Fortsett å svømme

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Svøm, bare svøm. Ville du dø?

Hverdagen er slitsom. Det er ting som skal gjøres, papirer som skal leses og stiftes og hulles og settes inn i permer og arkiveres, bøker som skal pløyes og tall som skal deriveres, jobber som skal fås, følelser som skal pleies, for lite sjokolade som skal spises og respekt for seg sjøl som skal beholdes. Ville du dø?

Det jeg mener å si blir forandra av denne posten. Bloggmediet forandrer det jeg vil si, det kommer ikke fram på den måten jeg mente det. Men det som kommer fram påvirker deg på en eller annen måte. Kanskje du også blir lei av alt kjaset og maset, eller kanskje du vil irritere deg over folk som klager over alt kjaset og maset. Er du heldig vil du rett og slett bli glad for at du ikke opplever kjas og mas. Ville du dø?

At du leser her betyr også at vi kommuniserer med hverandre. Vi kommuniserer enten du vil eller ikke. Akkurat nå ser du masse stæsj. For eksempel er det litt lenger ned lagt opp til at du skulle kommentere, og til høyre er det lagt opp til at du skal kunne finne meg på facebook. Om du ikke kommenterer eller finner meg andre steder, vil jeg gjennom forskjellige statistikkverktøy vite at du har lest dette, og latt være. Du kan ikke ikke-kommunisere. Du kommuniserer med meg akkurat nå. Uansett hvor trist det kan høres ut, er faktisk denne sida en måte for deg som leser og meg som skriver å være sammen på. Ville du dø?

Denne posten kan by på et forvirrende og tilsynelatende uendelig mangfold av tolkningsmuligheter. Ville du dø?

Ting kommer til å ordne seg, vet du. Alt er glemt om hundre år, sies det. Men vi husker ganske mange ting ganske godt ganske lenge, og konsekvensene av det vi gjør vil kanskje ikke være glemt. Ville du dø om 80 år med meg?

Jeg …

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

… skriver ikke touch. Tror jeg. Men det er greit. Jeg ser ikke på tastaturet når jeg skriver, og det går ganske radig, gitt. Hvis du spør meg etter hvor på tastaturet en bokstav sitter, tror jeg faktisk at jeg må tenke meg ganske lenge om før jeg blir litt usikker på hvilken finger jeg ville brukt til å trykke på den. Men når jeg skriver fortere, slipper jeg jo å tenke meg om bokstav for bokstav. Det sitter i fingertuppene. I alle fall på mitt eget tastatur. Jeg har ikke brukt et annet tastatur på lenge, i alle fall ikke mer enn bare litt, så jeg veit egentlig ikke om noe forandrer seg hvis den taktile feedbacken blir litt annerledes, eller hvis størrelsen på tastene øker eller minker litt.

… har blitt ganske dreven til å bruke ei hånd også, faktisk, men da må jeg se på tastene.

… skriver dette i senga mens jeg ikke får sove. Håper jeg blir trøtt snart. Denne setninga skriver jeg så fort som mulig. Dette går enda fortere. Fortere og fortere og fortere og f… Joda, jeg bruker visst faktisk pekefingeren på f-tasten.

… tror denne posten er for spesielt interesserte, ja.

… venter spent på månedens Joddo-post. Og neste ord fra Martemunn også, egentlig. Er jeg aleine om å savne dem?

Just og Kristin sitter i et tre

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

For et par timer siden tikka det inn ei melding fra Just, som er på pizzadate med frk Storrusten: «Klinings! Men nå er det på tide å dra ut. Fins det en Maskinist i Oslo?» Maskinisten er stamstedet i Tønsberg.

Jeg har noen reaksjoner.

For det første er det langt over hodet på meg hva han hva han har klart å lire av seg for å hoppe til første base med Kristin etter å ha kjent henne i to timer.

For det andre er jeg ganske spent på hvordan dette kommer til å gå!

For det tredje er jeg ikke helt med på konseptet med Just og Kristin tunge mot tunge. Altså, de passer bare ikke sammen. Sist jeg sjekka var damene til Just platinablonde med piercing i tunga, navlen og et par stykker *der-du-veit*, og jeg trodde Kristin var ute etter en fyr som hadde to mastergrader og var halvveis til doktor i tysk etterkrigslitteratur. Disse beskrivelsene passer verken på Kristin eller på Just.

For det fjerde tviler jeg på at han skjønte et fnugg av de noe vage direksjonene jeg ga ham til Spasibar, i og med at han er en sånn utenbys kar som kan veien melllom Oslo S og Stortinget og syns han begynner å vite hvor ting ligger i forhold til hverandre.

For det femte er det nødt til å være Illuminatus som har sørga for at en dust som Just kan hangle og rangle med mine venninner på mine utesteder i min by, mens en ålreit kar som meg sjøl er nødt til å sitte dameløs på elleve kvadrat og nilese til eksamen på mandag.

Og nei, jeg får overhodet ikke dårlig samvittighet av å utlevere kjærlighetslivet til kompiser på Internett når de begynner å gå løs på venninnene mine før de flytter til byen sjøl.

Just har lova å poste mer om dette på søndag. Jeez, jeg holder ikke ut ventetida!

Kræsjkurs i rom og cola

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Rom og cola er ikke det samme som rom og cola, altså. Her er hvordan du sørger for at den blir god.

Punkt 1. Ikke bestill «rom og cola». Når du står ved bardisken og lurer på hva du skal ha, må du ikke under noen omstendigheter finne på å slenge ut en bestilling på «rom og cola» med mindre du kjenner bartenderen og dere har snakka om dette før. Da kan du nemlig fort ende opp med noe som smaker helt for jævlig, og det er du vel strengt tatt ikke ute etter når du betaler i dyre dommer for noe som burde være godt.

