Kjærligheten innerst i boden

For en liten stund siden brukte jeg mange timer på å rydde i kjellerboden. Der oppbevarte jeg alle de gamle kjærlighetsbrevene mine – sirlig arkivert i skoesker, bevokta av tre låste dører, gjemt innerst i et hjørne bak det styggeste bildet, skjult av en kodelås og et hemmelig passord, for ikke å glemme en sint mumie som kom for å spise deg hvis du gikk i en av de utallige fellene på veien.

Send mer kjærlighet.

Brevene var blitt tatt i bruk som bolig av en aggresiv muggsopp.

Det burde kanskje være åpenbart at kjærlighet mugner uten jevnlig tilsyn, men er det altså slik kjærlighet dør? I en grønn skog av insisterende sporer?

Hvis jeg nå blir rik og berømt, vil historikerne ha en tapt sak med å finne min viktigste korrespondanse. Erotiske noveller, kjærlighetserklæringer, parfymerte konvolutter med kyssemerker og telefonnumre til tenåringer med framtida foran seg har gått tapt for ettertida. Dere som har savna meg, savner meg nå uten at jeg blir minnet om det lenger.

Dette kunne nesten lignet et klassisk reisebrev. «Hei, jeg har det bare bra. Send mer kjærlighet.»

En idyllisk, liten bydel

FrPs Ulf Leirstein svartmaler i dag svartinger på bloggen sin, og har med det nådd forsida på Sonitus med et blogginnlegg om hvor farlig det er på Grønland. Det har nemlig funnet sted noen voldsepisoder, og dermed er visst området blitt lovløst:

Trist at denne utviklingen til ghetto i enkelte deler av Oslo er et resultatet av enkelte politikeres naive holdning til innvandring.

Jeg bor på Tøyen. Det er ganske trivelig her. De selger litchijuice på butikken. Lovløs ghetto? Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen. Det eneste som skiller Grønland fra Solli plass en sein lørdagskveld er at folk ikke går med sleik og dyre klær. Volden er konsentrert rundt utestedene i byen, og noen av disse ligger på Grønland. Dette er vel ikke din måte å argumentere for innskrenka skjenketider og mindre helgefyll, Leirstein?

Hva med hvite gjerningsmenn?

Hvorenn det er utesteder, er det voldsproblematikk. Jeg veit ikke helt hva, men det er noe med vannhull som tiltrekker seg idioter1. Hva har dette med innvandring å gjøre? Voldtekter er fæle saker, det er sant. Betyr det at hvis noen blir voldtatt på Majorstua, så vil Leirstein ta fram fakler og høygafler, kvesse pennen og skrive om hvor forferdelig det er med så mange hvite på Oslo vest?

Det Oslo øst jeg kjenner er ikke en ghetto.

Jeg har bodd på Oslo vest før, jeg – to år på Skillebekk. Der opplevde jeg det til tider vanskelig å snakke med fremmede. Folk var som regel skeptiske hvis jeg hilste på noen jeg ikke kjente; noen rynket på nesa, langt de fleste hastet videre med en gang.

Her på Tøyen nikker jeg og smiler til folk som går forbi, og de nikker og smiler tilbake, alle som én – enten det er dansestudentene på Norges Dansehøyskole, den hvite dama i burka eller frisøren med skjegget.

Det Oslo øst jeg kjenner er ikke en ghetto. Det er en idyllisk, liten bydel hvor det ikke bare bor hvitinger. Folk er åpne, greie mot sine neste og har en generell mangel på snobbfakter.

Fyren på kebabsjappa har lært meg et par fraser på kurdisk. Iraneren på grønnsakssjappa har lært samboeren om forskjellene på forskjellige typer dragefrukt. Innvandrerungene (eller kanskje de er født her?) ringer på og spør om jeg vil kjøpe lodd til inntekt for fotbalklubben deres – VIF.

Jeg bor i en idyllisk, liten bydel i Oslo, veldig nærme utestedene i sentrumskjernen.

Ghettoen på Tøyen/Grønland

At Tøyen/Grønland er en ghetto, er en løgn FrP-politikere har gjentatt så mange ganger at de tror det er sant. Men for all del, la oss ta som utgangspunkt at Grønland/Tøyen-området har blitt en lovløs ghetto – hvordan skal vi da få slutt på djevelskapen?

Jeg ville kanskje foreslått at vi hegnet om de få høykulturelle tilbudene vi har i nabolaget. Vi kunne pusset opp Munch-museet, for eksempel, eller kanskje bygget en konsertscene. Men museene våre flyttes. Den eneste måten vi kan beholde kunsten vår på denne siden av byen, er å male den rett på veggen.

Vi trenger flere kulturtilbud.

Kanksje vi skulle bygget en tennisbane, oppgradert en ishall eller lagt litt kunstgress? Mens byens dominerende fotballag holder til på Oslo øst, spiller de hjemmekampene sine på Oslo vest. Har noen noensinne tenkt den absurde idéen om å spille landskamper på Hovin i stedet for på Ullevål?

