Brune fingre

Plantene og jeg er ikke særlig gode venner, og derfor har jeg kjøpt meg ei idiotsikker plante som ikke skal kunne være mulig å drepe hvis man prøver. Jeg snakker om to pinner av lucky bamboo.

Men gjett hvilke to pinner som ønsker seg tilbake til butikken, som ikke trives på hybelen min og som står der og visner sjøl om jeg har kjøpt sprayflaske for å kunne simulere naturlig regn, sjøl om jeg har lagt innsats i å rydde fin plass til dem ved siden av fisketanken og på tross av at de får all kjærlighet jeg har igjen?

Jeg kan få hva som helst til å visne og dø, det er min superheltegenskap. Av og til skjønner jeg ikke helt hvorfor fingrene mine er så brune. I dag er jeg din monokromatiske venn.

Likevel nekter jeg å gi opp disse plantepinnene. De skal bli bra og fine og lysegrønne. Jeg er viljesterk som et esel. Det finnes en måte. Kanskje de rett og slett har fått for mye sollys? Det finnes en måte.

Lucky bamboo

Lucky bamboo: Jeg klarer ikke ta et skarpt bilde av dem på første forsøk, men jeg skal klare å gjøre dem lykkelige igjen.

Har du legitimasjon?

Jeg har innsett at jeg ser litt yngre ut når jeg har lenger og mer ustelt hår enn jeg pleier, og det plager meg i grunnen ikke å blenge fram ID.

Men hvor mange 17-åringer er det egentlig som tropper opp på butikken i studentbyen i joggebukse og plukker med seg matvarer (inkludert brunost, seterrømme og ørret), dopapir og tørrmoppekluter for en tusenlapp, og i tillegg tar med seg en sixpack?

Og hva i all verden er poenget med å finlese fødselsdatoen på førerkortet?

Buksa di

Du blei med meg inn på rommet mitt og tok av deg alle klærne, tok av meg alle klærne og la deg tett inntil og holdt rundt meg, vi var i himmelen begge to, tenk så godt det var å kjenne at vi ikke var aleine, men hørte sammen med den andre, tenk så godt det var å vite at vi passa på hverandre, tenk så godt det var å elske med hele hjertet, tenk så myk og god en kropp kan bli, tenk at det beste i hele verden er å bare ligge inntil hverandre når man passer sammen og vokser sammen og blir til én, helt til morgenlyset såvidt trengte seg gjennom gardinene og du forlot meg mens jeg sov.

Du rakk å buste til håret mitt, sånn som den apa i den gamle reklamen, vøttø. Og du huska å legge igjen noe, sånn at vi blei nødt til å møtes igjen ved en seinere anledning.

Det var meninga å ringe, men i og med at jeg var tydeligvis var så snydens at jeg ikke kan huske episoden har jeg et problem: Jeg aner ikke hvem du er.

Hvem eier denne TDK-buksa i str 32″ 32″? Og hvor langt unna sannheten er denne rekonstruksjonen?

Buksa di

Æ e så glad i buksa di

Noen som klarer å finne den reklamefilmen, forresten? Åååh, hadde jeg bare visst hva det var reklame for…

I Oslos mørke smug og bakgater

Jeg har fått noen treff via søkeordet massasje, og jeg tenkte jeg skulle se hva som havna over meg i søkemotorene. Plutselig og uten forvarsel befant jeg meg på et nettsted à la finn.no, bortsett fra at det ikke akkurat var eiendomsmarkedet jeg kunne lese annonser fra.

Det første som slo meg var at mens 73 kvinner tilbød eskortetjenester i Oslo, var det ingen menn. Er det sånn at det er mangel på tilbudssiden her, eller er det bare at etterspørselen ikke eksisterer fordi alle menn tilbyr gratis eksorte? Altså, hvis du er hyggelig og grei, tilbyr å spandere kino og en bedre middag… ja, la meg si det sånn at du ikke har noe å tape på å sende meg ei melding og spørre om jeg har lyst.

I dag har jeg altså lært meg hva som er «spansk», hva som er «fransk» og hva som er «gresk». I forlengelsen av dette har jeg også blitt litt skeptisk (Eller, altså, skeptisk og skeptisk, jeg vurderer nesten å ringe ei av dem og be henne forberede et treff) til de av vennene mine som samles til rollespillkvelder på regelmessig basis:

Ordbok: rollespill

Rollespill er en tjeneste som går ut på at kunden får sine innerste fantasier oppfyllt. Fantasien hver enkelt kunde har er veldig forskjellig fra person til person. De mest vanlige er lærerinne, skolepike, fengselsbetjent m.m. Annonsørene som har lagt seg under Rollespill, er behjelpelig med å oppfylle kundens fantasier og drømmer hva det enn måtte være, selv om annonsørene selfølgelig har sine begrensninger.
Det beste er å ringe litt i god til slik at annonsøren får god tid til å forberede treffet.

