Tjenester som rangerer blogger

Robert Kolner, Nikolai Kristiansen, Anders Baggethun og undertegnede studerer informatikk ved Universitetet i Oslo, og tar i vår emnet Design av interaktive nettsteder. Dette blogginnlegget er del av en serie om redesignet av Sonitus.

På den engelskspråklige delen av Internett fungerer nettsteder som Digg og Reddit som den typen «forsider for Internett» vi er ute etter å lage. Blant nettsteder som er dyktige på å sortere brukergenerert innhold, men som ikke aggregerer blogginnlegg, har vi i gruppa snakket om Stack Overflow som en mulig inspirasjonskilde.

På den norskspråklige delen av Internett har det vært en rekke forsøk på å lage «Digg-kloner» eller lignende tjenester. Noen eksempler er Bloggrevyen, Sonitus, Blopp, Kudos, Blogglisten, Bloggurat, Norske Blogger og Bloggpuls.

Kort om norskspråklige beslektede tjenester

Bloggrevyen var en aggregator man kunne pinge (sende en pingback) for å få den til å inkludere et blogginnlegg. Nettstedet ble drevet av firmaet som også driver blogg.no, og ble lagt ned omtrent på det tidspunktet hvor såkalte rosablogger begynte å bli populære – muligens fordi det ble mye «støy» mellom de gode innleggene.

Sonitus var en redaksjonell tjeneste hvor en redaksjon byttet på å skumme gjennom et høyt antall feed, for deretter å plukke ut et relativt lite antall «anbefalte poster». Disse anbefalte innleggene ble så presentert i en ny feed. Innfallsvinkelen var «vi leser de dårlige innleggene, så du slipper». Tjenesten ble lagt ned i 2011 på grunn av for mye manuelt arbeid.

Blopp og Kudos var norske digg-kloner, hvor registrerte brukere kunne legge inn lenker. Disse lenkene kunne publikum stemme på, slik at de mest populære lenkene ble rangert over mindre populære lenker. Kudos ble drevet av ITavisen, og ble lagt ned i 2009 fordi det ble for arbeidskrevende å moderere nettstedet for «hjernedøde «morsomheter» og puppe-videoer». Blopp har fjernet stemmefunksjonaliteten, og fungerer i dag som en ren aggregator.

Blogglisten og Bloggurat rangerer blogger på grunnlag av antall visninger. I tillegg rangerer Blogglisten blogger på grunnlag av antall delinger på Facebook, og Bloggurat på grunnlag av andre blogger som lenker til den enkelte bloggen. Bloggurat virker ganske «død», mens Blogglisten, som drives av Nettavisen, ser ut til å være nokså oppegående og må anses som en direkte konkurrent til nettstedet vi vil lage.

Norske Blogger er en tjeneste hvor registrerte brukere kan legge inn ett og ett blogginnlegg. Registrerte brukere kan også stemme på innlegg. Nettstedet virker ganske nokså inaktivt, hvor den mest aktive brukeren ser ut til å ha lagt igjen 3 stemmer totalt.

Bloggpuls var en klone av Sonitus, hvor flere redaksjoner plukket anbefalte innlegg fra en stor mengde feeds. Den største forskjellen fra Sonitus var at de anbefalte innleggene var fordelt på flere kategorier, og at nettstedet også publiserte egenskrevet, redaksjonelt innhold. Nettstedet la ned etter et halvt års drift på grunn av uenigheter blant initiativtagerne.

Flere av tjenestene nevnt over kan vanskelig analyseres grundig, rett og slett fordi de ikke lenger er tilgjengelige. Jeg har gjort en uttømmende innholdsopptelling av det nettstedet som jeg anser som sterkeste konkurrent i det norskspråklige segmentet av markedet, nemlig Blogglisten. Jeg har også gått gjennom nettstedet vi setter oss fore å redesigne, Sonitus, selv om dette virker nokså vingeklippet etter å ha ligget brakk i over et halvt år. Disse opptellingene kan du lese mer om i min innholdsanalyse av Blogglisten og Sonitus.

Vil du lese mer? Dette innlegget er del av en serie om redesignet av Sonitus.

Ting jeg er for gammel til

http://www.youtube.com/watch?v=gPPG8T1JzY8

Om et par dager fyller jeg, for tredje og sannsynligvis siste gang, et helt tall opphøyd i seg selv. Denne alderen hadde blitt regnet som myndighetsdagen min om jeg var hobbit og brukte åttetallssystemet.

