Problemer med tilgangsrettigheter

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg lever et digitalisert liv. Det gjør sikkert du også, i og med at du leser dette. Vi gjør stadig framskritt; framtida er her allerede.

Twitter sier fra pr SMS når spesielt utvalgte twittervenner oppdaterer. Google Kalender sender ei melding når jeg har en avtale jeg må huske. Nå får jeg til og med tekstmeldinger fra tørketrommelen hvor det står “Hei, jeg er ferdig, kom og hent!”

Når hele livet er lagret i binære tallkoder er det viktig at vi har riktige tilganger – til sjølve livet, altså – men jeg får det ikke til å stemme. Ikke i det hele tatt. Burde jeg ikke hatt tilgang på alle nivåer til mitt eget liv? Jeg kan skrive, men ikke redigere.

Kan noen hjelpe, eller må jeg vente på Life 2.0?

Ett års søkemotormat på fem minutter

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

For å huke inn dagens søkemotortrafikk kunne jeg enten

  1. blogga et år, eller
  2. skrevet en enkelt post om hvordan en kynisk, eldre dame i kjole og høyhælte sko – sminket med lilla brunkrem – kan lage vafler på 1-2-3 mens hun vasker olabukser og samtidig lurer på hvor lang penis mennesket kan ha i forhold til kroppstørrelsen, etter å ha laget frokost på senga til sin heite elsker som har fått innkalling til Heimevernet, og derfor spiser melkesjokolade og drømmer om å svømme med delfiner før han er nødt til å gå og ta livet av seg.

Forresten, posten måtte sjølsagt vært avrunda med en underfundig kommentar om hva kjærlighet er, og om hvorfor det er kjipere enn å skrive bacheloroppgave, men da tror jeg faktisk jeg bare hadde mangla signaturen “Thomas Misund Hansen” for å komme i mål.

Hva er kjærlighet?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når jeg kommer hjem, er du der og har gleda deg til å se meg. Du gir meg klemmer og kyss, vi er du og jeg og det er ingen annen kombinasjon av personligheter som kunne vært lik.

Du hører alltid på hva jeg sier. Det er ikke hver gang du skjønner hva jeg mener med en gang, men du hører på, og vi kommer alltid til en enighet. Av og til kan det ta lang tid, men vi veit begge to at vi ikke slutter å snakke med hverandre, vi slutter aldri å høre på hverandre før det er for seint.

Det er greit at du koser på andre. Det er greit at jeg koser på andre. Likevel har vi ei grense, et sted vi ikke skal gå over – og vi respekterer den, begge to. Jeg veit av hele mitt hjerte at mitt ord veier tyngre enn noen andres, og jeg gidder ikke engang reagere hvis noen klør deg på ryggen, uansett hvem det er, for jeg veit hvor vi står, og jeg veit at det hadde vært greit den andre veien også.

Sett at en av oss havna i ei ulykke, og kom i skade for å skade seg. Vi ville ha vært der for hverandre – hva enn vi trengte. Vi plukker hverandre opp når vi faller.

Hvis det hadde fantes en sang som kunne beskrive hva vi føler for hverandre, hadde jeg tilbedt tekstforfatteren. Det er ingen som kan beskrive hva som skjer når vi ser hverandre i øynene. Du har en evne til å få meg til å miste all forstand. I bunn og grunn spiller det egentlig ingen rolle hva du gjør, jeg er glad i deg okke som. Likevel er du lojal, du står ved min side uansett hva som skjer.

Håret ditt skinner. Du ser ikke bare bra ut, men du er derimot en fryd for øyet. Jeg kan respektere at noen er uenige, men jeg kan ikke forstå det. Spenstigheten i musklene dine kan ikke forklares med ord. Man kan bare forstå hva jeg mener om man har opplevd det sjøl. Det er utenkelig for meg å motstå trangen til å ta på deg når du gnir deg inntil og vil ha kos. Du er fast og myk på samme tid – en perle for øyet – du er en vakker drøm og et kunstverk i deg sjøl.

Dessuten kan vi snakke med hverandre som jeg ikke kan med noen andre, og jeg skjønner akkurat hva du mener. Et bjeff betyr at du trenger hjelp til å åpne ei dør, to bjeff betyr at du må tisse, og tre bjeff eller flere betyr at noen kommer på besøk.

Å komme hjem

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg er i Tønsberg igjen. Besøker steder hvor jeg ikke har vært siden du og jeg var vi – drikker for å glemme, men husker i stedet, så jeg drikker litt til, og husker enda mer.

