Semesterberetning

Jeg har vært en travel mann i høst. Jeg har avlagt eksamener for 50 studiepoeng (et normert semester er 30 studiepoeng), jobbet i 20 % stilling hos LOOP, tatt på meg styreverv i Studentersamfundet, bedrevet samboerhold, invitert til etelag og fester, samt pleiet akvariefisk.

Nå som høsten endelig er over, har jeg tatt meg skikkelig fri, akter ikke å gjøre noe som helst fornuftig, svarer ikke på e-post og gjør minst mulig for å slappe av mest mulig. Det er digg!

Det var kortversjonen – resten av dette innlegget vil nok mamma beskrive som fole omstendelig. Du er herved advart. Les heller en gammel damehistorie hvis du ikke er interessert i detaljkunnskap om hva jeg har drevet med i hele høst.

Fortsett å lese

Om ytringsfrihet på Internett

Æsj, jeg rakk såvidt ikke ytringsfrihetsaksjonsbloggedugnadsdagen. Her er likevel ei oppgave skrevet i forbindelse med faget IKT og informasjonssøking våren 2006. Oppgaven er skrevet av Thomas Misund Hansen, Ragnhild Strandos, Ola Jørgensen Tovsrud og en som har bedt å få sitt navn strøket fra denne siden. For kildehenvisninger, elendig design og annet snacks, se originalen. (Jeg skal oppdatere bloggposten med lenker en gang i nær framtid, inntil videre må du slå opp i originalen under “kildehenvisninger”…)

1.0 Innledning

I dette essayet vil vi drøfte forhold ved internett som kan tenkes å begrense ytringsfriheten, og vi har valgt å dele inn temaet i fire forskjellige hovedområder. Disse er rettslige, økonomiske, tekniske og organisatoriske forhold. Vi har forsøkt å finne relevante eksempler på de forskjellige forholdene som gjør det enklere å forstå sammenhengen.

Med rettslige forhold forstår vi hvilke lovverk som begrenser ytringsfrihet. Vi vil drøfte visse økonomiske forhold, som for eksempel tilgang til materielle ressurser. Organisatoriske og politiske retningslinjer som ikke nødvendigvis har hjemmel i loven kan også være en trussel mot ytringsfriheten. På dette området tar vi for oss hvordan overordnede og myndigheter generelt spiller inn på hva som er tillatt bruk av internett. For å forsøke å kontrollere de overnevnte begrensninger i praksis, tar man ofte i bruk tekniske hjelpemidler som for eksempel ordfiltre.

I et essay om ytringsfrihet på internett finner vi det hensiktsmessig å definere disse to vanskelige begrepene – ytringsfrihet og internett.

Med ytringsfrihet mener vi en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn, men med denne rettigheten er det også visse begrensninger. Det er ikke lov å si, ytre eller skrive noe som kan krenke en annen person eller gruppe. Det er også mange sider som berører private forhold som er dekket av taushetsplikt. Menneskerettighetserklæringen omhandler også ytringsfriheten. Det er særlig artiklene 18,19 og 20 som omtaler ytringsfrihet:

Artikkel 18 – Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Artikkel 19 – Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. Artikkel 20 – Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon. (OHCHR URL)

Med internett mener vi et verdensomspennende nettverk av nettverk der alle datamaskinene har en enestående adresse. Siden alle datamaskinene er koblet sammen kan en tilkoblet maskin kommunisere uavhengig av geografisk avstand. Slik er internett kort sagt et nettverk av databrukere over hele verden.

2.0 Økonomiske forhold

Fortsett å lese

“As We May Think” av Vannevar Bush

I As We May Think fra slutten av andre verdenskrig skisserer Vannevar Bush hvordan han mener akademisk arbeidskapasitet bør utnyttes i tiden etter at krigen er over, når denne ressursen ikke lenger vil være bundet opp til å fremme militære interesser. Denne korte teksten vil på bakgrunn av en obligatorisk universitetsoppgave skissere hovedpunktene i artikkelen.

Et sentralt aspekt ved forskning er hvordan vi forholder oss til resultatet av den. Når stadig mer kunnskap samles, og stadig flere artikler skrives, blir det vanskeligere å holde oversikten. Derfor åpner Bush med å fremholde at forskningsinnsatsen bør rettes mot å skaffe til veie mer effektive måter å lagre og innhente kunnskap på, for på denne måten å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig. Gjennom resten av artikkelen skisserer han, fra hans historiske plassering i 1945, hvordan han ser for seg at dette kan gjøres mer effektivt.

Han tar generelt utgangspunkt i daværende kjent teknologi, og foreslår mulige veier utviklingen kan ta. Eksempelvis forespeiler han tørrfotografi, en større grad av fysisk komprimert lagring av informasjon og ikke minst assosiative koblinger mellom dokumenter. Flere av disse teoretiske konseptene har siden blitt realisert i praksis. Til eksemplene jeg har trukket fram kan vi i dag se på henholdsvis polaroid- eller digitalkameraet, moderne harddisker og hypertekst.

