We’re All Mad Here

Her sitter jeg, altså, og hører på Cirque du Soleil og føler og føler, og skjønner egentlig ikke helt hvor alt dette føleriet kommer fra. I går var jeg i skyene. Dagen før kunne jeg like godt latt være å stå opp. Og alt virker å avhenge av hvordan noen andre velger å leve livet sitt, hvordan noen andre velger å bruke dagen sin. Jeg er rett og slett en bitch.

Akkurat idét jeg kommer ut fra badet etter å ha beundret uttrykksrynkene mine leser jeg hos Örn at jeg ikke er voksen ennå. Egentlig er jeg ganske fornøyd med akkurat det. (Det gjelder å finne de små høydepunktene i hverdagen…)

Det er ingenting i verden som er like godt som å kjenne den kriblende følelsen i magen når man elsker av hele hjertet og veit at hei, det kan jo godt hende at det blir gjengjeldt. Jo, vent litt, jeg husker at det kan være enda bedre. Det kan være bedre hvis man kombinerer superfølelsen av forelskelse med å ta av seg klærne sammen med noen og smøre hverandre inn med noe som er glatt, og man skal være varme og myke og glatte og passe perfekt sammen reint fysisk. Å, jeg husker det som om det var i går. Herlig. Det jeg ville fram til var uansett at det er spennende i begynnelsen.

På akkurat samme måte er det ingenting i verden som er like gærent som å kjenne den gnagende følelsen i bakhodet og den kvalmende følelsen i magen når den du elsker gjør noe du aldri kunne forestilt deg. Med noen andre. Å vite at Skjønnheten velger noen andre enn Udyret, at det kunne vært så bra, men at hun har heller lyst til å henge andre steder, spise andre måltider, smile andre smil, se andre filmer og gråte andre tårer med et annet menneske. Jeg tror det er på grunn av sånne ting at enkelte religioner ser på livet på jorda som en pinsel vi definitivt ikke kan frelses fra før vi dør. Det er kjipt på slutten.

På mandag leverte jeg psykologieksamen(, og det må jeg si: Jeg er veldig glad for å ha vent meg til å skrive noe nesten hver dag). Det viser seg at folk som lykkes gjerne er i stand til å tilpasse seg nye situasjoner, til å omstille seg, til å vende alt som skjer til å bli noe positivt og utviklende, har jeg lært.

Så jeg har funnet min positive innfallsvinkel, selv om ingen er enige med meg og alle sier til meg at jeg lover meg sjøl for mye: En slutt er ikke nødvendigvis en slutt. En slutt kan også bety at man kan begynne på nytt. I begynnelsen er det bra.

Hun klippa meg i går. Bokstavelig talt, no pun intended. Håret mitt er kort igjen. Men hun lot det være igjen en liten og tynn soon-to-be-dreadlock mellom høyreøret og nakken. Og sånn går no dagan.

Fortsett å svømme

Svøm, bare svøm. Ville du dø?

Hverdagen er slitsom. Det er ting som skal gjøres, papirer som skal leses og stiftes og hulles og settes inn i permer og arkiveres, bøker som skal pløyes og tall som skal deriveres, jobber som skal fås, følelser som skal pleies, for lite sjokolade som skal spises og respekt for seg sjøl som skal beholdes. Ville du dø?

Det jeg mener å si blir forandra av denne posten. Bloggmediet forandrer det jeg vil si, det kommer ikke fram på den måten jeg mente det. Men det som kommer fram påvirker deg på en eller annen måte. Kanskje du også blir lei av alt kjaset og maset, eller kanskje du vil irritere deg over folk som klager over alt kjaset og maset. Er du heldig vil du rett og slett bli glad for at du ikke opplever kjas og mas. Ville du dø?

At du leser her betyr også at vi kommuniserer med hverandre. Vi kommuniserer enten du vil eller ikke. Akkurat nå ser du masse stæsj. For eksempel er det litt lenger ned lagt opp til at du skulle kommentere, og til høyre er det lagt opp til at du skal kunne finne meg på facebook. Om du ikke kommenterer eller finner meg andre steder, vil jeg gjennom forskjellige statistikkverktøy vite at du har lest dette, og latt være. Du kan ikke ikke-kommunisere. Du kommuniserer med meg akkurat nå. Uansett hvor trist det kan høres ut, er faktisk denne sida en måte for deg som leser og meg som skriver å være sammen på. Ville du dø?

Denne posten kan by på et forvirrende og tilsynelatende uendelig mangfold av tolkningsmuligheter. Ville du dø?

Ting kommer til å ordne seg, vet du. Alt er glemt om hundre år, sies det. Men vi husker ganske mange ting ganske godt ganske lenge, og konsekvensene av det vi gjør vil kanskje ikke være glemt. Ville du dø om 80 år med meg?

Jeg …

… skriver ikke touch. Tror jeg. Men det er greit. Jeg ser ikke på tastaturet når jeg skriver, og det går ganske radig, gitt. Hvis du spør meg etter hvor på tastaturet en bokstav sitter, tror jeg faktisk at jeg må tenke meg ganske lenge om før jeg blir litt usikker på hvilken finger jeg ville brukt til å trykke på den. Men når jeg skriver fortere, slipper jeg jo å tenke meg om bokstav for bokstav. Det sitter i fingertuppene. I alle fall på mitt eget tastatur. Jeg har ikke brukt et annet tastatur på lenge, i alle fall ikke mer enn bare litt, så jeg veit egentlig ikke om noe forandrer seg hvis den taktile feedbacken blir litt annerledes, eller hvis størrelsen på tastene øker eller minker litt.

