Semesterberetning

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har vært en travel mann i høst. Jeg har avlagt eksamener for 50 studiepoeng (et normert semester er 30 studiepoeng), jobbet i 20 % stilling hos LOOP, tatt på meg styreverv i Studentersamfundet, bedrevet samboerhold, invitert til etelag og fester, samt pleiet akvariefisk.

Nå som høsten endelig er over, har jeg tatt meg skikkelig fri, akter ikke å gjøre noe som helst fornuftig, svarer ikke på e-post og gjør minst mulig for å slappe av mest mulig. Det er digg!

Det var kortversjonen – resten av dette innlegget vil nok mamma beskrive som fole omstendelig. Du er herved advart. Les heller en gammel damehistorie hvis du ikke er interessert i detaljkunnskap om hva jeg har drevet med i hele høst.

Fortsett å lese →

Norsk film avbryter seriøse krangler

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

På jobben er det felles kontorlandskap – man går inn den samme døra uansett om man er revisor eller jobber i den ene eller den andre resirkuleringsorganisasjonen. En av disse revisorene er en artig kar som virker som om han pleier å agere med store ord hver gang noe blir litt feil. I dag fikk jeg på pukkelen fordi jeg pleier å si “God dag!”, og tydeligvis i en ovenpå tone. Det heter visst “Hei!”. Mitt forslag er at du burde tenke på hvordan du oppfører deg sjøl, før du kjefter i vilden sky.

Da det ble kveld og jeg hadde rocka quizbolle var det en annen fyr som mente han visste bedre enn meg hvem som var vennene mine. I tydelige ordlag blei jeg fortalt hvem jeg kjenner og hvem som ikke er mine venner. Det var litt Big Brother-stil over det hele. Jeg burde sjekke med ham neste gang jeg skal gjøre noe for å finne ut hvem jeg kan henge med, tror jeg. Mitt forslag er at du går et annet sted hvis du ikke liker mitt blotte nærvær.

Spoilervarsel!

Uansett. Ulvenatten var til tider spennende, men mista gnisten innimellom. Et par av skuespillerne deklamerer replikkene sine som i en tradisjonell Ibsen-forestilling. En håndgranat sprenger et fly i fillebiter i en eneste stor oransje eksplosjon. Bortsett fra disse tre ankepunktene var filmen helt OK, men på langt nær så bra som traileren skulle tilsi. Mitt forslag er at du ser Vantage Point i stedet, sjøl om den også har sine mangler. Likevel var kinoturen kanskje dagens høydepunkt.

Integritet til side

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg lot være å poste denne for lenge siden, fordi jeg hadde integritet. Nå er det ikke så farlig lenger, fordi det er så lenge siden.

Hvis du var på Gullfisken i år og hadde på deg en svart kjole med en åpning foran som ikke var ei utringning, men heller en sprekk, eller ganske enkelt ei åpning, så har føflekken på den venstre puppen din en fæl magnetisk evne på manneøyer. Unnskyld for at jeg stirra sånn, jeg prøvde virkelig å la være, det var IKKE at jeg syntes du så superdigg ut, det var bare at du hadde en føflekk på puppen og valgte å vise den fram. Hallo.

Hvis du heter Mariann(e) og synger i Suferosa, så er du mer sjarmerende på scena enn når du er full etterpå. Dette betyr bare at jeg digger sceneshowet deres, og ikke nødvendigvis at du er lite sjarmerende når du er full.

Til deg med minikort svart kjole som måtte ha på en hvit topp under sånn at puppa dine ikke datt ut fordi kjolen ikke hadde beregna plass til dem, du klarte faktisk å oppføre deg sjarmerende sjøl om du var mer enn middels full. Også har du mer enn middels sjarmerende lår, også.

Det harde studielivet

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Det er kjempegøy å skrive bacheloroppgave – gjøre noe helt nytt, lage et lite stykke forskning. Så gøy er det, at jeg sitter og drømmer meg bort og hører på Avenue Q (Takk, Sonja).

I wish I could just drop a class, or get into a play,
or change my major, or fuck my TA.

Studietida er herlig. Jeg trengte den etter militæret. Å studere er en eneste lang ferie, hvor man disponerer tida si helt fritt, man kan gjøre hva man vil, og de eneste man trenger å stå til ansvar for er seg sjøl ved eksamenstid og Lånekassa når man ser seg ferdig.

Noe i meg står litt stille likevel. Er jeg så fri som jeg tenker at jeg er? Av og til kjennes det ut som om jeg har brukt friheten min på en måte som knebler meg. De siste åtte månedene har jeg valgt å bo på et sted jeg ikke liker. Jeg har valgt å derivere, men jeg blir sittende med feilsøking og kompilering i stedet, og dokumenterer ting som strengt tatt ikke trenger å dokumenteres. Change my major? Med et halvt år igjen før jeg har gått normert tid? Meh. Jeg er skeptisk, altså.

Ei drastisk forandring hadde kanskje vært velkommen, så jeg søker litt i jobbannonser i en annen by. Har jeg høyere utdannelse? Litt. Solid ledererfaring fra kompetansevirksomhet? Nei, men jeg har da noen linjer om ledererfaring på CVen. Er jeg ryddig og strukturert? Vel. Jeg burde skrevet bacheloroppgave nå.

God timing

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Nei, det skjer ikke bare på film. Det skjer også på jobb i ganske nytt antrekk, med flere hundre gjester som drikker seg fulle og hører på 80-tallsmusikk mens man bærer bakker fulle av sprit fram og tillbake mellom barene og det er en anelse mer hektisk på jobb enn til vanlig. Idet man skal sette fra seg den tunge bakken. Bøye knærne for å ikke ødelegge ryggen.

Ritsj, ratsj, filibombombom. Noen som har lyst til å sy sammen buksebeina mine igjen?

En spennende jobbmulighet

Publisert
Skribent
maximilian

Slik som det har kommet frem på denne siden tidligere, er jeg glad i å feste og ha det gøy. Kanskje har jeg av og til vært litt vilter når det kommer til jenter, men de siste ukene har jeg jobbet døgnet rundt. Dette har sine… øh… naturlige årsaker. Det har seg nemlig på den måten at det er ei jente… på jobben… som er søt… og sånn. Ja, dere skjønner tegninga.

Men det er ikke så greit. Tingen er at jeg er en slags rollemodell. Altså, jeg er ikke akkurat sjefen hennes, men det hender at hun har meg som teamleder… nærmere bestemt hender det et par dager i uka.

Så jeg lurer, da, vet dere. Er det feil av meg hvis jeg tar henne med hjem og viser henne frimerkesamlingen min? Hvor feil, i tilfelle?