Hovedpoenget i artikkelen er en tankerekke som bunner i et argument om at vi bør gå bort fra å behandle informasjon som noe statisk, og gå over til å behandle det som noe dynamisk. Bush skildrer utviklingen av en memex hvor vi hyppig kan legge inn informasjon (for eksempel lagret på mikrofilm), knytte mnemoniske lenker mellom de lagrede dokumentene og slik enklere få oversikt over stoff om et gitt tema når vi trenger det. Slik vil forskning være lettere, og en positiv bieffekt er at så lenge informasjonen er lett å finne fram igjen, kan vi glemme den i alle tilfellene hvor vi interesserer oss for noe annet. En slik memex er skissert som et personlig hjelpemidddel som ikke skulle trenge større plass enn et vanlig skrivebord, og mine samtidige lesere vil øyeblikkelig kunne se likheten mellom en slik memex og våre personlige datamaskiner.

Budskapet er altså at det ikke er uoppnåelig å gjøre informasjon vi allerede besitter mye lettere tilgjengelig. Siden verdien av informasjon mangedobles når informasjonen er lett tilgjengelig, bør vi derfor sørge for å tilgjengeliggjøre den kunnskapen vi har.

Den endelige løsninga

Når alt butter imot og verden ikke liker deg lenger, når maten er dvask og colaen tom, når huden detter av og pensumet har hopet seg opp, da er det bare én ting å gjøre.

Siden jeg kom hjem fra ferie har det liksom ikke gått helt veien. Det er ikke noe uvanlig at jeg sover til uvanlige tider, men de siste dagene har jeg ikke hatt kontrollen over det hele. Jeg våkner klokka to om natta uten å ha noe å gjøre, og når jeg gjør det sitter jeg og stirrer i veggen til jeg blir trøtt på et vilkårlig tidspunkt og legger meg til å sove igjen, gjerne mens jeg har besøk.

Humøret er av en eller annen grunn ikke helt på topp, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva som er i veien. Vi lever i et kaldt land, og landet er fylt med jenter som ikke alltid gjør helt det vi vil. Man kan jo ikke forvente at det alltid skal passe heller, så det er ikke stort å gjøre med. Men pensumet hoper seg opp og eksamener forsvinner ut av rekkevidde, jobbtilbud kommer og jobbtilbud går. Jeg gleder meg til vi bikker juli. Da skal det være badetemperaturer og ei problemfri tid.

Inntil videre fant jeg den endelige løsninga mens jeg satt og surfa. Jeg fant ut hvordan jeg kunne klare alle eksamenene mine sjøl om jeg tar på meg arbeid til den store gullmedalje og lever det sosiale liv til langt på natt. “View all as read”. Herlige knappen.

Det harde studielivet

Det er kjempegøy å skrive bacheloroppgave – gjøre noe helt nytt, lage et lite stykke forskning. Så gøy er det, at jeg sitter og drømmer meg bort og hører på Avenue Q (Takk, Sonja).

I wish I could just drop a class, or get into a play,
or change my major, or fuck my TA.

Studietida er herlig. Jeg trengte den etter militæret. Å studere er en eneste lang ferie, hvor man disponerer tida si helt fritt, man kan gjøre hva man vil, og de eneste man trenger å stå til ansvar for er seg sjøl ved eksamenstid og Lånekassa når man ser seg ferdig.

Noe i meg står litt stille likevel. Er jeg så fri som jeg tenker at jeg er? Av og til kjennes det ut som om jeg har brukt friheten min på en måte som knebler meg. De siste åtte månedene har jeg valgt å bo på et sted jeg ikke liker. Jeg har valgt å derivere, men jeg blir sittende med feilsøking og kompilering i stedet, og dokumenterer ting som strengt tatt ikke trenger å dokumenteres. Change my major? Med et halvt år igjen før jeg har gått normert tid? Meh. Jeg er skeptisk, altså.

Ei drastisk forandring hadde kanskje vært velkommen, så jeg søker litt i jobbannonser i en annen by. Har jeg høyere utdannelse? Litt. Solid ledererfaring fra kompetansevirksomhet? Nei, men jeg har da noen linjer om ledererfaring på CVen. Er jeg ryddig og strukturert? Vel. Jeg burde skrevet bacheloroppgave nå.

Semesterstart

StudentWeb er et system jeg var skikkelig glad i. Jeg trodde jeg hadde gjort riktig, men jeg bæsja visst på leggen og tissa i buksa på en gang, og nå slipper jeg ikke inn på bedriftsøkonomikurset jeg hadde gleda meg til.

Heldigvis syns folk at jeg er flink til å snakke for meg. Det er visst en pest og en plage, sier folk, men i alle fall går det av og til an å bruke det til noe fornuftig. Seniorkonsulenten tok i mot meg etter en lang lunsj, og jeg forklarte at jeg var en idiot og at han kunne gjøre livet mitt bedre. Vi blei enige om at fakultetet jeg går på er skikkelig teit og har gjort det vanskelig for meg, og han skulle snakke med noen og se hva han kunne gjøre. Forhåpentligvis går det bra, men han kunne ikke love noe.

Så jeg stikker bort til fakultetet mitt igjen, smiler litt, finner et bord og bestiller en Flørt. I det jeg betaler, kommer det plutselig søte jenter fra overalt og sier hei. Kanskje dagen blir fin likevel. Vi får se hva fire timer bacheloroppgave gjør med dagsformen.