Der går grensen

Publisert
Skribent
maximilian

Jobber vi sammen, sier du? Det er greit, du har jo tross alt pupper. Vi vet begge at du ikke er blant de aller beste i jobben, er det slik? Okei, det får gå, siden de puppene faktisk er av det meget tiltrekkende slaget.

Men var det sånn at jeg kanskje er en rollemodell for deg, og at jeg havner i et moralsk dilemma om hvorvidt jeg utnytter stillingen min til å forlede deg? Kanskje alle de andre på jobben får høre om hvordan det går bak ryggen min? Huff, da. Vi får lar tvilen komme deg til gode, da, du har jo en rumpe også. Ekskjæreste som ikke har kommet over deg ennå? Ja vel. Jeg kan tåle det. Ingenting er problemfritt.

Jaså, så du bor sammen med søsteren din? Joda, jeg er glad i familie, jeg, skjønner du. (Er hun mye eldre enn deg? Ikke? Hmmm.. Nei, jeg bare lurte.) Du er ikke ferdig med videregående!? Ånei, du er ferdig, ja, du bare tar allmennfaglig påbygning nå? Joda, du har sikkert fått deg litt arbeidserfaring i mellomtiden, da, det er jo alltids greit å ha i bagasjen. Hva, har du bare reist, altså? Hvor har du vært, da, jeg skulle også ønske at jeg kunne reise rundt i verden en stund. Kanskje ikke i flere år på foreldrene mine sin regning, men likevel. Det var nok en opplevelse ikke mange andre…

Barn i magen? Eh, ja, nå fikk jeg nettopp en SMS om at det brenner hjemme hos meg, så jeg må nesten forte meg av gårde for å, skalvise, passe på at *host* frimerkesamlingen min klarer seg.

Med respekt å melde

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Dette er til deg, din faen. Du trodde nok du var trygg, du trodde du vant, du trodde du slapp unna? Du er ikke bare en faen, du er en stygg faen også.

Du trodde kanskje at det vanskeligste var over nå. Det er mulig at du i din egen, lille fantasiverden ikke har gjort noe galt, det kan hende du tror det bare er å knipse for å få meg til å forsvinne. Eventuelt kan du ha innbilt deg at jeg alt er borte. Eller kanskje du veit at du er en drittsekk, kanskje du bærer en samvittighet som er for tung for deg, kanskje du ikke har det godt med deg selv, men tror at vi andre har fingre vi kan se mellom, at det ikke er sant på ordentlig så lenge ingen sier det høyt. Uansett burde du skamme deg hvis du tør å fortelle den egentlige historien til barnebarna dine.

Vel, man høster som man sår, og jeg sørger stadig for at du ikke har glemt meg ennå. Av alle mennesker burde du ha skjønt at alt som går opp, kommer ned. Det du ikke skjønte er at du aldri går fri. Den dagen du gifter deg vil det være noen som kaster småstein blant de som kaster ris. Den dagen du fyller femti vil noen sette fyr på festlokalet. Den dagen du begraves vil noen spytte der gresset ikke vokser. Du har gjort en brøler, kjære venn, og du har ikke kapasitet til å begripe det. Du er en low-life, verken mer eller mindre.

I gamle dager – jeg mener i gamle, gamle dager – ville du ha vært død nå. Jeg også. Familiene våre ville ha drept hverandre i generasjoner framover. De kaller det framskritt. Pfft. Du hører hjemme der ute på en holme med sverdet i den ene hånden og hodet i den andre.

I bet you think this song is about you, don`t you? Du har svin på skogen som du ikke blir kvitt, enten du vedkjenner deg dem eller ei.

“Solbrun” pelsjeger på sørlandskysten

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Nå deler de ut studentposer på Blindern igjen. Det skjer i begynnelsen av hvert semester. Studentposene er poser med reklame og vareprøver. Det er både gutte- og jenteposer, vanligvis ikke med noen annen forskjell enn at jenteposene kommer med et bind. Høstsemesterets høydepunkt i posene er en liten pose med Godt og Blandet.

I min vennekrets har det gått sport i å få med seg flest mulig av disse posene, noe som har ført til uendelige rekker med tannkremtuber i flystørrelse, bind som ingen vil ha (alle jentene vi har spurt bruker tamponger), enkeltpakkede teposer og mange røde kopper som starts you up.

