Monopol

Fem og fire. Stå over en runde.

Jeg hadde gått et par runder. Ærlig og redelig hadde jeg bygga meg opp en solid liten formue, jeg hadde bedre utsikter enn noen av de andre. Ærlig og redelig. Jeg jukser aldri. Eneeier av fergene og fire hus på Rådhusplassen. Dette gikk veien, jeg hadde allerede vunnet i hodet mitt og gitt de andre spillerne lange tirader om hvor heldig jeg hadde vært og at det helt sikkert ble deres tur til å vinne neste gang, eller gangen etter. Jeg hadde tatt bilder av både brettet og spillerne, hengt opp bildene på veggen og lagt dem ut på Internett.

Av og til glemte jeg nesten at jeg passerte Start, men det gikk bra, jeg fikk alltid innkassert til slutt. Det var ikke så farlig om jeg en sjelden gang ble satt i fengsel, og jeg delte generøst ut gebursdagsgratialer i hytt og gevær. Det gjorde vel ingenting fra eller til.

Så skjedde det. Sjansekort. Jeg så at han la det øverst da han stokka korta på nytt, men jeg så det ikke likevel. Han kunne vel ikke…? Joda. Alle mine hus og hoteller brenner. I helvete. Nå, over et halvt år seinere, er det fremdeles veldig vanskelig å få to like på terningen. En femmer og sex gjør ikke samme nytten. Jeg vil ut av dette fengselet, men må vente til det er min tur igjen.

Jeg håper ingen går hen og vinner før det blir min tur igjen. Om noen kunne være så snille at de kunne lære meg å jukse? Jeg veit ikke hvordan.

Lukten av deg

Det er ikke hvordan du lukter, men det er det nærmeste jeg kan komme en god forklaring. Jeg digger følelsen av varmen din mot kroppen min, og ingen kan klø på ryggen sånn som du gjør.

Nå har det gått et halvt år, men jeg lukter fremdeles av deg. Du slipper ikke taket. Jeg husker at jeg la deg på senga, tok av deg klærne og smørte deg inn i babyolje. Du smørte meg inn i olje også, og vi var myke og glatte sammen.

Etterpå holdt jeg på å sovne da du blei fysen på noe. Vi kledde på oss og stilte det behovet også. Alt det som skulle sies trengte vi ikke si ennå, for det som ikke kunne vente til i morgen med å bli sagt kunne vi fortelle hverandre med øynene.

Vi var glatte og myke sammen. Vi var kjærester, vi.

Kræsjkurs i rom og cola

Rom og cola er ikke det samme som rom og cola, altså. Her er hvordan du sørger for at den blir god.

Punkt 1. Ikke bestill “rom og cola”. Når du står ved bardisken og lurer på hva du skal ha, må du ikke under noen omstendigheter finne på å slenge ut en bestilling på “rom og cola” med mindre du kjenner bartenderen og dere har snakka om dette før. Da kan du nemlig fort ende opp med noe som smaker helt for jævlig, og det er du vel strengt tatt ikke ute etter når du betaler i dyre dommer for noe som burde være godt.

Punkt 2. Ikke bestill Bacardi. Bacardi er ikke godt. Kom over det, og hold deg unna det. Hold deg til god sprit i stedet. Jeg kan anbefale Captain Morgan Spiced. Hvis utestedet ikke fører merket, finner jeg et annet utested, og hvis de er tomme kan jeg ta til takke med den mørke varianten av samme pirat.

Punkt 3. Ikke bestill sitron. Lime. Ikke sitron. Jeg driter i om det skal være sånn og sånn for ellers så blir det ikke sånn og sånn. Lime smaker bedre enn sitron når det kommer til rom og cola, og ferdig med det. Min favoritt-C&C har en båt skvist i glasset, en båt skvist rundt kanten og en båt på kanten for syns skyld.

