Kort, ineffektivt og intetsigende

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når man velger lenketekster, fins det tre alternative strategier å gå for. Bare én av dem er den riktige måten å gjøre det på. At så mange gjør «feil» har en artig bivirkning. La oss ta det hele fra starten.

Her starer herligheten

Den mest brukte lenketeksten på norsk er kanskje «her». Denne lenketeksten brukes ofte av folk som ikke er vant til å skrive lenker. De kan formulere seg slik:

  • Se Facebook-profilen min her
  • Resten av artkkelen om korte, ineffektive titler finner du ved å klikke her
  • Les mer her

Strategi for HTML-vante

Folk som er vant til å skrive HTML, har gjerne lært seg å lage setninger som gjør at lenker kan plasseres på lenketekster som er beskrivende for innholdet lenken fører til. Eksempler:

I tilfelle du var i tvil: Ja, det er dette som er den «riktige» måten.

Ikke engang lenketekst

Å bruke «her» som lenketekst vitner i det minste om nyervervede Internett-skillz. Slike lenker kan tyde på at du nettopp har lært å lage lenker i det hele tatt. Sannsynligvis vil forfatteren snarlig avansere til beskrivende lenker, som vist over.

Verre enn «her»-lenker er reine URL-er, sakset uten filter fra adresselinja:

  • https://facebook.com/thomas.misund
  • http://hemmeligadresse.com/2012/10/kort-ineffektivt-og-intetsigende/
  • http://hemmeligadresse.com/2012/10/kort-ineffektivt-og-intetsigende/thomas.misund?utm_source=en-kilde&uvesentlig_variabel=uvesentlig_verdi&ganger=tre

Av og til er URL-ene klikkbare. Andre ganger ei. Noen ganger står det et par beskrivende ord i nærheten av lenka, men oftere kan man ikke se noen beskrivelse i det hele tatt.

Slike URL-er har svært sjelden noe i en brødtekst å gjøre. URL-er er ment for maskiner å lese – ikke for mennesker. Folk som limer inn URL-er i brødtekster må enten ha det veldig travelt, eller ha misforstått noe grunnleggende om hvordan hypertekst virker.

Bergens Tidende imponerer her

Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er at Bergens Tidende tydeligvis har tatt konsekvensen av at så mange lenker til artikler om «her», og skrevet en artikkel om det:

Foto: Faksimile BT.no, natt til mandag 22. oktober

Her lurer jeg på hva som har gått galt. Jeg vil tippe at det har noe med overføring av saker fra papir til nett å gjøre.

Moralen er: Dersom mange nok lenker til en artikkel, vil noen før eller senere skrive den.

Hjemmeside til Lea Hiorth

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

I dag har jeg sittet på kafé med min utrolig sexy samboer Lea Hiorth og laget hjemmeside til henne.

Arbeidet har fra min side vært å lage et WordPress-tema. Vi har også jobbet med innholdet på siden sammen. Jeg har basert temaet på Thematic. Lea har selv tegnet en header, og mens hun har sittet ved siden av meg og fortalt hvordan hun vil ha det, har jeg tilpasset et tidligere utviklet tema med tanke på hennes behov.

Lea er skuespillerinne, og har vært så heldig å kunne sikre seg domenet skuespillerinne.no.

For å ansette henne som skuespillerinne, regissør, instruktør eller manusforfatter, eller bare for å se hvor fint hun har fått det, kan du besøke den nye hjemmesiden hennes.

En stille bønn

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

NRK Nett-TV som virtuelt filsystem

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Verktøyet nrkfs lar deg montere NRK Nett-TV som et virtuelt filsystem.

Det betyr at hvis du bruker Linux eller MacOS, kan du se alle videoklippene som fins i NRK Nett-TV som en del av din egen katalogstruktur. Bla deg gjennom Dagsrevyen-sendingene fra 2006 til i dag går i Finder (MacOS) eller Nautilus (GNOME), side om side med din egen videosamling. Dobbeltklikk en episode, og den streames til videoavspilleren din.

nrkfs - NRK Nett-TV som virtuelt filsystem
Prøv selv hos nrksf. Det er ganske enkelt hvis du følger installasjonsguiden, i alle fall hvis du bruker linux. (Mac-brukere må bruke MacFuse for å få det til å virke, forteller ryktet.)