Ikke bare er det den rundeste bursdagen på 23 år, men jeg har også blitt for gammel til en del ting. Heldigvis kommer jeg bare på tre av dem.

Her er ei liste over ting jeg er for gammel for:

  • Å henge ting som kan rammes inn rett på veggen, uten ramme (foreløpig unntak for perleplater)
  • Å bli lurt opp i Stry to dager på rad
  • Å servere potetgull uten bolle

Statestikk

Det kan godt hende at det bare er meg.

Derfor vil jeg på forhånd beklage. Bær likevel over med meg en liten stakket stund, så skal jeg være fornøyd. Det tar ikke lang tid. Det gjelder ikke spesielt desken hos Aftenpostens nettavdeling, selv om de gjør en veldig god jobb med å illustrere poenget mitt under. Det gjelder dere alle.

Faksimile av Aftenpostens nettutgave (forsiden), 25. januar 2012: «Barna om navnestatestikken»”

Det heter ikke «statestikk», det heter «statistikk». Jeg tror ikke jeg er den eneste som irriterer meg, men jeg skal prøve å irritere meg litt mindre, dersom dere alle prøver å stave det riktig.

På forhånd takk.

Kjære Illustrert Vitenskap

I går var jeg på jakt etter informasjon etter et spesielt emne, og Google utsatte meg for deres nettsted, illvit.no. Her følger en beskrivelse av brukeropplevelsen min, i håp om at den kan være til nytte for dere.

Det første som møtte meg var et avsnitt fra artikkelen, kanskje en ingress, som fortalte meg at jeg var kommet til riktig artikkel. Denne ville jeg lese! Under dette avsnittet fant jeg så en beskjed om at for å få lese resten av artikkelen, måtte jeg registrere meg.

Jeg tenkte at dette var litt tungvint, men jeg var veldig interessert i å lese nettopp denne artikkelen, og dessuten ble det opplyst om at registreringa var helt gratis, så jeg tok meg bryet.

Selve registreringskjemaet deres er ganske vanskelig. Hva skal dere med så mye informasjon om meg? Jeg vil bare lese en artikkel. Men la gå, tenkte jeg, jeg vil jo lese denne artikkelen.

Her begynte de virkelig store problemene. Hvorfor måtte jeg skrive e-postadressa mi to ganger? Jeg skriver den adressa nesten like ofte som jeg skriver navnet mitt. Man staver ikke e-postadressa si feil.

Jeg måtte også skrive passordet jeg valgte to ganger. Det har jeg større forståelse for. Dessuten, idet jeg glemte å fylle ut et obligatorisk felt, forsvant passordet mitt fra skjemaet, så jeg måtte skrive det inn på nytt. Det likte jeg godt, for det betyr gjerne at passordet blir hashet i nettleseren, slik at det aldri sendes i klartekst over Internett. Vi liker sikkerhet!

Andre gang jeg fylte ut skjemaet, viste det seg at også passordet var feil utfylt. Det synes jeg var litt rart, siden det inneholdt både store og små bokstaver i tillegg til spesialtegn. Dere ville også ha ett eller flere siffer i passordet!

Underveis i andre forsøk finleste jeg også vilkårene dress, hvor dere opplyser at jeg ved å registrere meg takker ja til å få nyhetsbrev fra dere. Ærlig talt, dette skal være opt-in, og hvis det ikke er det, skal det være mulig å se det i selve skjemaet, og det skal også være mulig å opte ut. Illustrert Vitenskap stryker på alle punkter.

Jeg blei litt irritert over å måtte endre på passordet, men la gå, tenkte jeg, de må jo få lov til å ta vare på sikkerheten. Dessuten her jeg funnet på en fiks måte å oversette fra det vanlige passordschemet mitt til et scheme med tall i stedet for spesialtegn. Dette har jeg blitt nødt til fordi MinID og banken min krever sifre i passordet, men ikke tillater spesialtegn.

Men akk! Et passord konstruert etter det alternative schemet mitt ble heller ikke godkjent. Nå begynte jeg å bli skikkelig irritert. Det første schemet mitt blir godkjent av Universitetet i Oslo, og det andre schemet mitt blir godkjent av både nettbank  og MinID. Passord som er sterke nok til å identifisere meg for å bestille vitnemål og levere selvangivelse holder ikke for å lese artikler i Illustrert Vitenskap. Men la gå, ingen kan vel laste noen for å ta sikkerhet på alvor.

