Politiken bryter Creative Commons-lisensene

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Politiken trykker Creative Commons-bilder uten å kreditere fotografen, og uten å henvise til hvilken lisens som gjelder. Begge deler kreves av alle de 6 Creative Commons-lisensene.

Politiken oppgir Creative Commons som fotograf. Faksimile: Politiken 23. januar

Forrige helg fikk jeg lese søndagsutgaven av Politiken (takk, Lea). I vitenskapsdelen har Michael Rothenburg (omtalt som en av Danmarks mest respekterte miljøjournalister) skrevet en interessant artikkel om et dansk forskningsprosjekt som vil redusere CO2-utslipp.

– Helt forkert

I papirutgaven er det vedlagt et illustrasjonsbilde til denne artikkelen, kreditert til Creative Commons. Også flere steder i avisen er fotografen oppgitt til å være Creative Commons.

«Det er helt forkert kreditering», fastslår Christian Villum, som er prosjektleder for Creative Commons Danmark. «Den korrekte måde er at angive ophavsrettighedshavers (fotografs) navn samt angive den licens, som billedet er tilgængelig under.»

Klart brudd på lisensen

Politiken har heller ikke oppgitt hvilken lisens bildet er frigitt under. Creative Commons er nemlig ikke en lisens, men en organisasjon, som har laget 6 forskjellige lisenser.

Opphavsmenn og -kvinner kan merke verket sitt med en av lisensene, og dermed tillate at andre kan dele dem — på visse vilkår.

«Dette tilfælde er et klart brud på licensen, og bruddet kan muligvis gøres til genstand for fremsættelse af krav om kompensation», fortsetter Villum. Noen av Creative Commons-lisensene tillater ikke kommersiell bruk i det hele tatt. «Men uanset er det et brud fordi fotografierne ikke krediteres skaberen (hvilket er obligatorisk for alle CC licenser).»

– Feilkrediteringer er skadelig for lisensene

Om fotografen vil ha betalt for overtrampet, må han imidlertid ta kontakt med Politiken selv. Creative Commons kan ikke forsvare rettighetene til rettighetshavere de ikke vet hvem er.

Pernille Mac Dalland, redaksjonssekretær hos Politiken, presiserer at Politiken ikke ønsker å krenke noens opphavsrett: «Vi tilstræber altid at kreditere korrekt, og hvis vi ikke har oplyst en fotografs navn, hvor vi kunne, er der klart tale om en fejl, som vi selvfølgelig beklager.»

Norske aviser har også trådt feil

Også norske aviser bruker Creative Commons-bilder, og har gjort det en stund.

«I starten var det masse feilkreditering i norske aviser», sier Gisle Hannemyr, prosjektleder for Creative Commons Norge. «Vi har snakket med dem og de fleste har endret praksis nå, men i aviser kommer det stadig nye folk på desken som må lære seg hvordan det henger sammen. I Aftenposten er det sendt ut et internt skriv om hvordan man skal attribuere Creative Commons-bilder.»

Politiken krenker fotografens ideelle rettigheter ved å unnlate å navngi henne. Faksimile: Politiken 23. januar

Det er ikke bare den aktuelle rettighetshaveren som kan ta skade av feilkreditering, mener han.

«Feilkrediteringer er skadelig for lisensene fordi attribusjon er et av incentivene for å benytte seg av dem. Folk vil oppleve at lisensene ikke holder det de lover hvis store aviser lar være å kreditere rettighetshaveren.»

Slik skal det gjøres

Hannemyr er tydelig på at det ikke er vanskelig å finne informasjon om hvordan man kan gjøre ting riktig:

«På nettsidene til Creative Commons finnes informasjon om hvordan man skal attribuere verk. Creative Commons er ikke et bildebyrå!»

– Alle licenser kræver, at man nævner navnet.

