Bare Thomas kler seg naken igjen

Det er nakendag igjen! Kast klærne, vrikk på baken, snurr med snabelen!

Bare Thomas er naken for andre år på rad. Jeg syns det ser litt bedre ut i år enn i fjor. Jeg har trent, nemlig.

Nakendagen skal fremme ordentlig koding av nettsider, noe som sørger for at de skal være tilgjengelige også for folk som leser websider på en annen måte enn majoriteten. Et ofte brukt eksempel er blinde.

Er bloggen din også leselig uten CSS? Da vil jeg oppfordre deg til å kle av den (her er en enkel måte), og melde deg på nakendagen. Som Dustin Diaz sier det: It’s time to show off your <body>!

Kafeer med strøm og nett

Som student og nettentusiast tar jeg gjerne en kaffe eller en voksenbrus mens jeg jobber med en obligatorisk oppgave eller ei nettside. Det er trivelig å gjøre slikt på kaféer og utesteder – men hvor kan man egentlig finne slikt?

Oversikten som pleide å finnes på denne siden er flyttet, for å samle kommentarer gjeldende den på ett sted. Du kan finne den på kaféer og utesteder med strøm og gratis nett.

Stopp brunettevolden!

Det er en sak opptar meg, noe jeg syns har kommet altfor dårlig fram i den offentlige debatten i det siste. Skjønt – i det siste og i det siste – selv om dette er ganske viktig, tror jeg ikke at det har vært på dagsorden i det hele tatt. Jeg snakker om vold mot brunetter med brune øyne.

De blir mishandlet, sparket og slått. Dette er grovt! Undersøkelser viser at brunøyde brunetter blir utsatt for vold fra nære familiemedlemmer, og veit du hva, jeg syns ikke det er greit. Ingen brunetter med brune øyne skal trenge å bli utsatt for noe slikt!

Stopp volden mot brunetter med brune øyne – NÅ!

Om ytringsfrihet på Internett

Æsj, jeg rakk såvidt ikke ytringsfrihetsaksjonsbloggedugnadsdagen. Her er likevel ei oppgave skrevet i forbindelse med faget IKT og informasjonssøking våren 2006. Oppgaven er skrevet av Thomas Misund Hansen, Ragnhild Strandos, Ola Jørgensen Tovsrud og en som har bedt å få sitt navn strøket fra denne siden. For kildehenvisninger, elendig design og annet snacks, se originalen. (Jeg skal oppdatere bloggposten med lenker en gang i nær framtid, inntil videre må du slå opp i originalen under “kildehenvisninger”…)

1.0 Innledning

I dette essayet vil vi drøfte forhold ved internett som kan tenkes å begrense ytringsfriheten, og vi har valgt å dele inn temaet i fire forskjellige hovedområder. Disse er rettslige, økonomiske, tekniske og organisatoriske forhold. Vi har forsøkt å finne relevante eksempler på de forskjellige forholdene som gjør det enklere å forstå sammenhengen.

Med rettslige forhold forstår vi hvilke lovverk som begrenser ytringsfrihet. Vi vil drøfte visse økonomiske forhold, som for eksempel tilgang til materielle ressurser. Organisatoriske og politiske retningslinjer som ikke nødvendigvis har hjemmel i loven kan også være en trussel mot ytringsfriheten. På dette området tar vi for oss hvordan overordnede og myndigheter generelt spiller inn på hva som er tillatt bruk av internett. For å forsøke å kontrollere de overnevnte begrensninger i praksis, tar man ofte i bruk tekniske hjelpemidler som for eksempel ordfiltre.

I et essay om ytringsfrihet på internett finner vi det hensiktsmessig å definere disse to vanskelige begrepene – ytringsfrihet og internett.

Med ytringsfrihet mener vi en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn, men med denne rettigheten er det også visse begrensninger. Det er ikke lov å si, ytre eller skrive noe som kan krenke en annen person eller gruppe. Det er også mange sider som berører private forhold som er dekket av taushetsplikt. Menneskerettighetserklæringen omhandler også ytringsfriheten. Det er særlig artiklene 18,19 og 20 som omtaler ytringsfrihet:

Artikkel 18 – Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Artikkel 19 – Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. Artikkel 20 – Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. (OHCHR URL)

Med internett mener vi et verdensomspennende nettverk av nettverk der alle datamaskinene har en enestående adresse. Siden alle datamaskinene er koblet sammen kan en tilkoblet maskin kommunisere uavhengig av geografisk avstand. Slik er internett kort sagt et nettverk av databrukere over hele verden.

2.0 Økonomiske forhold

Fortsett å lese

Du ville ikke stjålet en veske #spectrial

ABBA-medlemmet Björn Ulvaeus har ikke helt skjønt det. «Är det så förbannat besvärligt att betala för sig?» spør han på Newsmill, og blir sitert i VG.

