Det kan godt hende at det bare er meg.

Derfor vil jeg på forhånd beklage. Bær likevel over med meg en liten stakket stund, så skal jeg være fornøyd. Det tar ikke lang tid. Det gjelder ikke spesielt desken hos Aftenpostens nettavdeling, selv om de gjør en veldig god jobb med å illustrere poenget mitt under. Det gjelder dere alle.

Faksimile av Aftenpostens nettutgave (forsiden), 25. januar 2012: «Barna om navnestatestikken»”

Det heter ikke «statestikk», det heter «statistikk». Jeg tror ikke jeg er den eneste som irriterer meg, men jeg skal prøve å irritere meg litt mindre, dersom dere alle prøver å stave det riktig.

På forhånd takk.

I går var jeg på jakt etter informasjon etter et spesielt emne, og Google utsatte meg for deres nettsted, illvit.no. Her følger en beskrivelse av brukeropplevelsen min, i håp om at den kan være til nytte for dere.

Det første som møtte meg var et avsnitt fra artikkelen, kanskje en ingress, som fortalte meg at jeg var kommet til riktig artikkel. Denne ville jeg lese! Under dette avsnittet fant jeg så en beskjed om at for å få lese resten av artikkelen, måtte jeg registrere meg.

Jeg tenkte at dette var litt tungvint, men jeg var veldig interessert i å lese nettopp denne artikkelen, og dessuten ble det opplyst om at registreringa var helt gratis, så jeg tok meg bryet.

Selve registreringskjemaet deres er ganske vanskelig. Hva skal dere med så mye informasjon om meg? Jeg vil bare lese en artikkel. Men la gå, tenkte jeg, jeg vil jo lese denne artikkelen.

Her begynte de virkelig store problemene. Hvorfor måtte jeg skrive e-postadressa mi to ganger? Jeg skriver den adressa nesten like ofte som jeg skriver navnet mitt. Man staver ikke e-postadressa si feil.

Jeg måtte også skrive passordet jeg valgte to ganger. Det har jeg større forståelse for. Dessuten, idet jeg glemte å fylle ut et obligatorisk felt, forsvant passordet mitt fra skjemaet, så jeg måtte skrive det inn på nytt. Det likte jeg godt, for det betyr gjerne at passordet blir hashet i nettleseren, slik at det aldri sendes i klartekst over Internett. Vi liker sikkerhet!

Andre gang jeg fylte ut skjemaet, viste det seg at også passordet var feil utfylt. Det synes jeg var litt rart, siden det inneholdt både store og små bokstaver i tillegg til spesialtegn. Dere ville også ha ett eller flere siffer i passordet!

Underveis i andre forsøk finleste jeg også vilkårene dress, hvor dere opplyser at jeg ved å registrere meg takker ja til å få nyhetsbrev fra dere. Ærlig talt, dette skal være opt-in, og hvis det ikke er det, skal det være mulig å se det i selve skjemaet, og det skal også være mulig å opte ut. Illustrert Vitenskap stryker på alle punkter.

Jeg blei litt irritert over å måtte endre på passordet, men la gå, tenkte jeg, de må jo få lov til å ta vare på sikkerheten. Dessuten her jeg funnet på en fiks måte å oversette fra det vanlige passordschemet mitt til et scheme med tall i stedet for spesialtegn. Dette har jeg blitt nødt til fordi MinID og banken min krever sifre i passordet, men ikke tillater spesialtegn.

Men akk! Et passord konstruert etter det alternative schemet mitt ble heller ikke godkjent. Nå begynte jeg å bli skikkelig irritert. Det første schemet mitt blir godkjent av Universitetet i Oslo, og det andre schemet mitt blir godkjent av både nettbank  og MinID. Passord som er sterke nok til å identifisere meg for å bestille vitnemål og levere selvangivelse holder ikke for å lese artikler i Illustrert Vitenskap. Men la gå, ingen kan vel laste noen for å ta sikkerhet på alvor.

Jeg konstruerte så et passord utenom alle mine schemes, noe som har ført til at jeg alt har glemt det, mindre enn 12 timer etter at jeg registrerte meg. Passordet ble sterkt nok denne gangen, og brukerregistreringsskjemaet ble godkjent. Endelig i mål. Men hvor var artikkelen jeg ville lese? Den hadde ikke skjemaet husket for meg.

Siden jeg er en datavant fyr, var det heldigvis ikke noe problem å google meg fram til den på ny. Og så logge inn. (WTF? Jeg har jo akkurat registrert meg!)

Så får jeg beskjed om at artikkelen ikke er tilgjengelig for meg, selv om jeg er innlogget. Jeg er nemlig ikke abonnent.

Til min forskrekkelse oppdager jeg også at dere har sendt meg brukernavnet og passordet mitt i klartekst på epost. Med dette ble det klart at det vil gå lang tid til neste gang jeg gir nettstedet deres en sjanse.

Oppdatering: Nyhetsbrevet de meldte meg på uten å si fra klart og tydelig, viser seg å bli brukt til å sende ut reklametilbud. Ingen av e-postene hittil har inneholdt tilbud om Illustrert Vitenskap. Det gjelder Bonniers blader generelt. Siste e-post handlet om bladet I FORM. I min bok går slik markedsføring i kategorien spam.