Jeg konstruerte så et passord utenom alle mine schemes, noe som har ført til at jeg alt har glemt det, mindre enn 12 timer etter at jeg registrerte meg. Passordet ble sterkt nok denne gangen, og brukerregistreringsskjemaet ble godkjent. Endelig i mål. Men hvor var artikkelen jeg ville lese? Den hadde ikke skjemaet husket for meg.

Siden jeg er en datavant fyr, var det heldigvis ikke noe problem å google meg fram til den på ny. Og så logge inn. (WTF? Jeg har jo akkurat registrert meg!)

Så får jeg beskjed om at artikkelen ikke er tilgjengelig for meg, selv om jeg er innlogget. Jeg er nemlig ikke abonnent.

Til min forskrekkelse oppdager jeg også at dere har sendt meg brukernavnet og passordet mitt i klartekst på epost. Med dette ble det klart at det vil gå lang tid til neste gang jeg gir nettstedet deres en sjanse.

Oppdatering: Nyhetsbrevet de meldte meg på uten å si fra klart og tydelig, viser seg å bli brukt til å sende ut reklametilbud. Ingen av e-postene hittil har inneholdt tilbud om Illustrert Vitenskap. Det gjelder Bonniers blader generelt. Siste e-post handlet om bladet I FORM. I min bok går slik markedsføring i kategorien spam.

Oppsummering av metadebatten

Orker du ikke lese hele debatten om søppelmennesker, rasisme og hatske ytringer i avisene? Her har du et sammendrag av siste akt.

Eivind Trædal: En rasist kalte innvandrerjenter for søppelmennesker. Slikt er ikke greit. Rasistiske ytringer blir heller ikke mindre rasistiske på papir. Dette er en direkte utfordring til Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen.

Tilskuere til debatten truer Tybring-Gjedde på livet.

Trædal: Sorry, ass. Håper du skjønner at dette ikke var meninga.

Storhaug: Det er ufint av Trædal å kalle oss søppelmennesker. Vi kan ikke la debatten synke så lavt. Dette er søppelargumentasjon. Unge tvangsgiftes og barn må gå med hijab. Trædal prøver å utnytte 22. juli.

Anfindsen: Trædal har møtt en sinna rasist. Jeg har møtt en hyggelig muslimsk kvinne. Hvis muslimer kommer i flertall vil det få dramatiske konsekvenser for demokratiet, og samfunnet vil ikke kunne henge sammen lenger. Venstresiden er kulturmarxister, og undertrykker sannheten hvis de mener den vil skade noen.

Trædal: Jeg har ikke kalt noen søppelmennesker, og har ikke nevnt 22. juli, men jeg er enig i at tvangsgifting og barn med hijab ikke er noe særlig kult. Jeg veit ikke hva «kulturmarxist» betyr, men det er bare å kalle meg det. På samme måte kan jeg kalle deg rasist.

Oppdateringer:
Leder i Aftenposten: Drapstrusler og sånt er uakseptabelt. Trædal er blant dem som henger ut Tybring-Gjedde. Denne hetsen må ta slutt.

Hemmelig Adresse nå viktigere

Skjermskudd av Thomas Misund på Hemmelig Adresse med PageRank 5
Thomas Misund på Hemmelig Adresse har fått økt PageRank.
Jeg legger merke til at forsiden av denne bloggen, Thomas Misund på Hemmelig Adresse, har fått økt PageRank til 5. Forrige gang jeg sjekka, lå sida stabilt på 4.

PageRank er en tallverdi Google regner ut for hver side de indekserer, basert på en hel haug med variabler. Høy PageRank betyr at Google synes siden er viktig, og dermed øker sjansen for å komme høyt opp på søkeresultatsider.

Det var PageRank som utgjorde en av de største forksjellene mellom Google og andre søkemotorer da Google tok over søkemotormarkedet rundt millenniumsskiftet, og navnet kommer av Larry Page, en av grunnleggerne.

En av de viktigste variablene i utregningen er antall innkommende lenker fra sider som også har høy PageRank. En annen verdi som tilsier høyere PageRank er hvor gammel siden er.

Google pleier å oppdatere offentlig synlig PageRank mellom 1 og 5 ganger i året. Cirka. Ish. Nøyaktig hvordan PageRank virker, er det bare Google som veit.