… har blitt ganske dreven til å bruke ei hånd også, faktisk, men da må jeg se på tastene.

… skriver dette i senga mens jeg ikke får sove. Håper jeg blir trøtt snart. Denne setninga skriver jeg så fort som mulig. Dette går enda fortere. Fortere og fortere og fortere og f… Joda, jeg bruker visst faktisk pekefingeren på f-tasten.

… tror denne posten er for spesielt interesserte, ja.

… venter spent på månedens Joddo-post. Og neste ord fra Martemunn også, egentlig. Er jeg aleine om å savne dem?

Just og Kristin sitter i et tre

For et par timer siden tikka det inn ei melding fra Just, som er på pizzadate med frk Storrusten: «Klinings! Men nå er det på tide å dra ut. Fins det en Maskinist i Oslo?» Maskinisten er stamstedet i Tønsberg.

Jeg har noen reaksjoner.

For det første er det langt over hodet på meg hva han hva han har klart å lire av seg for å hoppe til første base med Kristin etter å ha kjent henne i to timer.

For det andre er jeg ganske spent på hvordan dette kommer til å gå!

For det tredje er jeg ikke helt med på konseptet med Just og Kristin tunge mot tunge. Altså, de passer bare ikke sammen. Sist jeg sjekka var damene til Just platinablonde med piercing i tunga, navlen og et par stykker *der-du-veit*, og jeg trodde Kristin var ute etter en fyr som hadde to mastergrader og var halvveis til doktor i tysk etterkrigslitteratur. Disse beskrivelsene passer verken på Kristin eller på Just.

For det fjerde tviler jeg på at han skjønte et fnugg av de noe vage direksjonene jeg ga ham til Spasibar, i og med at han er en sånn utenbys kar som kan veien melllom Oslo S og Stortinget og syns han begynner å vite hvor ting ligger i forhold til hverandre.

For det femte er det nødt til å være Illuminatus som har sørga for at en dust som Just kan hangle og rangle med mine venninner på mine utesteder i min by, mens en ålreit kar som meg sjøl er nødt til å sitte dameløs på elleve kvadrat og nilese til eksamen på mandag.

Og nei, jeg får overhodet ikke dårlig samvittighet av å utlevere kjærlighetslivet til kompiser på Internett når de begynner å gå løs på venninnene mine før de flytter til byen sjøl.

Just har lova å poste mer om dette på søndag. Jeez, jeg holder ikke ut ventetida!

Kræsjkurs i rom og cola

Rom og cola er ikke det samme som rom og cola, altså. Her er hvordan du sørger for at den blir god.

Punkt 1. Ikke bestill «rom og cola». Når du står ved bardisken og lurer på hva du skal ha, må du ikke under noen omstendigheter finne på å slenge ut en bestilling på «rom og cola» med mindre du kjenner bartenderen og dere har snakka om dette før. Da kan du nemlig fort ende opp med noe som smaker helt for jævlig, og det er du vel strengt tatt ikke ute etter når du betaler i dyre dommer for noe som burde være godt.

Punkt 2. Ikke bestill Bacardi. Bacardi er ikke godt. Kom over det, og hold deg unna det. Hold deg til god sprit i stedet. Jeg kan anbefale Captain Morgan Spiced. Hvis utestedet ikke fører merket, finner jeg et annet utested, og hvis de er tomme kan jeg ta til takke med den mørke varianten av samme pirat.

Punkt 3. Ikke bestill sitron. Lime. Ikke sitron. Jeg driter i om det skal være sånn og sånn for ellers så blir det ikke sånn og sånn. Lime smaker bedre enn sitron når det kommer til rom og cola, og ferdig med det. Min favoritt-C&C har en båt skvist i glasset, en båt skvist rundt kanten og en båt på kanten for syns skyld.

Punkt 4. Ikke drikk av sugerør. Grunnen til at limebåt nummer to skvises rundt kanten av glasset er at du skal kjenne limesmaken før du kjenner smaken av drinken. Hvis du får drinken servert med sugerør, er det sannsynligvis fordi bartenderen ikke har giddet å røre ut drinken din ordentlig. I sånne tilfeller pleier jeg å pent ta ut sugerøret, legge det på bardisken og spørre på en høflig måte om å få låne barskjea.

Punkt 5. Ikke bestill Cuba Libre. Det hjelper ikke om dette navnet er populært. Hvis du bestiller Cuba Libre, får du nemlig cubansk rom, og det vil du jo ikke ha, først og fremst fordi du heller vil ha Captain Morgan Spiced. Husker?

For å være helt ærlig veit jeg ikke om jeg hadde klart en blindtest mellom Cola og Pepsi, men jeg kan sverge på Fernet-flaska at du klarer en blindtest mellom [hvit Bacardi med dispenser-Pepsi og sitron] og [gyllen Captain og cola med dobbel lime].

Smakelig fredag!