Wikimedia Commons gir også en oversikt over hvordan man skal kreditere frigitte bilder. Her kan du finne minimumskrediteringslinjer, som kan passe fint i aviser. Selv har jeg også skrevet en veiledning til riktig kreditering med fokus på blogger.

Faktisk har Politiken også publisert en introduksjon til Creative Commons. I februar trykket avisen følgende:

«Vælger du at udgive din sang eller dit billede med en Creative Commons-licens, så fraskriver du dig nogle af rettighederne og tillader for eksempel privatpersoner at bruge værket, uden at de først skal spørge om lov, blot de nævner, at det er dit billede eller din sang.»

Og i faktaboksen:

 «Alle licenser kræver, at man nævner navnet [på skaberen].»

Så får vi håpe at Politikens ansatte på desken rekker å lese utgaven fra februar en gang til, mens de samtidig kommer seg over sjokket av å miste sjefredaktøren sin.

Elegant design

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Etter at jeg skrev om kjønnsdelt blogging, har Bloggermagasinet anbefalt mannlige, norske bloggere. Blant de anbefalte bloggene er Hemmelig Adresse. De sier blant annet at Hemmelig Adresse har elegant design – også jeg som hele tiden tenker at jeg gjerne skulle begynt på nytt …

Kan vi ikke la være å tenke på kjønn en gang i blant? Er det ikke som enklest når vi har skjermer og ord mellom oss?

Kjønnsdelt blogging

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Superheltinner mener menn er mer synlige i sosiale medier enn kvinner. Derfor kårer de årets superheltinne i sosiale medier hvert år. Kåringen ble direkte inspirert av Sermos kåring av årets sosiale superhelt i 2009, hvor alle de upkete kandidatene var menn.

Side2 kårer nå årets blogger. Ja, du leste riktig, Side2 kårer årets blogger. Side2, som har samarbeidsavtaler med flere bloggere, som tilfeldigvis blir utpekt som kandidater i denne kåringen. Du har tiltro til at Side2-redaksjonen går etterettelig til verks nå, ikke sant? Det er 10 nominerte, hvorav ingen menn.

Jeg er uenig med den flinke gjengen bak superheltinner. Det er ikke menn som er synligst i sosiale medier, det er kvinner! Riktignok unge kvinner som tenker en hel del på mote, sminke og utseende, men likevel kvinner.

Tordenbloggen er en årlig, uavhengig kåring av bloggere, hvor du og jeg avgjør både hvem kandidatene er, og hvem som vinner. I år vant en mann, i fjor vant en kvinne, og dette er den første gangen det faller meg inn å tenke på kjønn samtidig som jeg tenker på kåringen.

Kan vi finne de gode blogginnleggene?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har lyst til å skrive en Digg-klone, etter å ha begynt å lese Sosiale medier av Virrvarr, som jeg fikk av farmor til jul. (Takk, farmor! Takk, Virrvarr!) (Kjøp boka og les den hvis du synes dette innlegget er interessant.)

I boka sier Virrvarr at vi mangler «forsider» på den norske delen av Internett. Internasjonalt fyller sider som Digg og Reddit denne rollen. Det har blitt forsøkt å lage norskspråklige kloner av Digg tidligere, men disse har ikke klart å generere innhold aven tilstrekkelig kvalitet til at folk syns det er særlig interessant.

Så hvorfor i alle dager skulle min Digg-klone slå an, når alle tidligere norskspråklige forsøk har feila? Som Virrvarr påpeker i boka, har tidligere forsøk feila fordi man ikke har brukt dem som et verktøy for å promotere andres gode artikler, men i stedet brukt dem for å promotere egne artikler. Slikt blir ikke bra, fordi man begynner på feil sted. Problemet med de norske Digg-klonene er at de genererer for mye støy uten tilstrekkelig filtrering.