Oppdatering: Etter å ha møtt bekymring hos gode venner vil jeg gjerne presisere at det var vennene som driver med rollespill jeg vurderte å ringe, ikke eskortedamene.

Ikke tull med nissen

Å, det er skikkelig godt med julebrus! Og marsipan og kakemann og koselig med granbar. Kjøpe gaver til Søs og lese tegneserier.

Men hei. Ærlig talt. Det er oktober.

Djises. Ikke stikk kjepper i romjula. Vent med å kjøpe godteri med rød innpakning til det har blitt desember, så får vi det så mye koseligere!

Delt

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skulle ønske at dette var 1990 eller om jeg er glad for at det er 2007. Mobiltelefonen min vil ikke lade (ja – nå igjen), og jeg er sosialt handikappa. Heldigvis kan jeg bruke Internett som sanseforlenger ut mot den store verden. Akkurat nå hadde jeg vært enda mer aleine uten ei sånn protese.

Mens vi er inne på Internett, syns jeg det er litt stas å snakke litt om egen blogg også. Både Iversen og Storrusten har hundsa meg og trua med varige nedsettende blikk fordi bloggen min ikke holder hva den lover. «Det er ikke bare Thomas som skriver på Bare Thomas,» klager de, og så ser de på hverandre og ler mens de rister på hodet over hvor teit jeg er. Etter at Just har skrevet hver søndag siden i sommer en gang har Joddo meldt seg frivillig til å bidra med sporadiske matematiske synsinger om besøksstatistikk. I mitt stille sinn håper jeg at Kristin og Espen blir like forferda som jeg blei fornøyd med at jeg nå har klart å overtale min gode venninne Marte til å love meg å skrive noen poster her.

Marte er en kvinne med dreads utenpå og masse grått inni. Hun kan se sammenhenger der andre bare ser tilfeldigheter, og er en satan på å bake kake. Jeg ble kjent med Marte mellom ballett- og modernetimene på videregående, der vi sto i hver vår tutu og røyka på trappa utafor treningssenteret. En av Martes sterke sider er at hun kan gå sin egen vei, men den sterkeste er at hun kan overbevise deg om at det var en bra vei å gå. Og hun skal skrive hos meg.

Altså, den røde tråden her er at at ting er delt, jeg har delte meninger om 2007/1990, og bloggen er delt med gjestebloggere. Det skjønte dere. Marte ser for øvrig ut sånn som på bildet under. Gled dere!

Marte er en rev på å sitte i sofaen

Bli glad på 1-2-3

Hvis du følger denne relativt enkle oppskrifta, kan jeg garantere at du blir gående rundt med et stort smil i mange, mange timer.

1. Farg håret
2. Dans tango et par timer
3. Utsett alt viktig og dra hjem til ei venninne som ikke er hjemme, få servert te av samboerne hennes, spander sjokolade og hør på gitarspilling
4. Når det er på tide å dra hjem: Ikke dra hjem, men til ei annen venninne. Ikke la det hindre deg at hun har lagt seg
5. Snakk mainnskit til det er for seint til å ta banen hjem
6. Neste morgen: Skrem vannet av samboerne hennes på vei ut av dusjen hvis de ikke har oppdaga deg ennå
7. Gå hjem i stedet for å ta banen

For prikken over i-en bør man blande inn mirakelutfordringa her et sted.

Humøret marineres deretter i bursdagspakkesanglaging i et par timer mens man ser fram til å leke i skogen så snart det blir ettermiddag og de andre barna blir ferdige på forelesning. Grilles på leirbål mellom pølser og pinnebrød til lyden av allsang.

Smakelig tirsdag!

Hårspray?

Hairspray er en skikkelig godfølelsefilm, du kommer til å le enten på tross av eller på grunn av klisjeene. Nei, den ligner ikke på Scary Movie. Ja, jeg lo. Høyt og mange ganger. Ja, det rykka i dansefoten. Ja, kan-vi-ikke-bare-se-en-actionfilm-gutten vi hadde med oss likte den, han også.

Legg igjen alle fæle tanker, ta med deg ei jente du liker godt, kjøp mer godterier enn dere klarer å spise, gå og se Hairspray og dra rett hjem. Diskuter filmen på veien, avtal hvor dere skal spise frokost.

Unnskyld meg, men nå skal jeg i seng.