Nå begynner vårt eget valgsirkus
Også i utlandet har de begynt å legge merke til at norsk flyktningepolitikk er kjipere enn før. Mot afghanere er vi faktisk de kjipeste i Europa, skriver The New York Times.
Refleksene mine vil ha meg til å tenke at dette blir bedre når vi bytter regjering om et års tid, men jeg veit jo at også regjeringsalternativene på venstresida lenge har beveget seg i denne retninga, sannsynligvis for å stjele velgere fra den andre sida.
Jada, jeg veit at det ikke er gitt at vi skal gjøre så store omveltninger i regjeringa. De siste meningsmålingene melder om dødt løp: Ett enkelt stortingsmandat skiller regjerings- og støttepartiene fra opposisjonen. Men jeg støtter meg på at det siden krigen kun er to regjeringer som har fått åtte sammenhengende år.
Nå som vi har overstått det amerikanske valget, er det på tide å begynne å tenke på hvordan vi selv skal stemme til neste år.
Hvem skal få min stemme?
Det minste jeg krever av noen jeg skal stemme på, er at de setter noe annet enn seg sjøl høyest. Dette diskvalifiserer overraskende mange.
Det er egentlig ikke så jævlig vanskelig. Vil du gjøre ting bedre? Da er du aktuell. Vil du gjøre ting bedre for deg sjøl, og så tar vi resten litt ettersom hvordan det passer? Da er du ikke politikeren for meg.
Hvor kan vi finne partiet av norske Bernie Sanders-er, som med all sin erfaring og klokskap fortsatt vil redde verden med ungdommelig og idealistisk glød?
- Fremskrittspartiet faller gjennom fordi de ikke har hjerte for de svakeste i samfunnet.
- Høyre faller gjennom fordi de er et slags interesseparti for folk med penger. Penga først! – deretter alt det andre.
- KrF faller gjennom fordi de er et slags interesseparti for kristne. Bibelen først! – så alt det andre.
- Arbeiderpartiet dreier stadig den økonomiske politikken sin mot Høyres og flyktningepolitikken mot FrPs. Formodentlig er dette for å tekkes velgerne. Ap er flinke til å tilpasse politikken sin til opinionen. Følelsen jeg sitter igjen med er at det er viktigere at Ap skal få bestemme enn hva Ap skal bestemme.
I år har @Arbeiderpartiet stemt som et støtteparti, mens @Venstre har stemt som opposisjonsparti.https://t.co/tLy0CuJJTc pic.twitter.com/iJyxb3mVBb
— Just Thomas Misund (@misund) November 23, 2016
Jeg er ganske usikker på Senterpartiet. Magefølelsen forteller meg at Senterpartiet er et slags interesseparti for bønder. Hvis det stemmer, vil de havne i selskap med partiene på den første lista. Men Senterpartiet ligger for lavt i min politiske bevissthet. Etter å ha skrevet om alle de andre partiene, måtte jeg telle over og komme til sju før jeg fant ut hvem som mangla.
Dessuten vil jeg selvsagt gjerne at stemmen min skal ha noe å si. Jeg vil at den skal monne. Så mye som mulig, helst. Jeg vil at stemmen min reint faktisk skal gjøre verden til et bedre sted. Men hva har jeg igjen da?
- Liberalistene i Venstre trekker høyresida i min retning, men en stemme til dem ser foreløpig ut til å fortsatt være en stemme til høyresida. En stemme til Venstre er en stemme for å ha FrP i regjering.
- Så lenge De grønne fortsatt ikke velger side langs høyre-venstre-aksen, kan en stemme dit også bli en stemme til status quo i regjeringa.
- Verken Rødt eller SV ser ut til å ha noen plass i den neste regjeringa, verken som regjeringspartier eller støttepartier. En stemme til dem vil være en stemme til noen på utsida som ikke engang er særlig høylytte.