Uansett er det fint å vite at de setter mer pris på Hemmelig Adresse enn før. Da er jeg ett skritt nærmere å slå Dina Misund i kampen om førsteplassen ved søk etter «misund» også hos Google. Hemmelig Adresse ligger forlengst øverst på dette søket hos Bing – men hvem bryr seg egentlig om Bing…

Lurer du på hvordan du kan sjekke PageRank for en side? Hvis du ofte lurer på hvor viktig sider er (sjøl sjekker jeg flere daglig) anbefaler jeg en utvidelse til nettleseren din. Jeg bruker denne utvidelsen til Chrome, og er veldig fornøyd.

Hvis du bare skal sjekke én side én gang, vil jeg heller anbefale å bruke en tjeneste på ei nettside. Da slipper du å installere ting.

Hjemmeside til Lea Hiorth

I dag har jeg sittet på kafé med min utrolig sexy samboer Lea Hiorth og laget hjemmeside til henne.

Arbeidet har fra min side vært å lage et WordPress-tema. Vi har også jobbet med innholdet på siden sammen. Jeg har basert temaet på Thematic. Lea har selv tegnet en header, og mens hun har sittet ved siden av meg og fortalt hvordan hun vil ha det, har jeg tilpasset et tidligere utviklet tema med tanke på hennes behov.

Lea er skuespillerinne, og har vært så heldig å kunne sikre seg domenet skuespillerinne.no.

For å ansette henne som skuespillerinne, regissør, instruktør eller manusforfatter, eller bare for å se hvor fint hun har fått det, kan du besøke den nye hjemmesiden hennes.

Hvordan vedlikeholde gamle permalenker i nytt publiseringsverktøy?

På Studentersamfundet planlegger vi å bytte publiseringsverktøy. Vi skal legge bort noe hjemmelaget til fordel for WordPress.

Dette valget kan diskuteres opp og i mente. Sjøl er jeg ganske fornøyd mer det. En av de største fordelene er at det blir enklere for nye aktive hos oss å komme i gang med systemet.

Vi skal skrive en mal til det gamle systemet som spytter ut WXR.

Det store spørsmålet nå er hvordan vi skal migrere innhold. Det første forslaget som kom opp var å dumpe de dataene vi vil ha med oss videre fra den gamle databasen, før deretter å bedrive søk&erstatt-magi på dumpen inntil spørringene passer det nye skjemaet.

Neste forslag var å skrive en mal som spytter ut disse spørringene, sånn at vi eventuelt kan migrere over data flere ganger – for eksempel en gang for å hente ut testdata og en annen gang til når vi flytter over i produksjon.

Det vi ser ut til å falle ned på, er dog mye enklere. Vi skal skrive en mal til det gamle systemet som spytter ut WXR, WordPress sitt eksport/import-format bygget på RSS.

Hvordan kan vi best sørge for at gamle permalenker ikke brytes?

Når migreringen ser ut til å ordne seg, melder det seg en annen utfordring: Permalenker. Hvordan kan vi best sørge for at gamle permalenker ikke brytes, men heller videresendes til riktig sted?

Hoveddelen av det gamle innholdet er arrangementer og nyheter. Formen på de gamle permalenkene er /vis.php?ID=[ID] for arrangementer, og /nyhet.php?ID=[ID] for nyheter. Arrangementer og nyheter er lagret i hver sine tabeller, så en ID er ikke entydig i seg selv; den kan henspeile til enten et arrangement med denne ID-en eller en nyhet med denne ID-en. For å finne fram til riktig objekt i WordPress, trenger vi enten å mappe gamle ID-er til nye ID-er, eller eventuelt å mappe gamle ID-er til ny slug.

Den første løsningen jeg kan tenke på, er som følger: Vi henter ut en tabell med

  • Gammel ID
  • Objekttype (nyhet eller arrangement)
  • Tittel

Oppsettet kan virke uforholdsmessig komplisert.

Deretter kjører vi alle titlene gjennom WordPress sin sanitize_title() for å erstatte dem med slug. Etter dette kan vi sette opp en katalog /legacy i det nye systemet, og redirecte forespørsler til nyhet.php og vis.php til et script i denne katalogen, som igjen redirecter til riktig URL ved hjelp av tabellen.

En ulempe med dette oppsettet er at det kan virke uforholdsmessig komplisert. Om noen kan tenke på en mer fornuftig måte å gjøre dette på, vil jeg sette pris på en tilbakemelding.