Off record

De beste delene av en samtale er off record.

De nest beste delene er ikke uttalt. Som for eksempel når jeg har på meg sokkene hennes som jeg skamløst har stjålet fordi jeg ikke kan gi slipp (ja, jeg er sjuk i hodet og en stalker av dimensjoner, bli ferdig med det!), og jeg møter henne og finner ut ved en tilfeldighet at hun har på seg sokker som en gang var mine.

Men det er de beste delene som gjør at jeg smiler.

Det gjelder å sloss mot verden sammen, i stedet for å sloss mot verden aleine hver for seg. Ikke sant, Raude? Demonene forsvinner ikke av seg sjøl. D’e itjnå som kjem tå sæ’ sjøl.

Som man roper i skogen får man svar

«Gimme hope, Joanna!» ropte jeg.

Alt sammen er gjort. Jeg har sagt at jeg er en følelsesmessig jojo. Deilig å slutte dagen på toppen i stedet for på bunnen, som jeg gjorde i går. I dag har jeg klart å heve meg over ganske mye. Og nå skal jeg senke meg ned i den store, fluffy, gode dyna og drømme om noen som skal drømme om meg. Drømmeland er et fint sted. Byen er nesten myk i natt, ingen kan slå seg nå.

Jeg fikk akkurat det jeg ba om. God natt!

Kattfesk

Mandag var en merkedag. Hun spiste fisken denne gangen. Kanskje forskjellen var at det ikke var jeg som hadde kokt den. Kanskje forskjellen var at den ikke var kokt i det hele tatt. Det smakte sånn som kattfesk lukter.

Jepp, nå har jeg også smakt sushi.

Jeg også har spist sushi. Jeg også har spist sushi. Det betyr at jeg også er trendy. Det betyr at jeg passer inn med de andre barna som henger i storbyen, det betyr at jeg følger med, det betyr at jeg kan kle de nattsvarte klærne og det bekmørke håret, jeg har blitt trendy, det er like før jeg kjøper en mac, for jeg er så sinnsykt kul at det ryker av meg (ikke at jeg egentlig har råd, men faen heller, den ser jo så lekker ut), og jeg sto opp før klokka seks i dag morges for å gå på jobb, for jeg må ha penger baby, en haug med penger, cash til å kjøpe shiny ting som er minimalistisk utforma og er laga av børsta metall, for plastikk ser så gammeldags ut, og se på meg nå, utslitt før klokka er tre, men hippere enn en flodhest, jeg må vel snart ut og kjøpe en dobbel latte før jeg svimer av.

Jeg har blitt kul, og jeg er dødssøt fra før. Etter all sannsynlighet kommer jeg til å vasse i Lykkens Grotte så snart jeg kommer ned fra egotrippen, ser svart på verden og lar det gå ut over meg sjøl og omgivelsene mine.

Fine mandagen.

Brune fingre

Plantene og jeg er ikke særlig gode venner, og derfor har jeg kjøpt meg ei idiotsikker plante som ikke skal kunne være mulig å drepe hvis man prøver. Jeg snakker om to pinner av lucky bamboo.

Men gjett hvilke to pinner som ønsker seg tilbake til butikken, som ikke trives på hybelen min og som står der og visner sjøl om jeg har kjøpt sprayflaske for å kunne simulere naturlig regn, sjøl om jeg har lagt innsats i å rydde fin plass til dem ved siden av fisketanken og på tross av at de får all kjærlighet jeg har igjen?

Jeg kan få hva som helst til å visne og dø, det er min superheltegenskap. Av og til skjønner jeg ikke helt hvorfor fingrene mine er så brune. I dag er jeg din monokromatiske venn.

Likevel nekter jeg å gi opp disse plantepinnene. De skal bli bra og fine og lysegrønne. Jeg er viljesterk som et esel. Det finnes en måte. Kanskje de rett og slett har fått for mye sollys? Det finnes en måte.

Lucky bamboo

Lucky bamboo: Jeg klarer ikke ta et skarpt bilde av dem på første forsøk, men jeg skal klare å gjøre dem lykkelige igjen.

Sexfella

Nei, jeg vil ikke ha flyfiller lenger. Ender jeg opp med dem likevel? Ja.

Nå har jeg gått og siklet på henne ganske lenge, men holdt meg i skinnet, fordi jeg vil litt ut av den bruk-og-kast-følelsen man får etter å ha hoppet fra sexpartner til sexpartner med hyppig frekvens over lengre tid. Jeg har tatt henne med ut for å spise, men uten å invitere henne med hjem etterpå. Jeg har tatt henne med på byen, men uten å råkline på dansegulvet.

Så en dag er det hun som tar med seg meg hjem, og det virker som om vi har blitt godt kjent, vi har kyssa litt og alt er god stemning. En film blir til tre, hun koser seg i armkroken og vi tenner stearinlys, spiser varm kveldsmat og koser oss. Det magiske øyeblikket hvor klærne forsvinner er helt perfekt, og vi rocker skikkelig dansk bolle, med rød pølse på og hele sulamitten, det er fyrverkeri og jazz hands og jeg vet ikke hva. Vi koser på hverandre til vi sovner.