Nå som valget nærmer seg, håper jeg snart også noen gir meg en grunn til å stemme på dem.
14 grunner til å flytte til Tøyen
Vi selger 2-romsleiligheten vår midt på Tøyen, men selv om vi flytter fra leiligheten, flytter vi jo ikke fra nabolaget. Det er det beste nabolaget. Du vil også like å bo her, og dette er hvorfor:
1. Fordi du aldri har bodd så sentralt
Den gangen vi flytta inn, i 2009, var det viktig for meg at T-banen, med ALLE LINJENE, ligger 3-4 minutter unna. Da kan du komme deg hvor som helst på null komma svisj. I tillegg er det bare 4-5 minutter til 20-bussen, og 5-6 minutter til 37-bussen.
2. Fordi det er så trendy
‘Løkka er bare så 2003.
Postkontoret! Norð & Natt! I tillegg til de aller mest trendy utestedene, har det kommet helt nye restauranter der oppe også: hvis du er keen på tyrkisk, thai eller sushi, kan du rett og slett ta med noe på vei hjem fra T-banen. Om du går ned bakken i vest, så er du plutselig på Tøyengata Bodega.
Finn ut om rutete skjorte og helskjegg er noe man får utdelt, eller om det vokser ut av seg sjøl.
3. Badet
Tøyen-bad er ikke som andre bad. Badet i Tøyen-leiligheten vi selger er ikke så stort, men fy flate, det er fint! Hvis det blir for lite, ligger det store Tøyen-badet rett oppi høgget.
Oslos beste svømmehall har to innendørs basseng, to utendørs basseng, stupetårn og vannsklie.
4. Sykkelavstand til alt
På en god dag kan du kaaanskje rekke toget du troddde du var for seint til hvis du har en sykkel. Kona sier hun har våkna ti minutter før toget og rukket det — med et nødskrik.
5. Kommunen maler fortauskantene i glade farger
En kompis av oss så på mens de malte. Det er jo ikke helt A4 veiarbeid å male kanter rosa, men det var en kis i ei selvlysende gul jakke med noe kommunal tekst på, og han fikk holde på i fred, så kompisen vår tenkte: Det er alt man trenger, ei gul jakke med «Oslo kommune» på, så kan man male alt mulig rosa uten at noen stopper en.
6. Fordi du kan gå hjem seint på kvelden…
… både fra Karl Johan og fra ‘Løkka.
Eiendomsmeglere sier mye rart, men for meg heter det bare “sentralt” hvis jeg kan gå hjem fra byen. Hvis du er en sånn spreking, er det bare 15 minutter å traske hjem fra Oslo S i finværet. Det er sant – én kilometer! (Under nattehimmelen har det likevel hendt at jeg har brukt noe lengre tid …)
7. Fordi det er så enkelt å handle
I krysset på hjørnet av 2-romsen vi selger på Tøyen ligger det hele tre små kolonialbutikker/grønnsakshandler. Der er det «alltid» åpent. Det finner du bare på denne sida av byen.
Til daglig handler jeg jo ikke alltid på hjørnet. Jeg har pleid å hverdagshandle på Kiwi. Eller på Rimi. Eller på Coop. Eller på Rema. Alle ligger i gangavstand. Seriøst, det er butikker overalt. Bunnpris nedi gata har døgnåpent; de får lov fordi det er et turiststrøk.
8. Fordi man aldri trenger å forlate Tøyensenteret
Tøyensenteret har alt. Ærlig talt, du har sett Buddy, ikke sant?
Selv om det er morsomt på film, har faktisk Tøyensenteret det meste du trenger, inkludert ei grønnsakssjappe – som også har alt. Altception! (Hopp tilbake til punkt nummer 7.)
9. Fordi det er parker på alle kanter
Hvis du begynner i Botsparken og går gjennom fengselsparken må du krysse noe sånt som tre gater for å nå både Kampenparken og Tøyenparken. Så må du selvsagt krysse ring 2 igjen før du kommer til Botanisk hage, men da har du til gjengjeld vært nesten helt rundt Tøyensenteret.
