Nå er det ganske bestemt. Vi har allerede billetter til et fly fra Istanbul og til ei ferge til Danmark, og i dag kom jammen togbilletter fra Danmark til Tyrkia i posten også. Det ser jaggu ut til at det blir en snartur ned gjennom Europa på oss. Interrailbillett
Reisetips mottas med takk. Hva er den éne tingen vi er nødt til å stoppe for å gjøre/spise/[ditt-verb-her]/se/drikke langs veien? Begrepet «langs veien» er ganske åpent for frie tolkninger her. Vi kommer nok ikke til å reise langs ei rett linje uansett.
For å finne et tog som passer, besøk sj.se og søk etter Oslo S–Köbenhavn H. Billett for strekningen København–Roskilde kjøper du på stasjonen i København.
Forrige gang jeg reiste denne strekninga (2009), gikk vi på et nattog som var framme i Køben om morgenen dagen før campingen skulle åpne klokka 08:00. Vi kom med andre ord til København 24 timer før festivalen skulle åpne, og jeg syntes jeg hadde akkurat passe bra med tid. Vi brukte en halv dag på Tivoli og på å ta bilder av oss sjøl på Højbro plads mens vi lot som om vi var kinesere, før vi satte oss på toget videre til Roskilde. Vi sov 6 stykker på samme kupé, og det var stas. Jeg fikk studentrabatt—eller var det ungdomsrabatt?—det ble i alle fall billigere fordi jeg ikke var «skikkelig voksen», selv om jeg var 25.
I 2008 var det ølservering på nattoget, men i 2009 fant jeg ut i siste liten at det ikke var snakk om noe servering av noe slag lenger—det var så vidt jeg rakk å få tak i ei pølse før toget dro. Moralen er: Ta med ditt eget øl til toget.
Toget fra København til Roskilde tar veldig kort tid (20 min?), og du trenger ikke bestille billett på forhånd. Den billigste måten å ta dette toget på, er med klippekort. Det får du kjøpt i billettutsalget på København Hovedbanegård. Fortell bare billettdama at du skal fram og tilbake til Roskilde, så gir hun deg et klippekort med et antall klipp som passer. Husk å spørre henne om hvor mange klipp du må bruke på reisen én vei. Klippekortene i Danmark er dødskule, maskinen spiser opp deler av klippekortet på en veldig fascinerende måte.
Når du har kommet til Roskilde, må du se på klokka. Hvis festivalområdet har åpna, går det festivaltog rett til inngangen. Jeg vil imidlertid anbefale køfesten—den festen som foregår i køen mens man venter på at portene skal åpne. For å få den med deg, er du nødt til å være tidlig nok ute. Vær forberedt på at køfesten de siste 7 åra har revet ned gjerdet før det egentlig skal åpne—de fleste gangene flere timer før—så hvis du vil få den med deg må du passe på å være tidlig nok ute.
Ta vare på hverandre.
Hvis festivalområdet IKKE har åpna, har du to valgmuligheter: Taxi-tur eller trasking. Gåturen til inngang West tar ca 30 minutter hvis du veit hvor du skal. Hvis du ikke veit hvor du skal, kan du spørre noen. Vær forberedt på masete pirattaxisjåfører, de begynner gjerne å mase helt oppå togperrongen. Hvis du velger å ta taxi, skal du vite at turen til inngang West burde ta omtrent 7 minutter (magefølelse). Du rekker altså en røyk på veien hvis du velger pirat, men ikke noe mer. Bli enig om prisen på forhånd. Husk å ta med øl til køfesten, det er ingen utsalg utenfor mens du venter på at gjerdet skal falle.
Når du har kommet til køen eller på festivalområdet, har du ingen bekymringer lenger. Drikk den kaldeste ølen først, tiss på et gjerde, ta vare på hverandre og ha kuleste opplevelsen hittil denne sommeren. Å, forresten, når gjerdet faller(/åpner), reiser folk seg og begynner å løpe. Greit å vite om det, sånn at dere ikke mister hverandre i all hurlumheien.
