Oppsummering av metadebatten

Orker du ikke lese hele debatten om søppelmennesker, rasisme og hatske ytringer i avisene? Her har du et sammendrag av siste akt.

Eivind Trædal: En rasist kalte innvandrerjenter for søppelmennesker. Slikt er ikke greit. Rasistiske ytringer blir heller ikke mindre rasistiske på papir. Dette er en direkte utfordring til Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen.

Tilskuere til debatten truer Tybring-Gjedde på livet.

Trædal: Sorry, ass. Håper du skjønner at dette ikke var meninga.

Storhaug: Det er ufint av Trædal å kalle oss søppelmennesker. Vi kan ikke la debatten synke så lavt. Dette er søppelargumentasjon. Unge tvangsgiftes og barn må gå med hijab. Trædal prøver å utnytte 22. juli.

Anfindsen: Trædal har møtt en sinna rasist. Jeg har møtt en hyggelig muslimsk kvinne. Hvis muslimer kommer i flertall vil det få dramatiske konsekvenser for demokratiet, og samfunnet vil ikke kunne henge sammen lenger. Venstresiden er kulturmarxister, og undertrykker sannheten hvis de mener den vil skade noen.

Trædal: Jeg har ikke kalt noen søppelmennesker, og har ikke nevnt 22. juli, men jeg er enig i at tvangsgifting og barn med hijab ikke er noe særlig kult. Jeg veit ikke hva «kulturmarxist» betyr, men det er bare å kalle meg det. På samme måte kan jeg kalle deg rasist.

Oppdateringer:
Leder i Aftenposten: Drapstrusler og sånt er uakseptabelt. Trædal er blant dem som henger ut Tybring-Gjedde. Denne hetsen må ta slutt.

Kjipere blogging: Lenkene som forsvant

Jeg flytta først lenkelista mi fra sidekolonna og ut på ei egen side. Da jeg slutta å bruke min egen planet som feedreader, mista jeg viktige incentiver for å passe på at den funker også, så nå ligger den ganske brakk. Samtidig har det blitt vanligere å blogge uten å presentere ei lenkeliste, så det sosiale presset for å anerkjenne andre bloggere på denne måten har også forsvunnet.

Dette gjelder kanskje ikke bare i sidekolonna, men i selve blogginnleggene også. Jeg har en sterk følelse av at vi var flinkere til å dyplenke til hverandre før, til å spinne videre på noe noen andre hadde skrevet om på egen blogg, og da lenka vi jo til de som hadde begynt å skrive om temaet. Vi hadde lenkeskikk, og snakket med hverandre i blogginnlegg og kommentarfelt.

Når jeg føler på det, kjenner jeg at det er litt annerledes nå. Jeg skriver fremdeles blogginnleggene mine til akkurat deg, du som leser dette – ja, du ja – men jeg forventer ikke at du skal svare lenger. Hvis jeg forventer at du skal svare, bruker jeg Twitter i stedet.

Blogging har blitt kjipere fordi vi ikke lenker til hverandre så ofte som før, fordi vi ikke snakker sammen så mye som før, fordi vi ikke er like sosiale som før. Hyppige lenker pleide å være et av de tingene som gjorde blogger helt annerledes å lese enn nettaviser, men nå er nettavisene blitt bedre enn oss på dette punktet.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Kjipere blogging: «Outfit»

Dette har ingenting med Hemmelig Adresse å gjøre, men hvorfor har vi plutselig blitt skikkelig dårlige i norsk? Folk tar bilder av klærne sine, jeg skal klare å svelge at noen er opptatt av klær, altså, men må de virkelig kalle det «outfit»?. Ja, jeg er en grinebiter, men det heter visselig «antrekk». Det hadde vært greit om en og annen skreiv feil i blant, men folk gjør det jo med vilje!

Dette er dårlig humor på linje med muntlig «skjøkken» og «skyllingkebab», og gjør at det blir mindre gøy å gå på jakt etter nye blogger å lese.

Blogging har blitt kjipere fordi folk foretrekker å bruke engelske ord og uttrykk på norsk. Det er bare så innmari unnecessary.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Kjipere blogging: Jeg bruker Twitter

Mikroblogging har helt sikkert ikke bare påvirket Hemmelig Adresse, men sikkert også flere blogger. Ting vi tidligere kunne skrevet blogginnlegg om blir «avspist» med kvitter. Når jeg først har kvitra om at jeg har drukket en kvadruppel espresso, hvorfor skal jeg finne på å blogge om det i tillegg?

Du burde kanskje følge meg på identi.ca eller på Twitter, forresten, hvis du liker meg eller ting jeg skriver.

Ikke misforstå meg, altså, jeg synes absolutt Twitter er en fin ting. Twitter er inspirerende, morsomt og lærerikt. Men når jeg bruker Twitter og identi.ca som ventiler for det jeg ellers ville brukt bloggen som ventil for, blir det færre ting som ender opp på bloggen.

Blogging har blitt kjipere fordi jeg har begynt å fortelle livet mitt i andre kanaler, og jeg gidder ikke fortelle det samme mange ganger – eller kanskje mer fordi det er flere av oss. Dermed ender bloggene våre opp med mindre innhold. Noen blogger har til og med dødd av dette symptomet.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Kjipere blogging: Jeg fikk kjæreste

Jeg aner ikke hvorfor, men hvis du leser bakover i bloggen her, vil du merke at tematikken ble kraftig forandret idet jeg fikk kjæreste. Før gikk det mye i hvor kjipt det var å være singel. Når går det mest i «datamaskiner og sånn, og det har blitt mye kjedeligere å lese» (sitat Lea).