Øya-festivalen flytta til Tøyenparken i fjor.
10. Fordi Tøyen har sin egen brus
Tøyen-cola er laget på en oppskrift som er open-source.
11. … og den fjongeste kunsten er malt rett på blokka
Vi kjenner at det gjør litt vondt å flytte fra det fine, oransje veggmaleriet på fasaden, som vi var med å velge ut kunstneren til. Blokka skal kanskje sette opp et maleri til etter hvert, på den andre fasaden. Naboene har jo også fulgt etter, så nå er det fjonge veggmalerier overalt.
12. Den positive stemninga er synlig i nabolaget
Det er så mye flott som skjer i området rundt leiligheten! For eksempel er det bare 50 meter bort til Sørligata, hvor det er anlagt humlegate, og hvor det har vært gatefest årlig i det siste.
På lekeplassen er det hjemmesnekra belysning som fyller høla i kommunens bydelsplan, og trekanten ved hovedinngangen til Frivillighetshuset er den fineste trekanten du har sett.
13. På grunn av 2.350.000 kroner som brenner hull i lomma
Det er mye bedre å eie enn å leie. Hvis du først skal bruke lønna di på å betale ned noens lån, hvorfor ikke la det være ditt eget?
14. Fordi du kan kjøpe den gamle leiligheten min
Kjøp den gamle kåken min, og bli med å gjøre bydelen enda bedre! Den fineste 2-romsen jeg har eid har visning på søndag.
Knauskår
Nei, nei. Du mener Knausgård.
Take Me to Church
- Danser
- Sergei Polunin
- Musikk
- «Take Me To Church» av Hozier
- Regi
- David LaChapelle
- Koreografi
- Jade Hale-Christofi
(Jeg pleier ikke skrive så mye rundt disse dansevideoene jeg poster, men hvis du liker det du ser, kan jeg anbefale å søke etter mer informasjon om disse menneskene.)
Hele Norge High Fiver (HNH5)
I sommer lagde vennegjengen vår, med Sonja i spissen, sin egen reality-serie. I «Hele Norge High Fiver» (HNH5) går deltakerne gjennom en serie utslagskonkurranser. Til slutt står vi igjen med en vinner, som blir kåret til Norges beste high fiver.
For oss som har vært med på produksjonen, er det viktig å understreke at forkortelsen HNH5 ikke er navnet på en undertype av influensa.
Det har blitt sluppet en episode hver torsdag i hele høst, og nå som alle episodene er ute ligger alt til rette for å se hele serien i et stort jafs. Her er ei spilleliste med alle 6 episodene:
Hvis du vil krydre opplevelsen med noe ekstra, har Sonja også satt sammen en drikkelek som vi tror kan hjelpe til å gjøre YouTube-kvelden til en helaften.
Etter å ha sett første episode, kan jeg dessuten anbefale alle å bli venner med Andreas på Facebook.
MusEffect & Azure Antoinette
En tale om talen for damene
Denne talen for damene holdt jeg på årets 16. mai-galla i Studentersamfundet.
Deres Majestet, ærede Formand, gode studenter, eldre akademikere, flotte kamerater og kjære damer,
Just Thomas Misund på talerstolen.Det har kommet meg for øre at det ikke skal holdes noen tale til ære for damene i kveld.