Jeg er helt enig, jeg. Virkelig. At det skal være så utrolig vanskelig å betale for seg! Det har gått 15 år siden det kommersielle internettet slo gjennom, og enda veit jeg ikke hvor jeg kan kjøpe en sang jeg liker samtidig som jeg slipper DRM og annen drit. Jeg veit ikke om noen streamingtjenester som kan ta over for den gode, gamle videosjappa på hjørnet. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig. De såkalte kriminelle får det jo til?

80 % av VG-leserne laster ned filer, og disse vil enkelte bøtelegge. Henger det virkelig på greip at 8 av 10 nordmenn er kriminelle?

Når over halvparten av befolkningen bevisst går inn for å bryte loven, da er det loven det er noe gærent med, og ikke folket. Heldigvis er det jo sånn at det er de folkevalgte som bestemmer lovverket, så dette lukter lovendring lang vei. Kunnskapsministeren er alt på gli.

Det som har skjedd i praksis, i økonomiske termer, er at åndsverk har gått fra å være et privat (rivaliserende, ekskluderende – tenk blomsterpotte) til et kollektivt (ikke-rivaliserende, ikke-ekskluderende – tenk fyrtårn) gode. I gamle dager trykte man opp plater. Det kostet en hel del, og teknologien for det var ikke tilgjengelig for folk flest. Når man hadde kjøpt ei plate, kjøpte man et fysisk produkt, og naboen nøt ikke godt av det, for du hadde bare kjøpt ett eksemplar. I dag er virkeligheten annerledes. Det koster ikke forbrukerne ei krone å mangfoldiggjøre låtene de liker lenger. Dermed trenger vi heller ikke plateselskapene til å trykke opp platene for oss.

«Men hva med musikerne, da? De skal jo ha betalt for jobben sin!» tenker du kanskje. Omtrent 10-15 % av nordmenn tenker den tanken, og stopper der. Hvordan kan musikerne tjene penger hvis de ikke kan selge plater?

Klassisk økonomisk teori forteller oss at det blir produsert altfor lite av kollektive goder (tenk fyrtårn – og nå også musikk!) hvis disse legges ut for salg på helt vanlig måte. Hvilken kaptein vil vel betale fyrbøteren fyrvokteren for å lyse opp sjøen, hvis han kan ta sjansen på å være en gratispassasjer for alle de andre kapteinene som også må betale for lyset? Derfor, sier økonomien, skal vi gi det offentlige i oppgave å betale lønna til fyrbøterne fyrvokterne (og musikerne?).

«Kunstnerlønn! Æsj,» snøfter høyresida og stikker tunga enda litt lengre opp i rumpa til Adam Smith. «Vi må jo regulere dette i markedet!» Plateselskapene er helt enige, de liker markedet, de har tjent seg rike på markedet, men nå har det plutselig vendt seg mot dem, for musikk har blitt et kollektivt gode, og økonomene sier at det er umulig å tjene penger på å selge kollektive goder. Hva skal de gjøre nå? Omtrent her står debatten i dag.

Velkommen til verden, plateselskaper og filmindustri! Dere er nødt til å tenke alternativt! Da teorien om offentlige goder blei utforma på 1800-tallet en gang, viste det seg at fyrtårn i England ble drevet i det private markedet. Hvordan i all verden kunne det skje? Vel, fyrbøteren fyrvokteren tjente ikke lønna si fra kapteinene, men fra eieren av havna som lå i nærheten… Om han ikke fikk betalt, skrudde han bare av lykta, og skipene seilte forbi. I likhet med resten av dagens teknologibransje er plateselskapene nå nødt til å tenke seg om for å finne en inntektsmodell som funker.

(On a sidenote – en kompis av meg skrur sammen et operativsystem som har fått ganske mange brukere – noen som har noen idéer om hvordan han kan tjene penger på det?)

Noen som har lagt merke til at konsertbilletter har blitt dyrere i det siste, forresten? Jeg syns å huske at en billett til Roskilde Festival kostet 1050 norske kroner i 2004. I år koster det 2095 norske kroner. Kanskje du skal prøve å opptre litt mer igjen, Björn? Du ønsker deg passiv inntekt – er det så förbannat besvärligt å faktisk jobbe inn lønna?

Voksenopplæring

I dag vil jeg dele en dypt bevart hemmelighet i det norske språket. Det har seg nemlig slik at når vi slår noe fast, bruker vi av og til ordet konstatere.

Med andre ord heter det på ingen måte konstantere, slik som de nettopp sa på Søndagsrevyen. Det stemmer, Søndagsrevyen på NRK.

Journalister, altså. Burde ikke disse egentlig være litt opptatte av språk og slikt?