En av de tidligere poseårgangene hadde 250ml-beholdere med fuktighetskrem som höydare. Jeg har sjølsagt fremdeles et par kremer stående, i og med at jeg for det første ikke er en flittig krembruker, og at det for det andre er mye lettere å beholde 20 flasker enn å gi dem bort til kjente.

Sånn. Da veit alle hvorfor jeg har fuktighetskrem liggende.

Så til denne postens egentlige innhold og viktigste budskap: Når du skal gi en massasje, det er litt dempet belysning i rommet og lufta er tett av røkelse, er det en god idé å se en ekstra gang på fuktighetskremen sånn at du er sikker på at du masserer med den gule rosa som stopper de tre tegnene på tørrhet, og ikke med den rosa gule som gradvis bygger en lett brunfarge.

Om du ikke hører på meg risikerer du å få oppsiktsvekkende oransje hender som fort kan sette deg i en pinlig situasjon og som ikke kan vaskes reine. Du blir dessuten nødt til å lure på om massasjeobjektet har rare skiller på merkelige steder på kroppen. Det positive må jo være at alle som ser hendene dine og hører historien får seg en god latter, for på denne måten sprer du lykke rundt deg og blir en trivelig person.

Forresten: Er det noen som kan hjelpe meg med å finne ut hva de tre tegnene på tørrhet egentlig er? Det ene tegnet må jo være at huden kjennes tørr, men de to andre?

Cuando quieras, aquí tienes tu casa

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Du har på deg ringen min. Du veit, den med smaragder og diamanter. Du har bildet av oss på veggen, sammen, smilende. Du tenker på meg, og er vant til meg. Du savner meg når jeg ikke er der. Du henger et bilde av meg rundt halsen når du skal pynte deg litt.

Du blir oppdaget av noen andre. Du oppdager noen andre. Du flytter ut, forlater meg, knuser hjertet mitt.

Du har det greit. Du overlever hverdagen. Du blir kjent med en ny familie som har trampoline i hagen og hytter og landsteder og fancy elektronikk som ser dyrt ut. Du tar på deg sminke på den måten du pleide å le av. Du overlever hverdagen. Du har det greit.

Du har fortsatt på deg ringen min. Du veit, den med smaragder og diamanter. Du har fremdeles bildet av oss på veggen, sammen, smilende. Du tenker stadig på meg, og vil for alltid være vant til meg. Du savner meg fremdeles når jeg ikke er der. Du henger fortsatt et bilde av meg rundt halsen når du skal pynte deg litt.

Du vil ikke se meg mer. Jeg skjønner ingenting.

Cuando quieras, aquí tienes tu casa.

Ukens eskapader

Publisert
Skribent
maximilian

Det var ikke den første gangen hun lå i sengen min, men det var lenge siden sist nå. Kjæresten hennes var et annet sted, og jeg var i nærheten. Hun hadde savnet meg, og jeg hadde savnet henne. Vi så på hverandre og smilte. Dette var det bare vi to som visste om. Denne kvelden var det oss to mot verden. Vi visste begge to at verden kom til å vinne, men også at det var greit at vi tapte så lenge vi spilte på samme lag.

Hun trykket ansiktet ned mot madrassen og ga fra seg et halvkvalt stønn idet jeg tok litt ekstra hardt i, et slikt stønn som ikke er meningen skal komme, men som slipper ut før man skjønner at det er på vei, et nytelsens stønn som ga inntrykk av at jeg hadde trykket på de rette knappene. Rumpa hennes var like god som forrige gang og hver gang før, myk og fast på samme tid, og jeg var full av henne på fingrene.

-Jeg tror kanskje jeg har sikla på lakenet ditt, unnskyldte hun seg blygt, selv om vi begge visste at det ikke gjorde noenting. Hun snakker bredt, med a-endinger både her og der. Etterpå tok hun sakene sine og gikk, og jeg savnet henne igjen, slik hun savnet meg. Jeg lurer på hva hun egentlig gjør med den kjæresten.

Et liv, det har tre kanter

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Tre kanter har mitt liv. Og hvis det har tre kanter, så har det tre sider også. Her er de, alle de tre sidene av livet mitt.