Punkt 4. Ikke drikk av sugerør. Grunnen til at limebåt nummer to skvises rundt kanten av glasset er at du skal kjenne limesmaken før du kjenner smaken av drinken. Hvis du får drinken servert med sugerør, er det sannsynligvis fordi bartenderen ikke har giddet å røre ut drinken din ordentlig. I sånne tilfeller pleier jeg å pent ta ut sugerøret, legge det på bardisken og spørre på en høflig måte om å få låne barskjea.

Punkt 5. Ikke bestill Cuba Libre. Det hjelper ikke om dette navnet er populært. Hvis du bestiller Cuba Libre, får du nemlig cubansk rom, og det vil du jo ikke ha, først og fremst fordi du heller vil ha Captain Morgan Spiced. Husker?

For å være helt ærlig veit jeg ikke om jeg hadde klart en blindtest mellom Cola og Pepsi, men jeg kan sverge på Fernet-flaska at du klarer en blindtest mellom [hvit Bacardi med dispenser-Pepsi og sitron] og [gyllen Captain og cola med dobbel lime].

Smakelig fredag!

Te-narkoman, eller Mad World, om du vil

Det er sjukt hvor sjuke folk er i dag. Jeg kjenner eller har vært borti altfor mange folk med spiseforstyrrelser, depresjoner, angst og andre sinnslidelser i forhold til hva jeg skulle forvente var normalt.

Jeg tror jeg er i ferd med å bli voksen når jeg tar meg i å innse at de må være flere enn jeg tror, men at jeg ikke kjenner de andre godt nok til å vite om problemene deres. Det finnes så mange sjølmordskandidater. Hvor er alle de normale menneskene?

Folk jeg kjenner tar piller for alt mulig. Et par tar piller for å sovne. Andre tar piller for å våkne. Enda andre tar piller for å bli glade.

Min siste kjæreste løste alle mine pilleproblemer. Jeg hadde ikke behov for disse pillene, for jeg fikk kos på ryggen. Kos på ryggen når jeg trengte å sove, når jeg trengte å våkne og når jeg trengte å bli glad.

I det siste har jeg gått over til te. Grønn om morgenen før frokost, skogsbær midt på dagen og kamomille til kvelds. Det funker, om enn svakt.

Jeg foretrekker kos på ryggen.

Jeg elsket henne først

Se på dere sjøl, mens dere danser på den måten – fanga av øyeblikket og av øynene til hverandre. Dere er så forelska, og dere er helt aleine, som om det ikke fantes noen andre i hele verden, det er bare dere to.

Jeg var nok for henne for ikke lenge siden. Jeg var øverst på heltelista hennes, hun sa det til meg. Hun betyr fremdeles alt for meg. Bare så du veit det. Vær forsiktig når du holder rundt jenta mi. Tida forandrer på ting, og uansett hvor smertefullt det er, går livet videre. Jeg står ikke i veien for deg, gjør jeg vel?

Men jeg elsket henne først, og jeg holdt henne først. Et sted i hjertet mitt vil alltid være der bare for henne, og har vært hennes siden den første gangen jeg så på henne og hun så på meg og jeg sa at hun skulle danse med meg og hun dansa med meg, og hun spurte en felles bekjent om nummeret mitt og sendte ei melding og sa takk for sist, uten at jeg visste hvem det var, og jeg spurte hvordan hun hadde fått tak i nummeret mitt, men hun ville ikke si det for at jeg ikke skulle miste interessen, og hun ble med meg for å se film hos en tiltrodd tredjepart, og hun var redd for å kysse, for hun likte det ikke, for alle som hadde kyssa henne før hadde vært – ehm – uheldige med det, og jeg tok henne plutselig og uten forvarsel med hjem til mamma og pappa for å vise henne fram, og hun takla dem som ingen har takla dem verken før eller etter, og jeg tok henne med til leiligheten min for å spise fiskesuppe, men hun liker jo ikke sjømat så hun fikk pasta i stedet, og hun var fremdeles redd for å kysse og jeg lekesloss med henne og holdt henne fast og kyssa henne plutselig og uten forvarsel og hun blei så glad, og jeg håpte på at hun aldri skulle bli borte. Det er vanskelig å gi henne bort, for jeg elsket henne først.