Det første jeg la merke til da jeg kom ned på Brygga var lukta. Tønsberg lukter godt. La meg si det en gang til: Tønsberg lukter godt. Det overrasker meg like mye hver gang jeg kommer, det blir liksom borte når jeg er i Oslo, hvor godt saltvann og sommergress lukter, og kanskje spesielt når man er snydens.

Tønsberg er en veldig bra by. Jeg kan danse uten at noen tror det betyr at jeg sjekker dem opp, bartenderen på Himmel lærer seg fort hvordan jeg liker drinken min, jentene jeg hilser på veit allerede hvem jeg er og hva jeg heter fordi jeg var gutt og danser da jeg bodde her, for 6 år siden.

Når jeg setter meg på yndlingsbiblioteket mitt for å bestille stilige t-skjorter fra thinkgeek, kan bibliotekaren fortelle meg at jeg ikke har vært der på minst 5 år, for da blei kortet mitt sperra. Mye vann har rent i havet siden da. Jeg ordner opp, for jeg har blitt voksen nok til det nå.

Forespørsel etter kommentarer 3

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Fra før av har vi gjennom grundig research lært dette:

  1. Jeg burde ikke bli grafisk designer
  2. Dere lesere foretrekker en minimalistisk stil

På grunnlag av disse vil jeg presentere min nye innpakning, som er et tema som består av 33 % Sandbox, 33 % Photopress og 34 % løve. Det gjenstår noe flikking, litt oversetting og annet gøyalt knot, kanskje til og med litt intens hacking, og hvis dere ønsker noe radikalt forandra, må dere si fra igjen!

Ei solbrent hand

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har lyst til å begrave deg opp til halsen i sand, sånn at det eneste som er oppe i lufta er hodet ditt og ei hand. Så finner vi en venn som kan begrave meg også, også kan vi stå der i sanda og holde hverandre i hendene, bare du og jeg. Hadde ikke det vært fint?

Etterhvert hadde jeg nok sunget noen sanger, og du hadde syntes det var fint. I hvert fall i begynnelsen, helt til du begynte å irritere deg over at jeg aldri slutta å synge, og til slutt hadde jeg tatt hintet og latt være. Du hadde vært så sint på meg at du kunne slengt igjen ei dør, men du hadde jo ikke hatt noen dør, så da måtte vi blitt enige om at jeg var teit og at jeg skulle skjerpe meg i stedet. Du kunne hjulpet meg å skjerpe meg. Du er søtere enn sukkerlake når du senker brynene og skal være streng.

Hvis tidevannet kommer og tar deg, hvis flo og fjære sørger for å holde oss vekk fra hverandre, da møtes vi her i sanda. Du trenger aldri å bekymre deg, bare se bort i vannkanten; jeg skal vente her. Nedgravd. Kanskje noen kommer og snakker med meg av og til, så jeg slipper å være aleine hele tida, men jeg rikker meg ikke av flekken. Bare se etter sanda og ei solbrent hand.

Men hvis vi hadde vært flinke og begravd oss langt nok oppe på stranda – og det hadde vi nok, for vi pleier å være flinke sammen – da hadde vi nok stått der ei god stund. Og jeg hadde sikkert begynt å synge litt igjen, men du hadde sagt fra en gang til, og dette har vi snakka om før, jeg husker da det. Unnskyld. Det er vel på tide å bli voksen en gang. Jeg er ferdig med å synge nå, og jeg er best på skjerpings når vi er begravd sammen.

Det hadde sikkert kommet krabber og kløpet deg på nesa, men jeg skulle ha plystra, sånn at de kom og kløyp meg på nesa i stedet. Så skulle det ha flydd inn måker og spist krabbene til lunsj, og vi skulle stått der i sanda og holdt hverandre i hendene. Bare jeg og du.

Forespørsel etter kommentarer 2

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

OK, vi gjør et nytt forsøk på å lage Norges lekreste bloggdesign. Jeg er fremdeles ikke veldig god på farger og fonter og sånn, men jeg prøver å høre på dere som har vært så snille å gi meg kommentarer på versjon 1.0.

Det er ikke lenger noen fade i bildet. Dette var kanskje det flest reagerte på. Brunfargene, som også mange hadde aversjoner mot, er også tonet ned.

Jeg syns heller ikke det blir like tungt og mørkt med lysere bakgrunnsfarger.

Svevende hoder er kutta helt bort. (Kanskje kunne det passa i stedet for løvbladet øverst til høyre? Jeg satte inn det løvbladet mest fordi fargene på resten av temaet fikk meg til å tenke på høsten. Det kan godt byttes ut med noe stiligere, eller fjernes helt.)

Så… hva må vekk?

Nytt bloggdesign 2.0