Flere tjenester utfører filtrering av bloggposter i dag. Sonitus har i en årrekke (å jadda,  en årrekke! — ikke undervurder årrekker på Internett) levert oss ferske finskårne fileter av det de selv vurderer som de beste bloggpostene i den norske bloggsfæren. For de som ikke kjenner dem fra før, bidrar de med et redaksjonelt utvalg anbefalinger av fine tekster. De jobber frivillig, og jobber på skift med å pløye gjennom en gedigen RSS-feed. På subjektivt grunnlag velger de ut de blogginnleggene de syns er best. (Hvis du vil bidra med litt tid, setter de forresten sikkert pris på om du tar kontakt. Jeg har ikke helt oversikt over hvilken kanal som passer best, men om du huker tak i Saccarina (blogg, twitter), Hjorthen (blogg, twitter) eller @sonitus kan de sikkert peke deg i riktig retning.)

Selv har jeg bidratt til et alternativ til Sonitus som levde et halvt års tid, nemlig Bloggpuls. Bloggpuls gjorde omtrent det samme som Sonitus, men de hadde flere underredaksjoner: Hageredaksjon, kulturredaksjon, interiørredaksjon, samfunnsredaksjon og så videre.

Slik jeg ser det, er problemet med de redaksjonelle dugnadsprosjektene at de genererer for mye filtrering i forhold til hva folket egentlig vil ha. Det føles riktigere når de beste innleggene er valgt ut av folket selv enn når de er plukket ut av noen som har opphøyet seg til å kunne velge på vegne av den gode smaken.

Ideen min er rett og slett som følger: Hva om vi lager et nettsted hvor man kan stemme på artikler, som hos Digg, men hvor artiklene kan stemmes på, velges ut på dugnad av engasjerte bloggere, som hos Sonitus eller Bloggpuls? Da kan vi crowdsource hvilke artikler som skal prioriteres høyt, samtidig som vi vil kvalitetssikre bidragene gjennom redaksjonell virksomhet.

For å slippe arbeidet med å sette sammen en redaksjon, kan man bruke den redaksjonen som allerede finnes. Hos min foreløpig navnløse tjeneste vil du kunne stemme på alle poster som er valgt ut av en ekstern redaksjon. Først og fremst tenker jeg på Sonitus-redaksjonen. Som et eksperiment går det også an å i tillegg la folk stemme på innlegg fra bloggere på diverse topplister, for eksempel topplisten fra blogg.no, topplisten fra Blogglisten og topplisten fra Bloggurat.

Hvilke blogginnlegg som når fram til forsiden vil bestemmes av en algoritme som vekter hver enkelt stemme med hvor lang tid det er siden stemmen ble avlagt.

Det vil være mulig å utføre et slikt prosjekt enten helt for seg selv, eller ved å modifisere hvordan Sonitus viser fram postene sine.

Men gidder jeg å skrive dette aleine, da? Var jeg virkelig initiativrik, ville jeg kanskje tatt kontakt med Saccarina eller Hjorthen eller Sonitus sjøl, nå med en gang, for å spørre om lov til å bruke feeden deres på denne måten. Siden jeg er lat – veldig, veldig lat – tror jeg at jeg kommer til å vente på at de kommer meg i forkjøpet, og heller spør meg om å være med på å utvikle Sonitus. Hvis jeg i det hele tatt gidder, da.

Nå har også du, du som kan kode og har fritid til overs for prestisje og erfaring, muligheten til å komme oss begge i forkjøpet og lage tjenesten sjøl. Kom igjen – gjør det! Det norske bloggmiljøet trenger det.

Leas ordentlige ønskeliste (dementi)

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg kom i skade for å publisere et privat notat for ikke lenge siden med tittelen «Leas ønskeliste». Dette var kun skrevet for min egen del, inneholdt en del gammel info og private ønsker, og var aldri ment å skulle publiseres for noen andre enn meg sjøl.

Hvis du likevel lurer på hva Lea ønsker seg til jul, sånn på ordentlig, hør heller på hva hun sier på ønskelista hun vedlikeholder sjøl.

(Skulle du komme i skade for å ville kjøpe meg en pakkesang, ta en titt på mi ønskeliste.)