Jeg flytta først lenkelista mi fra sidekolonna og ut på ei egen side. Da jeg slutta å bruke min egen planet som feedreader, mista jeg viktige incentiver for å passe på at den funker også, så nå ligger den ganske brakk. Samtidig har det blitt vanligere å blogge uten å presentere ei lenkeliste, så det sosiale presset for å anerkjenne andre bloggere på denne måten har også forsvunnet.
Dette gjelder kanskje ikke bare i sidekolonna, men i selve blogginnleggene også. Jeg har en sterk følelse av at vi var flinkere til å dyplenke til hverandre før, til å spinne videre på noe noen andre hadde skrevet om på egen blogg, og da lenka vi jo til de som hadde begynt å skrive om temaet. Vi hadde lenkeskikk, og snakket med hverandre i blogginnlegg og kommentarfelt.
Når jeg føler på det, kjenner jeg at det er litt annerledes nå. Jeg skriver fremdeles blogginnleggene mine til akkurat deg, du som leser dette – ja, du ja – men jeg forventer ikke at du skal svare lenger. Hvis jeg forventer at du skal svare, bruker jeg Twitter i stedet.
Blogging har blitt kjipere fordi vi ikke lenker til hverandre så ofte som før, fordi vi ikke snakker sammen så mye som før, fordi vi ikke er like sosiale som før. Hyppige lenker pleide å være et av de tingene som gjorde blogger helt annerledes å lese enn nettaviser, men nå er nettavisene blitt bedre enn oss på dette punktet.
Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.
Dette har ingenting med Hemmelig Adresse å gjøre, men hvorfor har vi plutselig blitt skikkelig dårlige i norsk? Folk tar bilder av klærne sine, jeg skal klare å svelge at noen er opptatt av klær, altså, men må de virkelig kalle det «outfit»?. Ja, jeg er en grinebiter, men det heter visselig «antrekk». Det hadde vært greit om en og annen skreiv feil i blant, men folk gjør det jo med vilje!
Dette er dårlig humor på linje med muntlig «skjøkken» og «skyllingkebab», og gjør at det blir mindre gøy å gå på jakt etter nye blogger å lese.
Blogging har blitt kjipere fordi folk foretrekker å bruke engelske ord og uttrykk på norsk. Det er bare så innmari unnecessary.
Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.
Mikroblogging har helt sikkert ikke bare påvirket Hemmelig Adresse, men sikkert også flere blogger. Ting vi tidligere kunne skrevet blogginnlegg om blir «avspist» med kvitter. Når jeg først har kvitra om at jeg har drukket en kvadruppel espresso, hvorfor skal jeg finne på å blogge om det i tillegg?
Du burde kanskje følge meg på identi.ca eller på Twitter, forresten, hvis du liker meg eller ting jeg skriver.
Ikke misforstå meg, altså, jeg synes absolutt Twitter er en fin ting. Twitter er inspirerende, morsomt og lærerikt. Men når jeg bruker Twitter og identi.ca som ventiler for det jeg ellers ville brukt bloggen som ventil for, blir det færre ting som ender opp på bloggen.
Blogging har blitt kjipere fordi jeg har begynt å fortelle livet mitt i andre kanaler, og jeg gidder ikke fortelle det samme mange ganger – eller kanskje mer fordi det er flere av oss. Dermed ender bloggene våre opp med mindre innhold. Noen blogger har til og med dødd av dette symptomet.
Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.
Jeg aner ikke hvorfor, men hvis du leser bakover i bloggen her, vil du merke at tematikken ble kraftig forandret idet jeg fikk kjæreste. Før gikk det mye i hvor kjipt det var å være singel. Når går det mest i «datamaskiner og sånn, og det har blitt mye kjedeligere å lese» (sitat Lea).
Jeg ser tydelig sjøl også at jeg skriver annerledes. Da jeg var singel brukte jeg doble betydninger, bilder og metaforer. Ta for eksempel denne posten om rom og cola, på overflaten greit og likefremt om hvordan man skal bestille Captain Morgan i baren. Følger og leser du den første og eneste lenka i blogginnlegget, får du derimot satt teksten i perspektiv og har muligheten til å skjønne hva det egentlig dreier seg om.