Tror jeg. Det som egentlig skjedde var at jeg sovnet, og det var jeg tydeligvis alene om. Klokka fire våkner jeg av at noen beveger seg, og brutalt ytrer «Jeg tror du må gå nå, jeg. Jeg skal på jobb i morgen.» Og siden har vi ikke sett hverandre.

Hva faen? Jeg nekter å tro at jeg plutselig både har blitt dårlig i sengen og i tillegg på kort tid har mistet all evne til å oppdage det selv. Kan noen jenter forklare meg hva som har skjedd her?

PS: For øvrig er jeg også fly forbannet over at jeg ikke er eneste gjesteblogger her lenger. Hvem er disse noksagtmenneskene «Marte» og «Joddo»? Er jeg ikke god nok for deg lenger, Thomas?

Hårspray?

Hairspray er en skikkelig godfølelsefilm, du kommer til å le enten på tross av eller på grunn av klisjeene. Nei, den ligner ikke på Scary Movie. Ja, jeg lo. Høyt og mange ganger. Ja, det rykka i dansefoten. Ja, kan-vi-ikke-bare-se-en-actionfilm-gutten vi hadde med oss likte den, han også.

Legg igjen alle fæle tanker, ta med deg ei jente du liker godt, kjøp mer godterier enn dere klarer å spise, gå og se Hairspray og dra rett hjem. Diskuter filmen på veien, avtal hvor dere skal spise frokost.

Unnskyld meg, men nå skal jeg i seng.

Hvis jeg var singel

Tenk om jeg ikke hadde kjæreste!

Hvis jeg bare hadde meg sjøl å tenke på skulle tirsdagspilsen ikke stoppa med en gang quizzen var ferdig, men vart til langt utpå onsdag. Om jeg bare var singel skulle jeg tatt med meg fire jenter hjem av gangen, lagt dem i senga mi og satt på dårlige filmer. Tensingsexen skulle blitt litt mer tvilsom, hvis jeg bare ikke hadde kjæreste.

Jeg skulle blåst en lang marsj i alt jeg egentlig burde gjort og verken sovet bort sumar-, haust-, vinter- eller vårnatta. Disse jentene jeg dro med meg hjem skulle ha kost på meg hele natta lang, og laga frokost til meg om morgenen før de koste på meg enda litt mer.

But but, it’s not only only!

Hårbøyle med prikker på

Jeg elsket henne først

Se på dere sjøl, mens dere danser på den måten – fanga av øyeblikket og av øynene til hverandre. Dere er så forelska, og dere er helt aleine, som om det ikke fantes noen andre i hele verden, det er bare dere to.

Jeg var nok for henne for ikke lenge siden. Jeg var øverst på heltelista hennes, hun sa det til meg. Hun betyr fremdeles alt for meg. Bare så du veit det. Vær forsiktig når du holder rundt jenta mi. Tida forandrer på ting, og uansett hvor smertefullt det er, går livet videre. Jeg står ikke i veien for deg, gjør jeg vel?

Men jeg elsket henne først, og jeg holdt henne først. Et sted i hjertet mitt vil alltid være der bare for henne, og har vært hennes siden den første gangen jeg så på henne og hun så på meg og jeg sa at hun skulle danse med meg og hun dansa med meg, og hun spurte en felles bekjent om nummeret mitt og sendte ei melding og sa takk for sist, uten at jeg visste hvem det var, og jeg spurte hvordan hun hadde fått tak i nummeret mitt, men hun ville ikke si det for at jeg ikke skulle miste interessen, og hun ble med meg for å se film hos en tiltrodd tredjepart, og hun var redd for å kysse, for hun likte det ikke, for alle som hadde kyssa henne før hadde vært – ehm – uheldige med det, og jeg tok henne plutselig og uten forvarsel med hjem til mamma og pappa for å vise henne fram, og hun takla dem som ingen har takla dem verken før eller etter, og jeg tok henne med til leiligheten min for å spise fiskesuppe, men hun liker jo ikke sjømat så hun fikk pasta i stedet, og hun var fremdeles redd for å kysse og jeg lekesloss med henne og holdt henne fast og kyssa henne plutselig og uten forvarsel og hun blei så glad, og jeg håpte på at hun aldri skulle bli borte. Det er vanskelig å gi henne bort, for jeg elsket henne først.

Hvordan kan den nydelige, voksne dama hos deg være den samme lille søte ungen jeg kjente som løp fra meg hvis vi var uenige og som jeg løp etter og snakka til fornuft? Og den første gangen jeg så dere sammen, kom den gnagende følelsen som jeg avskreiv som irrasjonelt føleri og jeg stolte på henne av hele hodet mitt og hele hjertet mitt, men noe i meg visste bedre, visste at det bare var et spørsmål om tid, og jeg fortrengte det noe. Men jeg elsket henne først, og jeg lærte henne den greia du liker så godt. Og den andre greia du liker så godt. Og alle de andre greiene som gjør henne til henne.

Her snakker vi køntry.