne, blir hun vakrere eller styggere. Dette har ikke noe å gjøre med at hun forandrer seg rent fysisk. Ens oppfatning av noens ytre er avhengig av hvordan vi ser på personens indre. Utsikt er ikke verdt noe uten innsikt.

Fra tid til annen lengter jeg etter øl. Bli rar i hodet. Lett brisen. Flyte med strømmen. Jeg lengter etter rusen og å kjenne den brune flaskehalsen på tuborgflaska etter at man har skrapet av etiketten, lengter etter å trykke den mot leppene og ikke slippe taket før det ikke er mer væske igjen. Jeg skjønner meg ikke på avholdsfolket – kan aldri bli avholds. Humle og malt er veien til lykke på jord!

Jaggu godt jeg har et par flasker på lur.

Det aller viktigste

HenderI en perfekt verden ville

  • eksamen gått greit og kunne bli tatt med ro
  • hun jeg var mest glad i hatt et bilde av meg på veggen
  • det vært sol
  • mulighetene ha vært mange
  • sjokoladekakene mine inneholdt en hemmelig ingrediens
  • jeg hatt et parfymert lommetørkle i skuffen
  • det vært øl i kjøleskapet og sterkere saker i bokhylla
  • sommeren vært uten forpliktelser
  • hver dag inneholdt sang og dans

9 poeng av 9 mulige. Det eneste som mangler er altså et par pupper, ei rumpe og ei hand å holde i.

Det verste er når de holder hverandre i hendene.