Jeg vil gjerne kode mer. Jeg vil løse problemer, lage systemer og lære nye språk og teknikker. Jeg vil rydde opp i syntaks og dokumentasjon, gjøre verden lettere å leve i, effektivisere alt og bli kvitt behovet for papir.

Jeg skulle gjerne vaska klær oftere. Feid gulv, bytta akvarievann og vanna planter. Rydda unna rot og gamle gjenstander. Latt stuebordet være tomt for annet enn ukas Teknisk Ukeblad, og aldri hatt et støvkorn innen synsvidde.

Det ryktes at det går an å ta Akerselva i gummibåt – hva stopper meg?

Jeg ønsker meg å lage mat oftere – ordentlig mat fra bunnen. Gjerne kjøttboller. Kanskje quiche lorraine. En gang må jeg tilberede ei flyndre.

Jeg drømmer om å være flinkere til å pusse opp ting. Jeg kan bli dreven med både drill, loddebolt og symaskin. Hvorfor skulle jeg ikke male, beise og lakke mer enn jeg gjør nå? Tenk så herlig å bytte gardiner, sengetøy, duker og lignende med litt høyere frekvens.

Jeg burde sette meg fore å gå mer ut! Det fins jo så mange teaterstykker å se. For ikke å snakke om musikaler, jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg så en live musikal. Dessuten går jeg definitivt for sjeldent på kino. Konserter og festivaler har jeg kjempegod tilgang til gjennom Studentersamfundet og min generelle ungdom.

Jeg må gjøre flere ting jeg ikke har gjort før! Hvorfor kan jeg ikke overtale noen til å dytte meg ut av et fly (med fallskjerm på ryggen)? Jeg har aldri raftet ned ei elv med noe særlig vannføring. Det ryktes at det går an å ta Akerselva i gummibåt – hva stopper meg?

Jeg har lyst til å benytte meg mer av at den nærmeste familien min bare bor en times tid unna. Når man tenker over det, er det ikke så langt med en liten flytur til bestemødre og mange flere onkler, tanter og søskenbarn, heller. Jeg har en så fin familie! De fortjener mer av tida mi.

Nei til alt jeg prioriterer lavt!

Jeg burde sette av faste tider til å ta vare på kroppen min. Treningskortet burde brukes oftere! Svømming er jo både sunt og gøy – for ikke å snakke om dansing! Flere ganger enn tidligere skulle jeg kanskje også disponere til uttøying og massasje. Noen flere turer i badstua – hvem kan vel takke nei til sånt? Mer såpe og velduftende vann, flere ansiktsmasker og hårklipper, rull meg i fuktighetskrem og myke håndklær!

Jeg skal strukturere livet mitt bedre. Bruke både kalenderen og vekkerklokka. Jeg skal legge meg om kvelden, stå opp om morgenen og gjøre ting i dag, heller enn «i morgen».

Jeg vil disponere mer tid til vennene mine! Spisestuebordet vårt skal brukes hyppigere til middagsbesøk og brettspill. Jeg skal spille basketball, volleyball og ultimate sammen med bra folk. Det skal ikke være vanskelig å få tak i meg!

Jeg tenker på å gjøre «ingenting» med større kvalitet.

Jeg burde være hyggeligere å snakke med også. Om jeg skulle ta feil noen gang – dette er sjølsagt rent hypotetisk – skal jeg bli flinkere til å innrømme det. Når jeg prater eller diskuterer med folk, må jeg la det være høyt under taket, og litt oftere burde jeg kunne godta at folk ikke er hundre prosent nøyaktige og presise i språket.

Jeg trenger å bruke flere timer på å vise interesse for ting som folk jeg bryr meg om liker. For eksempel har jeg altfor sjelden sett Lea på scena. Fins det egentlig viktigere ting enn å la dem du er glad i vite at du setter pris på ting de gjør?

Jeg krever av meg sjøl å la det gå kortere tid mellom hver gang jeg sier «nei». Nei til oppgaver jeg ikke har forutsetninger til å gjennomføre. Nei til til jeg ikke har lyst til. Nei til alt jeg prioriterer lavt!

Jeg tenker på å gjøre «ingenting» med større kvalitet. Det betyr for eksempel at jeg kan lese flere bøker. Det betyr at jeg kan skrive flere blogginnlegg. Det betyr at jeg kan stryke skjorter og perle perleplater. Det er kunsten å lage kvalitetstid ut av tid som ellers ville gått til spille.

Jeg vil også bli best i verden på å svare på e-post.

Det vil jeg.