Nedprioriteringen av indre øst har vart siden lenge før jeg flytta hit:

Hvorfor har ikke universitetet undervisningstilbud på sine arealer på Oslo øst? Hvorfor har vi ikke byens fotballstadion, når vi har det beste fotballaget? Hvorfor skal Munch-museet flyttes? Hvorfor skal byens nye hovedbibliotek bygges ved Operaen og ikke her? Vi trenger flere kulturtilbud i Tøyen/Grønland-området!

Hvis Grønland/Tøyen er en ghetto, må vi kanalisere pengene til Grønland/Tøyen i stedet for til eliten i Bjørvika og på Oslo vest! Drift av kommunale boliger teller ikke som kanalisering av penger i denne sammenhengen.

1: Ikke dermed sagt at jeg vil ta bort vannhullet fra alle oss andre som ikke er idioter…) ^

Naken webdesign

I dag er det igjen CSS Naked Day (jeg holder det gående selv om initiativtakeren har lagt ned sida som samlet deltagerne). Én dag i året fjerner jeg all utseendemessig kode fra Hemmelig Adresse, som en påminner til meg selv og andre om at HTML-koden som ligger i bunn av en vakker nettside skal være godt strukturert.

I tillegg er det en litt cheesy påminner om at ting jeg holder på med gjerne ser bra ut når det er nakent.

CSS er sminke og bling for nettsteder. Du som er vant til å se nettsteder med sminke, kan det nok være litt rart å se bloggen min i dag. Derimot, hvis nettleseren din ikke kan tolke CSS – for eksempel hvis du er blind og bruker en skjermleser, eller hvis du er en robot som jobber med å scanne tekst for en søkemotor – da ser bloggen min ut slik hele tida.

Til lykke med nakendagen!

Presseakkreditering til Roskilde Festival?

Hemmelig Adresse har søkt presseakkreditering til Roskilde Festival. I akkrediteringsskjemaet ba de meg fortelle om hva slags dekning vi hadde planlagt. Dette er hva jeg førte opp:

  • 1 blogginnlegg om å oppdage musikk på festivalen
  • 1-2 blogginnlegg om digitalt liv på festivalen
  • 1 blogginnlegg om festivalmat
  • CC-lisensierte konsertbilder fra 10-15 konserter

Nå er det altså bare opp til festivalen!

PageRank på norske nettsteder

Mot slutten av 2011 oppdaterte Google sin PageRank, hemmeligadresse.com hoppa fra 4 til 5 og jeg skreiv jeg en notis om at det jeg skriver blir viktigere. I posten forklarte jeg litt sleivete hvordan PageRank stort sett betyr hvor kul Google syns en side er. Høy PageRank indikerer at du litt oftere kommer litt høyere i søkeresultatene til Google.

Logaritmisk vekst

Det jeg ikke skreiv var at PageRank er en logaritmisk skala. Logaritmisk vekst er det inverse av eksponentiell vekst – som vil si at det er mye vanskeligere å komme fra PageRank 4 til 5 enn det er å komme fra 3 til 4. Å bli justert 1 PageRank opp er ikke én kulere, men heller dobbelt så kult, eller kanskje 3 ganger så kult.

Eksponentiell vekst er vanskelig å forholde seg til. Bruk et lite minutt på å la Jason Silva forklare deg hvorfor:

Her er en graf som kan visualisere det for deg:

Bilde av PageRank-fjellet: Hver basestasjon er dobbelt så høyt oppe som den forrige.

Grafikk: Elliance, via Search Engine Land.

Norske nettsteders PageRank

Det er bare de mest lenkede bloggene som kvalifiserer til PageRank 5. Hjorthen, ofte omtalt som den norske bloggsfærens gudfar, er der. Vampus, Høyre-bloggeren på vei til stortinget, er der også. Det samme med Fotballfrue, Matprat og forsida til blogg.no.

Til sammenligning er heller ikke PageRank 4 noe å skamme seg over, på dette nivået er det mange gode nettsteder. Samboeren min, Prinsesse Lea, ligger her. Det gjør også blogger som Kong Halvors og Linn Strømsborgs, og sterke stemmer som Elin Ørjasæter, Audun Lysbakken og Gunnar Stavrum. Nå som jeg relanserer Sonitus, regner jeg med at domenet begynner på dette nivået.

De store norske avisene ligger i øyeblikket på PageRank 7. Det samme gjør norsk Wikipedia. Høyere enn dette er det nok vanskelig å havne på norsk.

På nivå 6 er det vanskelig for meg å finne gode eksempler i den norske bloggsfæren. Vi har jilltxt, men hun skriver jo mye på engelsk. Vi har Nettavisen og NA24.

WTF

Siden PageRanks siste oppdatering i februar har hemmeligadresse.com også æren av å være rangert på nivå 6. Det er nesten så jeg tror det må ha skjedd en feil et sted. Vi får se hvor lenge det varer.