Seinere forklarende tekster, for eksempel da jeg først forklarte hva Google Wave er for noe, handler bare om akkurat det. Dette henger sikkert også sammen med at jeg er veldig flink til å fortelle om det når jeg har det kjipt, og tilsvarende dårlig til å greie ut om hvor fint jeg har det.
Blogging har blitt kjipere fordi jeg ikke bruker de samme litterære virkemidlene som før, og fordi jeg ikke lenger blogger om mitt ve og vel. Dette gjelder bare akkurat denne bloggen, da – jeg er ikke så stormannsgal at jeg tror hele Bloggeby forkrøpler selv om jeg har blitt dårligere til å skrive.
Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.
Blogging er ikke det samme lenger, det er kjipere nå enn før. Jeg syns det er kjipt at blogging er kjipere, for jeg liker blogging, og jeg har lyst til at det skal fortsette å være en bra ting.
Kjipheten kom «fort» – ikke pang!, som i internettfort, men som i virkeligverdenfort – fire ting skjedde nesten på en gang:
I løpet av de neste innleggene som kommer vil jeg utdype disse temaene hver for seg, og forklare hvorfor de har ført til at blogging har blitt kjipere. Lista over vil bli oppdatert med lenker til de forskjellige innleggene.
Når uka er over kan jeg forhåpentligvis i alle fall trøste meg med – slik John Dewey påsto – at et godt definert problem er halvveis løst.
Nettlesere er laget for å vise fram nettsider skrevet i HTML. Utseendet på disse nettsidene er definert ved hjelp av CSS-filer. Derfor er det viktig at nettleseren du bruker kan lese og forstå både HTML og CSS. Internet Explorer er ikke så veldig flink til akkurat dette.
I noen tilfeller vil Internet Explorer gjøre fornuftige ting, andre ganger vil den gjøre ting som den tror at den som har skrevet nettstedet har glemt, og atter andre ganger kan den nekte å gjøre som det står.
Explorer er også forholdsvis treig til å legge inn støtte for nye standarder, så ganske mange ting som virker overalt ellers, skjønner ikke Explorer noenting av i det hele tatt (og overser det rett og slett). For eksempel kan vi endelig forvente støtte for noen av HTML5 og CSS3-elementene i Internet Explorer 9, men viktige ting som CSS-animasjoner kommer ikke med før tidligst i versjon 10.
Disse ankepunktene var spesielt ille til og med IE6, men gjelder til en viss grad fremdeles.
Likt overalt
Når noen vil lage et nettsted, ei hjemmeside eller en blogg, vil de som regel at det de har laget skal fungere noenlunde likt i alle nettlesere. Det er jo forståelig, men Internet Explorer vil altså ofte vise fram nettsidene litt annerledes enn alle de andre. «Litt annerledes» kan bety alt fra å la være å lage runde kanter til å la teksten bli uleselig fordi den har trodd at boksen rundt var ferdig.
Folk som jobber med å lage nettsteder pleier vanligvis å først utarbeide et nettsted for nettlesere generelt, og etterpå bruke omtrent like lang tid på å få ting til å virke i Internet Explorer. Du kan si at Internet Explorer ganske effektivt rævkjører arbeidet vårt.
Derfor liker vi ikke Internet Explorer, og har lyst til at folk skal begynne å bruke andre nettlesere i stedet. De andre store alternativene er Firefox, Chrome, Safari og Opera, listet opp etter markedsandel i mars 2010.
Hvorfor skal du bytte?
Konsekvensen av at folk som deg bruker Internet Explorer er at det tar lengre tid å lage gode nettsteder. Når noe tar lengre tid blir det dyrere, og folk gjør mindre av det. Hvis du bruker Internet Explorer, bidrar du dermed til at Internett blir dårligere.
Jeg syns Internett er skikkelig bra, men jeg skulle gjerne ønske at det var enda bedre, og det håper jeg at du vil også. Så vær så snill, slutt å bruke Internet Explorer!
