Jeg har dansa i 9 år. I løpet av den tida har jeg vært innom de aller fleste dansestiler man ikke konkurrerer i. Blant disse kan nevnes klassisk ballett, moderne dans (allment kjent som moderne ballett), jazzdans (også kalt jazzballett), street dance, breaking, locking, step, salsa, swing, you name it? På det verste (eller var dét i Rio?) trente jeg 20 timer i uka ved siden av skolen.

I dag var jeg på min første street jazz-klasse dette semesteret. Treninga begynte egentlig forrige uke, men da var jeg på hyttetur. Når man trener dans, er det gjerne sånn at det man lærer den ene uka er en fortsettelse av det man lærte uka før. Den kneika tenkte jeg at jeg skulle ordne på en grei måte.

Ingenting gikk som det skulle. Jeg så på instruktøren og skjønte alt hun gjorde, men det gikk ikke opp i det hele tatt når hun satte på musikken. Etter klassen sto jeg i kø for å drikke vann, og en av de andre stilte meg et helt legitimt spørsmål; det var ikke et glimt av ironi i stemmen hennes, hun spurte av oppriktig nysgjerrighet:

«Har du dansa noe før, eller?»

Hvis jeg helt fritt kunne velge meg en superevne, skulle det vært å når som helst kunne peke på bakken og lage et stort, svart hull som tok med enten meg eller noen andre til der hvor de hørte hjemme.

Sommeren i år var rar. Nå er den forbi, den er sunk cost, tapt. Acta est fabula. Det som har skjedd, har skjedd.

Ingenting går helt som planlagt. Derfor lønner det seg å være tilpasningsdyktig, lærer de meg. Jeg tror de har rett, de som påstår at mennesker ikke er endringsvillige. Hvis noen går en annen vei enn jeg har planlagt, syns jeg faktisk ikke noe om det, da blir jeg totalt innstilt på flesk og duppe. (Alle andre tenker sjølsagt nøyaktig sånn som jeg gjør(, noe som strengt tatt gjør alle disse parentesene unødvendige).)

Det ble ikke noe av den sommeren jeg hadde sett for meg, men det ble noe av en annen sommer likevel. Dette er noen ting jeg har gjort i sommer som har overraska meg:

Jeg har…

• Montert kinomaskiner i Alta (må jo overleve)
• Lukta på et teppe med gjørme på og ønska meg til et sted med mye mer gjørme (spejderteppe, under utpakking etter Roskilde)
• Funnet en snømann i senga (Jo Nesbøs, donert av Søs)
• Dansa salsa naken (Nuff said)
• Mottatt 7500 kr sammen med en skriftlig melding som lød «Beløpet gjelder: Knall tjall» (Robin er en artigkar)

Pfft. Jeg skal vise tilpasninsgdyktighet, jeg. Bare vent.

I natt sover jeg på Studenterhytta. Jeg har ansvaret for det sosiale opplegget. På Studenterhytta fortæres det ting man ikke har lov til å kjøpe før man er gamle nok. Jeg arrangerer blant annet nettopp denne fortæringa.

Fra nå av kan dere kalle meg Thomas – konge av «Edit timestamp».

Noe jeg helt klart burde nevnt i utviklingsposten på lørdag var visdomstanna mi! Jeg begynner nemlig å bli klok. Tror jeg. Det er i alle fall noe rart som skjer bak alle jekslene der nede, noe som har holdt på siden fredag. Det gjør litt vondt, men det er litt stas.

Og nå som dette er tilgjengelig for hvem som helst er det litt skummelt at det kan hende at det bare er innbilning.