Jeg har lyst til å skrive en Digg-klone, etter å ha begynt å lese Sosiale medier av Virrvarr, som jeg fikk av farmor til jul. (Takk, farmor! Takk, Virrvarr!) (Kjøp boka og les den hvis du synes dette innlegget er interessant.)
I boka sier Virrvarr at vi mangler «forsider» på den norske delen av Internett. Internasjonalt fyller sider som Digg og Reddit denne rollen. Det har blitt forsøkt å lage norskspråklige kloner av Digg tidligere, men disse har ikke klart å generere innhold aven tilstrekkelig kvalitet til at folk syns det er særlig interessant.
Så hvorfor i alle dager skulle min Digg-klone slå an, når alle tidligere norskspråklige forsøk har feila? Som Virrvarr påpeker i boka, har tidligere forsøk feila fordi man ikke har brukt dem som et verktøy for å promotere andres gode artikler, men i stedet brukt dem for å promotere egne artikler. Slikt blir ikke bra, fordi man begynner på feil sted. Problemet med de norske Digg-klonene er at de genererer for mye støy uten tilstrekkelig filtrering.
Flere tjenester utfører filtrering av bloggposter i dag. Sonitus har i en årrekke (å jadda, en årrekke! — ikke undervurder årrekker på Internett) levert oss ferske finskårne fileter av det de selv vurderer som de beste bloggpostene i den norske bloggsfæren. For de som ikke kjenner dem fra før, bidrar de med et redaksjonelt utvalg anbefalinger av fine tekster. De jobber frivillig, og jobber på skift med å pløye gjennom en gedigen RSS-feed. På subjektivt grunnlag velger de ut de blogginnleggene de syns er best. (Hvis du vil bidra med litt tid, setter de forresten sikkert pris på om du tar kontakt. Jeg har ikke helt oversikt over hvilken kanal som passer best, men om du huker tak i Saccarina (blogg, twitter), Hjorthen (blogg, twitter) eller @sonitus kan de sikkert peke deg i riktig retning.)
Selv har jeg bidratt til et alternativ til Sonitus som levde et halvt års tid, nemlig Bloggpuls. Bloggpuls gjorde omtrent det samme som Sonitus, men de hadde flere underredaksjoner: Hageredaksjon, kulturredaksjon, interiørredaksjon, samfunnsredaksjon og så videre.
Slik jeg ser det, er problemet med de redaksjonelle dugnadsprosjektene at de genererer for mye filtrering i forhold til hva folket egentlig vil ha. Det føles riktigere når de beste innleggene er valgt ut av folket selv enn når de er plukket ut av noen som har opphøyet seg til å kunne velge på vegne av den gode smaken.
Ideen min er rett og slett som følger: Hva om vi lager et nettsted hvor man kan stemme på artikler, som hos Digg, men hvor artiklene kan stemmes på, velges ut på dugnad av engasjerte bloggere, som hos Sonitus eller Bloggpuls? Da kan vi crowdsource hvilke artikler som skal prioriteres høyt, samtidig som vi vil kvalitetssikre bidragene gjennom redaksjonell virksomhet.
For å slippe arbeidet med å sette sammen en redaksjon, kan man bruke den redaksjonen som allerede finnes. Hos min foreløpig navnløse tjeneste vil du kunne stemme på alle poster som er valgt ut av en ekstern redaksjon. Først og fremst tenker jeg på Sonitus-redaksjonen. Som et eksperiment går det også an å i tillegg la folk stemme på innlegg fra bloggere på diverse topplister, for eksempel topplisten fra blogg.no, topplisten fra Blogglisten og topplisten fra Bloggurat.
Hvilke blogginnlegg som når fram til forsiden vil bestemmes av en algoritme som vekter hver enkelt stemme med hvor lang tid det er siden stemmen ble avlagt.
Det vil være mulig å utføre et slikt prosjekt enten helt for seg selv, eller ved å modifisere hvordan Sonitus viser fram postene sine.
Men gidder jeg å skrive dette aleine, da? Var jeg virkelig initiativrik, ville jeg kanskje tatt kontakt med Saccarina eller Hjorthen eller Sonitus sjøl, nå med en gang, for å spørre om lov til å bruke feeden deres på denne måten. Siden jeg er lat – veldig, veldig lat – tror jeg at jeg kommer til å vente på at de kommer meg i forkjøpet, og heller spør meg om å være med på å utvikle Sonitus. Hvis jeg i det hele tatt gidder, da.
Nå har også du, du som kan kode og har fritid til overs for prestisje og erfaring, muligheten til å komme oss begge i forkjøpet og lage tjenesten sjøl. Kom igjen – gjør det! Det norske bloggmiljøet trenger det.