PageRank 6

Journalister i fåreklær?

Jeg jobber med en blogganbefalingstjeneste som heter Sonitus. Den skal vise vei til de gode innleggene og de gode bloggene du ikke visste fantes. Den skal scanne alle de dårlige blogginnleggene, så du slipper. Den skal peke på de gode postene, og sortere ut det du ikke trenger å lese.

Nå om dagen tråler jeg nettet etter gode blogger jeg kan inkludere for å gi tjenesten et godt utgangspunkt. Dermed har jeg kommet borti problemstillingen: Hva skiller egentlig en blogg fra en meningsspalte?

Hvis jeg kaller meg blogger, samtidig som jeg kler bloggen min i annonsene til et medieselskap som betaler meg for å skrive, er det da slik at jeg «jobber med bloggen min» eller at jeg har blitt journalist i en nettavis? Er det avgjørende om det fins en ansvarlig redaktør?

Vanligvis hadde jeg nok ikke brydd meg så mye. Jeg syns det er flott medieaktører som Nettavisen utforsker utradisjonelle måter å produsere stoff på. Kanskje dette er en av veiene til en mulig ny forretningsmodell etter papiravisens død? Spørsmålet er bare om jeg skal ta med Nettavisens mest profilerte blogger når jeg lager en slags forvokst lenkeliste.

Blogger som Gunnar Stavrums og Elin Ørjasæters er gode eksempler på hva jeg mener.

I bunnen av Stavrums blogg går det klart fram at den består av «personlige ytringer fra utgiver av bloggen», formodentlig i motsetning til at man skal kunne stille ansvarlig redaktør av Nettavisen til rette for bloggens innhold.

Denne disclaimeren står på alle Nettavisens blogger. Det som er spesielt artig med at det står på Stavrums blogg er at bloggeren det er snakk om tilfeldigvis også er ansvarlig redaktør for Nettavisen.

I likhet med Stavrum går jeg ut fra at også Ørjasæter, erfaren spaltist, som har bloggen sin dekket med reklame fra Nettavisen, får lønn eller tilsvarende ytelse for å stille sitt fremragende innhold tilgjengelig for Nettavisens annonseavdeling.

Vi trenger den tjenesten Sonitus kan bli til å kunne finne de gode blogginnleggene uten å måtte lese alt rælet. Men trenger vi den for å finne mainstream-journalister i bloggforkledning? Er Stavrum og Ørjasæter journalister eller bloggere?

Fine lenker

Velkommen til Internett. Trykk og bli forbløffa!

Minifakta om Norge

SSB har ei fin brosjyre med masse ålreit statistikk. For eksempel kan du se en fin graf over hvor mange damer vi har hatt på Stortinget. Det er tre fine ting på en gang (grafer, damer og storting), omtrent som et Kinderegg.

Kern Type

Hvis du noensinne har vært halvveis fascinert av typografi, er dette spillet for deg. Kern Type handler om å dra bokstavene så de står riktig i forhold til hverandre.

Påskeegg

Apropos typografi, du veit vel hva kerning er? Det er det du dreiv med etter å ha fulgt den forrige lenka. Det blir mye morsommere å google «kerning» hvis du veit hva det er, for det er et gøyalt påskeegg der.

Gjenskapinger

Er det noen som har lyst til å være med på å gjøre dette på Nasjonalgalleriet? Kanksje «Langt langt borte saa han noget lyse og glitre» kan være en god kandidat.

Kvinnedag

Nå for tida, i forbindelse med kvinnedagen, viser Sonitus fram Norges beste blogginnlegg om likestilling og feminisme. Jeg har skrevet algoritmen som velger de beste innleggene, så jeg håper den virker.

Ubuntu Linux og Samsung NP535U3C

For et par dager siden fikk jeg en Samsung Series 5 i posten, nærmere bestemt en NP535U3C-A01SE. Med Ubuntu 12.10 fikk jeg et problem med hvilemodus (suspend): Når jeg ville vekke laptopen til liv igjen, ville ikke skjermen skru seg på.

Her har jeg skrevet ned hvordan jeg fikset problemet, sånn at jeg husker hva jeg skal gjøre hvis jeg noen gang fucker opp alt og må reinstallere.

Etter å ha søkt nettet rundt etter mulige løsninger, spurt nerdevenner om hjelp via Facebook og brukt flere timer på feilsøking sammen med Robert Kolner, fant vi til slutt følgende løsning:

Steg 1: Oppgraderte linux kernel til 3.6.2
Steg 2: Installer nyeste fglrx fra AMD. Beta-versjonen.

(For NP535U3C-A01SE og 64-bits Ubuntu gjør du følgende valg: «Notebook Graphics» > «Radeon HD Series» > «Radeon HD 7xxxM Series» > «Linux x86_64»)

Når det gjelder skjermdriveren:
12.11 Beta virker.
12.10 virker ikke.