Når papiravisene dør

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har inngått et veddemål med en kompis av meg, Sindre, som er utdannet journalist. Vi er sterkt uenige om papiravisenes framtid. Innsatsen er en halvliter på byen (og hvis jeg taper, ei papiravis i tillegg).

Veddemålet går ut på om man kan gå til (det som i dag tenker på som) kiosken på hjørnet (Narvesen i 2012) for å kjøpe trykte og distribuerte utgaver av (det vi i dag mener med) dagspressen den dagen jeg fyller 60, det vil si 9. februar 2045.

Dagens avis, altså. 12 til 24 timer gamle saker og trykkverte på fingrene. Omtrent som i gamle dager.

Jeg tror dette vil bli vanskelig, har loggført veddemålet på Internett, og gleder meg til 60-årslaget. Sindre tror det vil bli lett, skal skrive ned en oppføring på papir, og er herved invitert.

Om å forandre verden

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når folk eldre enn 25 år snakker om at de vil forandre verden, gjør de det ofte med en slags ironisk distanse. Alle veit jo at man ikke kan forandre verden – i hvert fall ikke et enkeltindivid.

Verden bare er der, den. Det hender jo at noen forandrer den, men da er det gjerne noe ekstraordinært som har hendt. Vanlige folk, som du og jeg, vi forandrer ikke verden. Det er statsministre og folk man leser om i avisa, det. Alle kan ikke være statsministre.

Å forandre verden er noe ungdommen tror de kan gjøre, men så vokser de opp og finner ut at de egentlig bare vil ha seg en vanlig jobb fra ni til fire, komme hjem, lage middag og gjøre fine ting med familien.

Den fine ungdomstida, tenker folk, da kan man være idealister, da har ikke hverdagslivet ennå kommet og lært deg hva som er hva og hvor det egentlig passer best at skapet står. Det er praktisk å ikke være idealistisk.

Nå som vi har blitt voksne, skjønner vi at det ikke er så enkelt. Det er ikke bare bare å virkelig utgjøre en forskjell for flere en en engere krets. Det skal noe til; det er ikke for alle og enhver; man skal ha litt flaks for å få til noe sånt.

Vel – til helvete med det. Selvfølgelig skal jeg forandre verden!

Porsjonskake i mikroen

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Dette er en matstatus som blei for lang for Twitter. Jeg er for oppmerksomhetssjuk til å bare bruke Google+, og jeg har egentlig lyst til å slutte å dele flere ting på Facebook enn absolutt nødvendig. Jammen godt jeg har en blogg, dere.

I dag har jeg laga meg ei kake. Eller en cookie. Eller en mellomting, kanskje. Det spennende med den er uansett at jeg laga den i skåla jeg skulle spise den av, og baka den i mikroen. Null oppvask utover skål og skje.

Så lessa jeg på med vaniljeis og spiste den mens den var varm. Det var både fornøyelig og gromt. Og sånn vant jeg i livet i dag også.

Før cookiekaka gjorde jeg det samme om og om igjen i et par timer før jeg forsto at jeg kunne erstatte meg sjøl med et ganske lite shellscript. Etter at jeg forsto det har jeg brukt store deler av dagen på å vente – og på å spise porsjonskake, da.

I tillegg har jeg satt en vaniljeekstrakt, sånn at jeg kanskje kan bruke den i stedet for vaniljesukker utover høsten. Jeg krysser fingra.

Oppdetering: Jeg har posta oppskrifta til den gode kaka.

En enkel historie om egg

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

I dag våknet jeg med selvpåført skallebank og begjærte egg. Dessverre visste jeg at jeg ikke hadde egg i hus. Derfor dro jeg til butikken for å kjøpe egg. Ikke mindre enn 18 egg kjøpte jeg.

Vel hjemme igjen lastet jeg eggene i kjøleskapet. Der var det ikke mindre enn 22 egg. Totalt var jeg derfor oppe i 40 egg og #denfølelsen. Jammen bra jeg er glad i egg.

Disse 22 egga lå alt i kjøleskapet. Som hevn for at de ikke sa fra, har jeg nå tilberedt noen av dem. Så får vi se om de av eggene som er igjen tør å prøve seg på noe lignende en gang til.

Nå har jeg laget meg en osteomelett med baconfett av noen av eggene, så jeg har bare 37 egg igjen. Mens jeg skriver dette nyter jeg omeletten i fred og i ro, med sideflesk og usaltet smør til. Det er ganske fornøyelig å spise egg.

Det lukter egg og bacon til frokost i morgen også.

