Her havner alle «vanlige» poster. Ingen bildeposter, gjestebloggere eller annet fjas. Du kan abonnere på bare disse postene.
Nei, det skjer ikke bare på film. Det skjer også på jobb i ganske nytt antrekk, med flere hundre gjester som drikker seg fulle og hører på 80-tallsmusikk mens man bærer bakker fulle av sprit fram og tillbake mellom barene og det er en anelse mer hektisk på jobb enn til vanlig. Idet man skal sette fra seg den tunge bakken. Bøye knærne for å ikke ødelegge ryggen.
Ritsj, ratsj, filibombombom. Noen som har lyst til å sy sammen buksebeina mine igjen?
Det er ikke hvordan du lukter, men det er det nærmeste jeg kan komme en god forklaring. Jeg digger følelsen av varmen din mot kroppen min, og ingen kan klø på ryggen sånn som du gjør.
Nå har det gått et halvt år, men jeg lukter fremdeles av deg. Du slipper ikke taket. Jeg husker at jeg la deg på senga, tok av deg klærne og smørte deg inn i babyolje. Du smørte meg inn i olje også, og vi var myke og glatte sammen.
Etterpå holdt jeg på å sovne da du blei fysen på noe. Vi kledde på oss og stilte det behovet også. Alt det som skulle sies trengte vi ikke si ennå, for det som ikke kunne vente til i morgen med å bli sagt kunne vi fortelle hverandre med øynene.
Vi var glatte og myke sammen. Vi var kjærester, vi.
Vi fortsetter i den leia hvor Internett tar over på alle områder i samfunnet, og denne gangen har vi landa oss jobb gjennom nettet, nærmere bestemt gjennom kulturelitenettverket Underskog. Kultureliten har kunnet bidra med den flotte stillinga som potet på Edderkoppen teater.
Velg med omhu hvordan du kan gjøre den personlig. Sitt i timevis med vurderingen av alle alternativene, men bruk enda lenger tid på å angre alt du ikke valgte. Lengst tid skal du likevel bruke på å forbedre alternativet du har valgt, selv etter at du har funnet ut at du burde valgt noe annet. Her skal du investere mye sjel.
La deretter alt gå i dass fordi alternativet du har valgt har alt for lang leveringstid, så pakkesangen ikke kommer fram i tide.
Hvis du har klart å komme så langt som dette, kan du nå begynne å ringe folk du kjenner og få dem til å ringe folk som de kjenner men som ikke du kjenner, for en av disse menneskene du ikke kjenner kan trekke i noen usynlige tråder du ikke veit at finnes sånn at pakkesangen kanskje kommer fram akkurat i tide likevel. Tørk svetten av panna, smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får.
Helt til slutt må du huske å skryte av hvor flink du har vært på Internett, sånn at du er sikker på at du bryter ned all eventuell kred du skulle ha fått. Det er jo ikke deg dette handler om, veit du, den viktigste er den som skal få.
I disse dager har Internett tatt over for alt. Det var noen som savna meg her om dagen. Jeg fikk beskjed på ei tekstmelding, gratis tilsendt fra Google Kalender. Hun hadde invitert meg til eventen «Jeg savner deg, thomas.» Det er godt å bli savna.
Jeg syns skjermskudda er verdt en titt, klikk for større bilder. Altså, ingen kan si at jeg ikke er en myk mann, det innrømmes glatt og uten noe lagt mellom, men er det ynkelig av meg å synes at dette er romantisk?
Det slår meg at alle som er veldig interesserte nå både kan sende meg e-post og invitere meg med på skumle ting over Google Kalender. Grøss. Dessuten var Sani-N så heldig at han klarte å reklamere for snowboarddesignet sitt på skjermskudd nummer tre. Han blir sikkert glad hvis du stemmer på ham.
I går våkna jeg av at du sto på en rosa sky og sa at du trengte å ombestemme deg.
Noen må snart fortelle meg at marerittet ikke er over helt ennå, og at jeg kommer til å våkne ved siden av deg og være skrekkelig fortvila, for så å sakte, men sikkert komme til meg sjøl og forstå at hei, hei, hei, litt kos på ryggen og så går det over og den vonde drømmen var bare en drøm.
Jeg liker ikke falldrømmer, og denne vil ikke ta slutt.
Dette er et kaldt og upersonlig handlingsreferat, fordi bitterheten er for stor for å skrive på en måte som er kunstnerisk og vakkert å lese på en trist og melankolsk måte.
Navnet på bloggen har vært oppe til vurdering, men akk. Navnet forblir det samme.
Jeg veit om noen som kommer til å lese dette og hovere.
Her sitter jeg, altså, og hører på Cirque du Soleil og føler og føler, og skjønner egentlig ikke helt hvor alt dette føleriet kommer fra. I går var jeg i skyene. Dagen før kunne jeg like godt latt være å stå opp. Og alt virker å avhenge av hvordan noen andre velger å leve livet sitt, hvordan noen andre velger å bruke dagen sin. Jeg er rett og slett en bitch.
Akkurat idét jeg kommer ut fra badet etter å ha beundret uttrykksrynkene mine leser jeg hos Örn at jeg ikke er voksen ennå. Egentlig er jeg ganske fornøyd med akkurat det. (Det gjelder å finne de små høydepunktene i hverdagen…)
Det er ingenting i verden som er like godt som å kjenne den kriblende følelsen i magen når man elsker av hele hjertet og veit at hei, det kan jo godt hende at det blir gjengjeldt. Jo, vent litt, jeg husker at det kan være enda bedre. Det kan være bedre hvis man kombinerer superfølelsen av forelskelse med å ta av seg klærne sammen med noen og smøre hverandre inn med noe som er glatt, og man skal være varme og myke og glatte og passe perfekt sammen reint fysisk. Å, jeg husker det som om det var i går. Herlig. Det jeg ville fram til var uansett at det er spennende i begynnelsen.
På akkurat samme måte er det ingenting i verden som er like gærent som å kjenne den gnagende følelsen i bakhodet og den kvalmende følelsen i magen når den du elsker gjør noe du aldri kunne forestilt deg. Med noen andre. Å vite at Skjønnheten velger noen andre enn Udyret, at det kunne vært så bra, men at hun har heller lyst til å henge andre steder, spise andre måltider, smile andre smil, se andre filmer og gråte andre tårer med et annet menneske. Jeg tror det er på grunn av sånne ting at enkelte religioner ser på livet på jorda som en pinsel vi definitivt ikke kan frelses fra før vi dør. Det er kjipt på slutten.
På mandag leverte jeg psykologieksamen(, og det må jeg si: Jeg er veldig glad for å ha vent meg til å skrive noe nesten hver dag). Det viser seg at folk som lykkes gjerne er i stand til å tilpasse seg nye situasjoner, til å omstille seg, til å vende alt som skjer til å bli noe positivt og utviklende, har jeg lært.
Så jeg har funnet min positive innfallsvinkel, selv om ingen er enige med meg og alle sier til meg at jeg lover meg sjøl for mye: En slutt er ikke nødvendigvis en slutt. En slutt kan også bety at man kan begynne på nytt. I begynnelsen er det bra.
Hun klippa meg i går. Bokstavelig talt, no pun intended. Håret mitt er kort igjen. Men hun lot det være igjen en liten og tynn soon-to-be-dreadlock mellom høyreøret og nakken. Og sånn går no dagan.