Jeg ser tydelig sjøl også at jeg skriver annerledes. Da jeg var singel brukte jeg doble betydninger, bilder og metaforer. Ta for eksempel denne posten om rom og cola, på overflaten greit og likefremt om hvordan man skal bestille Captain Morgan i baren. Følger og leser du den første og eneste lenka i blogginnlegget, får du derimot satt teksten i perspektiv og har muligheten til å skjønne hva det egentlig dreier seg om.

Seinere forklarende tekster, for eksempel da jeg først forklarte hva Google Wave er for noe, handler bare om akkurat det. Dette henger sikkert også sammen med at jeg er veldig flink til å fortelle om det når jeg har det kjipt, og tilsvarende dårlig til å greie ut om hvor fint jeg har det.

Blogging har blitt kjipere fordi jeg ikke bruker de samme litterære virkemidlene som før, og fordi jeg ikke lenger blogger om mitt ve og vel. Dette gjelder bare akkurat denne bloggen, da – jeg er ikke så stormannsgal at jeg tror hele Bloggeby forkrøpler selv om jeg har blitt dårligere til å skrive.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Hvorfor blogging har blitt kjipere

Blogging er ikke det samme lenger, det er kjipere nå enn før. Jeg syns det er kjipt at blogging er kjipere, for jeg liker blogging, og jeg har lyst til at det skal fortsette å være en bra ting.

Kjipheten kom «fort» – ikke pang!, som i internettfort, men som i virkeligverdenfort – fire ting skjedde nesten på en gang:

I løpet av de neste innleggene som kommer vil jeg utdype disse temaene hver for seg, og forklare hvorfor de har ført til at blogging har blitt kjipere. Lista over vil bli oppdatert med lenker til de forskjellige innleggene.

Når uka er over kan jeg forhåpentligvis i alle fall trøste meg med – slik John Dewey påsto – at et godt definert problem er halvveis løst.

Se til helvete å få ut fingeren, loRdx!

Horetrynet loRdx har plutselig for lenge sida bestemt seg for at det holder å oppdatere én gang hvert tiår, så til gjengjeld tenkte jeg å prøve å dra til med litt hissigere ordbruk her inne. Bare for én gangs skyld. Dette er jo litt som å hoppe etter Wirkola – og før ham også, siden loRdx fremdeles har god tid på do av og til og dermed trykker ut noe av analen som er så brunt at vi er nødt til å le – og egentlig også samtidig som Wirkola, siden loRdx etter Murphys lov sannsynligvis sitter og driter ut eliteblogg akkurat nå mens du leser om ham.

Men jeg skal ikke la noe sånt stoppe meg, for jeg kan hemmeligheten, og jeg har tenkt å dele den med dere. Det fins nemlig bare én ting som kan toppe slik guddommelig uttrykt møkk, og jeg vil forkorte det É.T.s.k.T.s.G.U.M.. É.T.s.k.T.s.G.U.M. er ikke noe fnyse av, det vil få dere til å lese hele det altfor lange innlegget mitt med iver og intens glede, for dere merker det sjøl, mens dere leser:

Dere kan formelig lukte gørra som tyter ut av fiseringen på meg og blir til blogg her jeg sitter og trykker på samme måte som Kent – kongen av overdrivelser og fjaseprat om absolutt svært lite (for ikke å glemme porr, pupper og pisspreik) – og håper og håper at resultatet en eller annen gang kan bli en lang nok kabel til å kunne sendes av gårde gjennom tubene.

(Og senator Ted Stevens trodde han visste hvorfor tubene tetter seg.)

Her har dere endelig det tynnslitte poenget mitt – om det kan kalles noe poeng i det hele tatt: Den eneste måten man kan lage fyldigere tubefyll enn når man preiker piss om porno, pupper og forkortelser som ikke hjelper for noe, er å gjøre akkurat det samme samtidig som du nevner en kjent blogger i teksten.

Jada, det er sant, jeg innrømmer det: Dette er meta, men det er savne-Kent-meta, og du veit du digger det. Redd oss fra sånne som meg, Kent! Redd oss fra en Bloggrevy som fylles opp av fyllblogger som ikke kan fyllblogge som Kongen! Vi trenger en som deg til å fylle de begredelige livene våre med puppepreik igjen, og helst med en frekvens som skviser ut alt annet fra bloggaggregatorene.

Den siste tyntflytende dråpen jeg har igjen i toeren er ordet “slingrefitte”.
[bloggrevyen]

Bloggerdagen 2008 – program

VirrVarr utfordrer oss til å sette sammen Drømmeprogrammet for det store Bloggertreffet vi alle drømmer om. Her er mitt forslag til et to-dagers program, som trukket ut av den magiske ønskehatten jeg såvidt fikk råd til etter å ha brukt resten av de usynlige blogginntektene mine på et usynlig privatfly:

Til slutt, rett før alle skal gå og drikke øl, dukker radiohode opp fra ingen steder og sier: “Hei. Det er jeg som er radiohode.”
[bloggrevyen]