Den ene siden fant jeg på TV: “Life’s a bitch, and then you die.” Det kjennes sånn av og til. Hodet søker mot bakken i stedet for å se oppover mot skyene. Den skal være sterk i nakken som kjenslelaus skal bli. Jeg har bare plukka ut svarte klær i Hennes&Mauritz-katalogen for i høst, det kan ikke være et godt tegn. (Heldigvis blei de bare plukka for å bli sett på to ganger. Man kan da ikke bruke penger på å faktisk kjøpe klær eller andre materielle ting.)

Slike mørke tider får innimellom pauser hvor det i stedet er Australia-tider. I en eks-svigeronkels bursdagsselskap fant jeg meg en bloke som kunne fortelle meg hvordan alt henger sammen på den andre sida av jorda: “Life’s a beach, and then you dive.” Bare å slippe seg løs, altså. La vinden blåse deg rundt, også ordner det seg hvis du bare veit hvor gaffateipen er. I sånne perioder virker det som om det er tett mellom fjelltoppene, og alt som er gærent forsvinner enten på magisk vis eller fordi vi finner en løsning. Lars har sagt at jeg er løsningsorientert. Det må ha vært i en australsk periode.

En siste synsvinkel på livet fikk jeg overlevert fra en av favorittprestene mine. Han er eldre enn meg, så oddsen taler for at han har skjønt mer om tilværelsen enn det jeg har. Det er ikke så ille, dette vi kaller ‘livet’, mente han. Eller, ille er det, men ikke verst. Det verste er ikke over ennå, jeg har nok noen år igjen før det ikke kan bli verre, det går nok nedover ei stund til. Dere skjønner, kjære lesere, at “Life’s a bitch, and then you marry one!”

Skole for venninner på byen

Publisert
Skribent
maximilian

Du kan godt snakke. Du kan godt bruke pipestemmen din alt du orker, men tenk litt over hva du sier. Jeg er ikke interessert i å vite intime detaljer om hovedpersonens ekskjærester. Det er rett og slett ikke nødvendig.

Du kan godt danse. Du kan godt vrikke rumpa di alt du orker, men tenk litt over hvor du vrikker den. Jeg er ikke interessert i flesk og duppe som trenger seg på mellom meg og hovedpersonen. Det er rett og slett ikke høflig.

Du kan godt sjekke opp fyrer. Du kan godt flirte med trance-diggende pakistanere med begrensede sosiale antenner og manglende danseskills alt du orker, men tenk litt over hvem som skal jage dem vekk når du har luremusa dem ferdig. Jeg er ikke interessert i å måtte leke kjæresten din mens hovedpersonen ser på meg med skuffede øyne. Det er rett og slett ikke ansvarsfullt.

Du kan godt drikke. Du kan godt helle nedpå syntetiske daiquiries alt du orker, men tenk litt over hvem som skal ta vare på deg når du har drukket deg dårlig. Jeg er ikke interessert i at verken jeg eller hovedpersonen skal måtte slepe en halvdød kropp langsetter bakken en halv kilometer til taxiholdeplassen. Det er rett og slett ikke gjennomtenkt.

Verden hadde ofte vært mye enklere uten venninner på byen.

Og forresten: Senger som knirker er det verste jeg vet når familie sover i naborommet. Ikke til å bli værende i. Ikke ha en seng som knirker hvis du vil at jeg skal bli i den helt til frokost.

Vannvogna

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Den første gangen man smaker øl, trenger en ikke synes at det smaker noe godt.

Den første gangen en møter ei jente, trenger en ikke synes at hun ser spesielt bra ut – eller spesielt frastøtende heller, for den saks skyld. Etter hvert som man lærer henne å kjenne, blir hun vakrere eller styggere. Dette har ikke noe å gjøre med at hun forandrer seg rent fysisk. Ens oppfatning av noens ytre er avhengig av hvordan vi ser på personens indre. Utsikt er ikke verdt noe uten innsikt.

Fra tid til annen lengter jeg etter øl. Bli rar i hodet. Lett brisen. Flyte med strømmen. Jeg lengter etter rusen og å kjenne den brune flaskehalsen på tuborgflaska etter at man har skrapet av etiketten, lengter etter å trykke den mot leppene og ikke slippe taket før det ikke er mer væske igjen. Jeg skjønner meg ikke på avholdsfolket – kan aldri bli avholds. Humle og malt er veien til lykke på jord!

Jaggu godt jeg har et par flasker på lur.