I utgangspunktet betyr bare det at det ikke skal stå noen på stolen her og stamme fram noen ord om at han liker pupper,
men jeg har tenkt litt mer på det, og har kommet fram til at det er en dårlig idé.Nå hadde jeg egentlig tenkt å sende en lang e-post til den ansvarlige i Hovedstyret
for å fortelle hvorfor dette ville være en dårlig idé,
og så hadde jeg tenkt å stjele alle e-postadressene fra medlemsdatabasen vår og sette alle på kopi,men siden jeg ikke fikk lov av Linn til å misbruke personopplysningene deres
er det kanskje enklere å lese opp e-posten her.Den begynner sånn: Kjære Foreningsansvarlig Andrea, nå er dere i ferd med å gjøre ei kjempetabbe.
først så tok de hilsningene fra venneforeningene våre ut av middagen, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke ei venneforening,
nå tar dere damenes tale, men jeg brydde meg egentlig ikke om det heller, for jeg er ikke dame,
men det neste blir vel at dere i likestillingens navn også kutter herrenes. Det hadde vært en skandale!For kvinner er ikke lenger hva de var: Ikke bare har dere blitt studenter og fått innpass og aksept på Studentersamfundet,
hvor to av dere attpåtil har fått plass i foreningens Hovedstyre, men dere har også begynt å gå ut i jobbog tar ikke lenger helt og fullt ansvar for oppvask, klesvask, gulvvask, middag, hus og hjem.
Å være mann før – i 20-åra, kanskje – må ha pleid å være helt fantastisk! Det må ha pleid å være en dans på roser,uten ansvar for annet enn å betale for alt sammen. Tenk å ha hatt ei sånn husholdningsmaskin fra før i tida
som gjorde både det ene og det andre for deg uten at den trengte mer enn litt penger til å leve
og kanskje en tur under dyna i ny og ne.Nå, derimot, er vi menn henvist til støvsugerroboter og utdanna, sjølstendige damer med bein i nesa
som ikke bare veit hva de vil, men de gjør det for pokker også. Dere slår dere ikke lenger til romed å høre på at vi snakker, men utkonkurrerer oss heller i akademiske øvelser, dere blir statsministre
og starter egne bedrifter og oppfører dere som helt vanlige mennesker, hele mennesker. Dere viser at dere er folk, dere også.Det er flere damer her som leder ei forening eller et utvalg. Jeg veit at det dere gjør hver uke er innmari mye jobb,
for jeg har var sjøl leder av et utvalg for et par år sida. Hvis dere er her 20 timer i uka, sikkert studerer like mye,kanskje har en deltidsjobb ved siden av, da skjønner jeg at dere ikke kan passe unger og bake boller hver dag.
Min forlovede er frilanser, sjonglerer flere jobber enn hun har lemmer og driver sitt eget enkeltpersonforetak.Det er ei selvfølge at vi deler huslånet likt mellom oss. Det er også ei selvfølge at vi deler gulvvasken.
Det er ikke så mye av patriarkatets fordeler som det pleide å være. Damer gjør stort sett som de vil.
Men det er én ting som gjenstår, som jeg gleder meg til i et halvt år, og det er herrenes tale.
Jeg så umåtelig pris på disse knappe 7 minuttene en gang i semesteret hvor ei dame lovpriser oss uten at vi har fortjent det.(Ei dame er ikke bare ei dame, og en mann uten dama si er en dameløs mann, han har’kke sjans, så kødd ikke med dama mi.)
Det sies at ei dame er ei kvinne som får en mann til å føle seg som en herre, og det er nettopp det dere gjør under herrenes tale.Derfor kan jeg ikke godta at dere kutter ut damenes tale.
For ikke gi dere mer å gjøre enn dere alt har å henge fingra i har jeg gjort jobben sjøl og funnet en taler for dere. Jeg kan med glede introdusere …
Meg sjøl!
Så her kommer – vær beredt, en tale for damene:
Takk for at dere er her, takk for at dere er flotte, hele mennesker med bein i nesa, vi ser opp til og beundrer,
takk for alt dere bidrar med i Studentersamfundet, takk for at dere tar halvparten av husarbeidet, takk for at dere forundrer oss.
og siden vi ikke kommer unna: (Takk for at dere er en boks med sjokolade, og) takk for at dere har pupper.
Mine herrer, om dere vil reise dere…