Hvordan kan den nydelige, voksne dama hos deg være den samme lille søte ungen jeg kjente som løp fra meg hvis vi var uenige og som jeg løp etter og snakka til fornuft? Og den første gangen jeg så dere sammen, kom den gnagende følelsen som jeg avskreiv som irrasjonelt føleri og jeg stolte på henne av hele hodet mitt og hele hjertet mitt, men noe i meg visste bedre, visste at det bare var et spørsmål om tid, og jeg fortrengte det noe. Men jeg elsket henne først, og jeg lærte henne den greia du liker så godt. Og den andre greia du liker så godt. Og alle de andre greiene som gjør henne til henne.

Her snakker vi køntry.

betydelig:

Du er lesing en apparat oversatt side hvilke er skaffet ” idet er” uten garanti. I motsetning til human oversettelse, apparat oversettelse er ikke oppfatte grammatikken, semantikken, syntaks, idiomatisk av naturlig omgangsspråk, således ofte tilvirke unøyaktig og lav kvalitet tekst hvilke villeder og uforståelig. Således, behage henviser tiloriginal Engelske gjenstand når i tvil.

Et liv, det har tre kanter

Tre kanter har mitt liv. Og hvis det har tre kanter, så har det tre sider også. Her er de, alle de tre sidene av livet mitt.

Den ene siden fant jeg på TV: “Life’s a bitch, and then you die.” Det kjennes sånn av og til. Hodet søker mot bakken i stedet for å se oppover mot skyene. Den skal være sterk i nakken som kjenslelaus skal bli. Jeg har bare plukka ut svarte klær i Hennes&Mauritz-katalogen for i høst, det kan ikke være et godt tegn. (Heldigvis blei de bare plukka for å bli sett på to ganger. Man kan da ikke bruke penger på å faktisk kjøpe klær eller andre materielle ting.)

Slike mørke tider får innimellom pauser hvor det i stedet er Australia-tider. I en eks-svigeronkels bursdagsselskap fant jeg meg en bloke som kunne fortelle meg hvordan alt henger sammen på den andre sida av jorda: “Life’s a beach, and then you dive.” Bare å slippe seg løs, altså. La vinden blåse deg rundt, også ordner det seg hvis du bare veit hvor gaffateipen er. I sånne perioder virker det som om det er tett mellom fjelltoppene, og alt som er gærent forsvinner enten på magisk vis eller fordi vi finner en løsning. Lars har sagt at jeg er løsningsorientert. Det må ha vært i en australsk periode.

En siste synsvinkel på livet fikk jeg overlevert fra en av favorittprestene mine. Han er eldre enn meg, så oddsen taler for at han har skjønt mer om tilværelsen enn det jeg har. Det er ikke så ille, dette vi kaller ‘livet’, mente han. Eller, ille er det, men ikke verst. Det verste er ikke over ennå, jeg har nok noen år igjen før det ikke kan bli verre, det går nok nedover ei stund til. Dere skjønner, kjære lesere, at “Life’s a bitch, and then you marry one!”

Vannvogna

Den første gangen man smaker øl, trenger en ikke synes at det smaker noe godt.

Den første gangen en møter ei jente, trenger en ikke synes at hun ser spesielt bra ut – eller spesielt frastøtende heller, for den saks skyld. Etter hvert som man lærer henne å kjenne, blir hun vakrere eller styggere. Dette har ikke noe å gjøre med at hun forandrer seg rent fysisk. Ens oppfatning av noens ytre er avhengig av hvordan vi ser på personens indre. Utsikt er ikke verdt noe uten innsikt.

Fra tid til annen lengter jeg etter øl. Bli rar i hodet. Lett brisen. Flyte med strømmen. Jeg lengter etter rusen og å kjenne den brune flaskehalsen på tuborgflaska etter at man har skrapet av etiketten, lengter etter å trykke den mot leppene og ikke slippe taket før det ikke er mer væske igjen. Jeg skjønner meg ikke på avholdsfolket – kan aldri bli avholds. Humle og malt er veien til lykke på jord!

Jaggu godt jeg har et par flasker på lur.