Punkt 2. Ikke bestill Bacardi. Bacardi er ikke godt. Kom over det, og hold deg unna det. Hold deg til god sprit i stedet. Jeg kan anbefale Captain Morgan Spiced. Hvis utestedet ikke fører merket, finner jeg et annet utested, og hvis de er tomme kan jeg ta til takke med den mørke varianten av samme pirat.

Punkt 3. Ikke bestill sitron. Lime. Ikke sitron. Jeg driter i om det skal være sånn og sånn for ellers så blir det ikke sånn og sånn. Lime smaker bedre enn sitron når det kommer til rom og cola, og ferdig med det. Min favoritt-C&C har en båt skvist i glasset, en båt skvist rundt kanten og en båt på kanten for syns skyld.

Punkt 4. Ikke drikk av sugerør. Grunnen til at limebåt nummer to skvises rundt kanten av glasset er at du skal kjenne limesmaken før du kjenner smaken av drinken. Hvis du får drinken servert med sugerør, er det sannsynligvis fordi bartenderen ikke har giddet å røre ut drinken din ordentlig. I sånne tilfeller pleier jeg å pent ta ut sugerøret, legge det på bardisken og spørre på en høflig måte om å få låne barskjea.

Punkt 5. Ikke bestill Cuba Libre. Det hjelper ikke om dette navnet er populært. Hvis du bestiller Cuba Libre, får du nemlig cubansk rom, og det vil du jo ikke ha, først og fremst fordi du heller vil ha Captain Morgan Spiced. Husker?

For å være helt ærlig veit jeg ikke om jeg hadde klart en blindtest mellom Cola og Pepsi, men jeg kan sverge på Fernet-flaska at du klarer en blindtest mellom [hvit Bacardi med dispenser-Pepsi og sitron] og [gyllen Captain og cola med dobbel lime].

Smakelig fredag!

Sjokolade, sjekking og studier i skjønn forening

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Neida, jeg er ikke spesielt bitter for at tusener av unger bruker kvelden på godterier mens jeg låser meg inne på hybelen, ligger i senga hele dagen og og leser til eksamen.

Jeg er heller ikke spesielt bitter for at Just sjekker opp Kristin, Joddo sjekker opp madeleine og Joakim sjekker opp May Irene mens jeg låser meg inne på hybelen, ligger i senga hele dagen og leser til eksamen.

Grunnen til at jeg har brukt et kvart tusen kroner på kokekakao, posekakao, sjokoladekjeks, sjokoladeplater, sjokolademelk og enda flere sjokoladekjeks, sjokoladecookies og bruninger – for ikke å glemme sjokoladeis – er simpelthen at sjokolade er innmari godt – og kanskje litt ekstra godt når man ligger innelåst på hybelen og leser til eksamen.

Finnes det en verre skjebne?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Men satan, noe så jævlig intreffer ikke hvert eneste tiår! Er det karma, eller lumsk skjebne? Helvetepåjord og dødogpine, shitmandude og fandens oldemor! Den fordømrade jævelskapen vil ingen ende ta.

En skulle nesten tro at det er Illuminati eller CIA som står bak. Når jeg tenker meg om, er det jo åpenbart at det er sånn det henger sammen. Det er CIA.

Det er gråvær, og jeg er tom for kakaopulver! Butikken er så laangt unna!

Kakao! Nå!

Te-narkoman, eller Mad World, om du vil

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Det er sjukt hvor sjuke folk er i dag. Jeg kjenner eller har vært borti altfor mange folk med spiseforstyrrelser, depresjoner, angst og andre sinnslidelser i forhold til hva jeg skulle forvente var normalt.

Jeg tror jeg er i ferd med å bli voksen når jeg tar meg i å innse at de må være flere enn jeg tror, men at jeg ikke kjenner de andre godt nok til å vite om problemene deres. Det finnes så mange sjølmordskandidater. Hvor er alle de normale menneskene?

Folk jeg kjenner tar piller for alt mulig. Et par tar piller for å sovne. Andre tar piller for å våkne. Enda andre tar piller for å bli glade.

Min siste kjæreste løste alle mine pilleproblemer. Jeg hadde ikke behov for disse pillene, for jeg fikk kos på ryggen. Kos på ryggen når jeg trengte å sove, når jeg trengte å våkne og når jeg trengte å bli glad.

I det siste har jeg gått over til te. Grønn om morgenen før frokost, skogsbær midt på dagen og kamomille til kvelds. Det funker, om enn svakt.

Jeg foretrekker kos på ryggen.

Graver meg dypere

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Vær stille, ingenting kommer så lett som hun. Inntil videre har jeg kjærlighet nok for oss begge. Savn nok for en hel hær.

Jeg graver et hull, og veggene kryper nærmere. Noen introduserte henne for et operativsystem optimert for multi-tasking. Hun ble altfor god på det. Multi-tasking, altså. Kom og finn meg.

Mandagsmorgenhimmelen er ikke blå, men grå, og jeg er fremdeles i svart. Ingen steder er der hvor jeg vil være, hvis hun ikke vil ha meg tilbake. Hun har på seg en nattkjole på den andre siden av byen.

Hver dag er et såret dyr som sleper seg forbi.

Men en og en er fremdeles to. Vi var ment å skulle være sammen, jeg veit det. Vi er fremdeles ment for hverandre. Jeg veit det.