Jeg beklager rotet.

En stille bønn

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Liker du å le?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Samboeren min tar en velfortjent pause i Trøndelag i helga, og på lørdag skal det også være teatersport i Storsalen med Teatersport Oslo, Improtent og Teater Liksom.

I sum betyr dette at jeg for første gang på ei lita stund er ute etter en date. Virru værra med, så heng på!

Etterpå kan det hende at jeg har tenkt meg på et lite nachspiel. Kanskje bare bittelitt nachspiel, et sted i nærheten av Storsalen. Det er ikke helt utenkelig, nei.

Bli med, da.

Oppdatering: Vi blei 7 stk til slutt, og det var en sabla bra forestilling.

Hodetømming, uten å tenke

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg tenkte jeg skulle prøve å tømme hodet på skjermen, rett og slett ved å skrive uten stopp til jeg gikk lei. Mon tro om jeg går lei snart, haha. Lurer på om det blir noen rød tråd ut av dette?? Lea vrikker på rumpa mens hun kler på seg bukser. Hun er ganske heit.

Fisken vår (en fantomtetra, om noen skulle være spesielt interesserte) hadde gjemt seg i et lite rom inni filtersumpen i akvariet, men vi klarte å fiske den ut derfra i går. Vi har leita etter den ei stund — eller, det vil si: Vi trodde den hadde dratt på besøk til fiskehimmelen. Da jeg bytta vann i lillekaret i går, sank vannstanden i sumpen også (naturlig nok), og plutselig lå det en fisk oppå filteret og sprella og lagde lyd. Fikk fart på meg til å helle i mer vann, men vi brukte flere timer på å finne en lur løsning for å få opp selve fisken; rommet den hadde gjemt seg i var for trangt til å sende ned en håv…

Snart er det eksamen. I noen fag har eksamen alt begynt… Likevel er jeg ikke ferdig før tett oppunder jul. Folk bør belage seg på kjipe siste-liten-julegaver i år. Jeg kaster jo tydeligvis vekk tida mi på å skrive usammenhengende tekster til Internett, da blir det jo ikke tid til å kjøpe gaver til folk. Jeg er et kjipt, kjipt menneske.

I dag tror jeg at jeg skal drikke te. Masse te. Jeg liker te med frukt i, te med fruktsmak som smaker skog og åker og fruktkjøtt og is, og jeg gleder meg til sommeren kommer tilbake, det er litt for mange måneder med kulde i Oslo, syns jeg. Når det er sagt, er det vel bra at det varer så lenge, ellers hadede jeg vel ikke hatt en sjanse i havet til å få hevet meg rundt til å få besøkt både Korketrekkeren og Spikersuppa. Hvis jeg er flink i år, får jeg lånt meg et par bortoverski og testa ut hovedstadsløypene også.

Mest av alt gleder jeg meg til at noen skal invitere meg på hyttetur. Jeg er glad i hytteturer. Har du ei hytte? Jeg vil helt sikkert være med.

Belgierne som var her la igjen masse, masse godsaker, og det er fremdeles igjen både sjokolade, pepperkaker og øl. Det er en skikkelig god greie å få belgiere på besøk, altså. (Bli en couchsurfer-host, du også!)

En ting som kanskje skal prioriteres før både eksamen, Korketrekkeren, Spikersuppa, hyttetur og julegaver er planter til akvariet i gangen. Jeg skal på planteshopping så fort som overhodet mulig. Når flere planter kommer, tror jeg vi fint kan utvide fiskeholdet også.

Jeg gleder meg fælt til ferie. Det har vært en lang høst med mye å gjøre, og jeg skal prøve å ta meg helt, helt fri. I så tilfelle skal jeg jaggu sile vekk all innkommende e-post også. Det er den beste ideen jeg har fått i hele høst. Og så, plutselig, 500 ord om ingenting. Bang! Jeg trengte ikke engang å tenke.