Barnelærdom

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Det har tikka inn noen google-søk her som jeg rett og slett ser meg nødt til å oppklare. I og med at det kan se ut som om Google i større og større grad tar seg av barneoppdragelsen, skulle jeg ønske at dere som søkte på disse tingene fikk et bedre svar på det dere lurte på, men det eneste jeg kan gjøre med det er å sørge for at dere finner noe fornuftig neste gang.

definisjonen av en mann: I utgangspunktet er en mann en voksen fyr som har utovertiss. Med utovertiss mener jeg en snabb han kan holde i og styre med når han farger snøen gul. Når det er sagt, fins det hauger av tvilstilfeller. Personlig er jeg en forkjemper for at folk skal få lov til å definere sitt eget kjønn, sånn at du er mann hvis du syns det sjøl.

søvndyssende te: Prøv kamomille eller rooibos.

roskilde 2009: Roskilde Festival er alltid bra. Jeg har skrevet endel om Roskilde Festival, spesielt interessant for andre er kanskje hvordan man best reiser til Roskilde Festival fra Oslo. 2009 var solrikt og fint, akkurat som alle de andre årene fra 2008 til 2011. Jeg håper det blir fint i 2012 også. Når dette innlegget publiseres er jeg på vei dit med danskebåten. 2009-fakta: Warm-up fra 28. juni, selve festivalen var 2.-5. juli. Billettsalget startet 1. desember. Har du ikke vært der før? Du burde prøve. Roskilde Festival er veldig, veldig fint.

hvordan lages surmelk: De begynner med vanlig H-melk som de varmebehandler litt annerledes, så lar de den stå i romtemperatur til den blir god (eller dårlig, alt ettersom hvordan du ser det …) og til slutt varmebehandler de den en gang til. Nå fikk jeg lyst på Kefir og kavring, mmm.

som man roper i skogen får man svar: Det heter ekko, og effekten skyldes at lyden treffer noe og kastes tilbake dit den kom fra.

captain morgan cuba: Nei. Captain Morgan er jamaicansk rom, og du kan ikke lage Cuba libre med Captain. Derimot kan du lage en satans god Captain og cola!

jenter som legger igjen ting etter sex: Sånne folk (det gjelder langt fra bare jenter) er som regel enten glemske eller vil være sikre på at de treffer deg igjen. Ta gjerne utgangspunkt i det siste, men det er vanlig høflighet å late som om det første er tilfelle.

hva er best hove eller roskilde?: Dette er et veldig individuelt spørsmål, tror jeg. Det fins mennesker som vil like Hove bedre, og folk som hører hjemme på Roskilde. Sjøl har jeg ikke vært på Hove, men etter hva jeg har lest og hørt, virker det som et Roskilde Light. Alt eller ingenting, liker jeg å tenke, men du bør kanskje ta denne vurderinga sjøl, heller enn å spørre noen andre?

hvordan klippe seg selv: Med ei saks eller en barbermaskin med sko, gjerne kombinert. Valgfritt (dog anbefalt) tilbehør er en kam og et par speil. Konferer gjerne med saksas egen bruksanvisning om du lurer på hvordan den virker.

Neida, jeg bare ljugde om surmelka: Surmelk er vanlig melk med ekstra melkesyrebakterier. I kulturmelk har de putta oppi bakterier fra bakteriekulturer som de dyrker, i kefir setter de opp farta på gjæringsprosessen ved å tilsette kefirkorn. Kefirkorn aner jeg ikke hva er. Den er’ke dårlig!

Hilsen fra Ungkul-bloggen

Publisert
Skribent
Johanne Magnus

Hei jeg heter Johanne og er blogger. I dag fikk jeg en hyggelig forespørsel av Thomas på Twitter. Han lurte på om jeg ville skrive et gjeste-innlegg på hans hemmelige blogg. I frykt for å feige ut sa jeg ja med en gang. Og nå sitter jeg her og regjerer over en vilt fremmed sin blogg. Skummelt? Ja.

Jeg er 27 år og 148 dager gammel, bor i Bergen og studerer teatervitenskap på Universitetet. Men jeg må tilstå at jeg tilbringer mesteparten av tiden i studentbassenget. Også på bloggen min da, http://ungkul.origo.no/

For 5 dager siden kom jeg hjem fra Kreta. I tillegg til  bading var et av målene å promotere bloggen min.

Et forsøk på å få lesere fra utlandet.

Ellers er jeg veldig glad i å ta bilder. Spesielt av dyr. De er så fotogene og fremstår så naturlig, helt uten primadonnanykker. Også blir de aldri lei av fotografen. Svanene og duene lar meg holde på helt til jeg er fornøyd.

Ingen falske smil her, kun pur realisme.

Et av mine feteste øyeblikk var da jeg var i London. Storbyer er som kjent farlige og når du reiser alene som kvinne er det enda farligere. Derfor leide jeg meg en livvakt. Han var dyr, men pen og sterk. Jeg har aldri følt meg så trygg.

Min egen livvakt og meg midt i London. Ingen kødder med Johanne!

Men jeg er ikke så alene.  Jeg har tross alt Nerdar, mitt alterego. Han er interessert i Internett og teknologinyheter.

Nerdar. Han er smartere enn han ser ut.

Tilslutt vil jeg ønske dere en riktig god sommer!