Hvorfor valg av nettleser betyr noe

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Nettlesere er laget for å vise fram nettsider skrevet i HTML. Utseendet på disse nettsidene er definert ved hjelp av CSS-filer. Derfor er det viktig at nettleseren du bruker kan lese og forstå både HTML og CSS. Internet Explorer er ikke så veldig flink til akkurat dette.

I noen tilfeller vil Internet Explorer gjøre fornuftige ting, andre ganger vil den gjøre ting som den tror at den som har skrevet nettstedet har glemt, og atter andre ganger kan den nekte å gjøre som det står.

Explorer er også forholdsvis treig til å legge inn støtte for nye standarder, så ganske mange ting som virker overalt ellers, skjønner ikke Explorer noenting av i det hele tatt (og overser det rett og slett). For eksempel kan vi endelig forvente støtte for noen av HTML5 og CSS3-elementene i Internet Explorer 9, men viktige ting som CSS-animasjoner kommer ikke med før tidligst i versjon 10.

Disse ankepunktene var spesielt ille til og med IE6, men gjelder til en viss grad fremdeles.

Likt overalt

Når noen vil lage et nettsted, ei hjemmeside eller en blogg, vil de som regel at det de har laget skal fungere noenlunde likt i alle nettlesere. Det er jo forståelig, men Internet Explorer vil altså ofte vise fram nettsidene litt annerledes enn alle de andre. «Litt annerledes» kan bety alt fra å la være å lage runde kanter til å la teksten bli uleselig fordi den har trodd at boksen rundt var ferdig.

Folk som jobber med å lage nettsteder pleier vanligvis å først utarbeide et nettsted for nettlesere generelt, og etterpå bruke omtrent like lang tid på å få ting til å virke i Internet Explorer. Du kan si at Internet Explorer ganske effektivt rævkjører arbeidet vårt.

Derfor liker vi ikke Internet Explorer, og har lyst til at folk skal begynne å bruke andre nettlesere i stedet. De andre store alternativene er Firefox, Chrome, Safari og Opera, listet opp etter markedsandel i mars 2010.

Hvorfor skal du bytte?

Konsekvensen av at folk som deg bruker Internet Explorer er at det tar lengre tid å lage gode nettsteder. Når noe tar lengre tid blir det dyrere, og folk gjør mindre av det. Hvis du bruker Internet Explorer, bidrar du dermed til at Internett blir dårligere.

Jeg syns Internett er skikkelig bra, men jeg skulle gjerne ønske at det var enda bedre, og det håper jeg at du vil også. Så vær så snill, slutt å bruke Internet Explorer!

Ble du ikke overbevist? Se en sammenligning av hvor raske nettleserne er.

Hvis du likte denne artikkelen, vil du kanskje også like å lese hva Martin Bekkelund skrev i fjor om Internet Explorer, Microsoft og strategi.

Design til Studentersamfundet

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund
Skjermskudd av forsiden på DNS

Forside

Skjermskudd av et arrangement på nettsidene til DNS

Arrangement

Jeg tilbrakte mange av fjorårets timer på Chateau Neuf, hvor Det Norske Studentersamfund holder til. Det hender stadig at jeg er innom lokalene både sent og tidlig, men det har vært litt sjeldnere frekvens nå i det siste.

16. januar i år lanserte vi nåværende versjon av nettsidene til Studentersamfundet. Nettstedet bruker et hjemmelaget skreddersydd publiseringssystem, som ivaretar endel spesialfunksjonalitet som man ikke finner andre steder.

Min rolle i prosjektet var sentral. Jeg …

  • … ga føringer til og var med på å utarbeide interaksjonsdesign
  • … ga føringer til grafisk design (og utarbeidet et par maler)
  • … reimplementerte det meste av publiseringssystemet som har med front-end å gjøre
  • … implementerte grafisk design

Jeg var så heldig å ha med meg Binka for å gjøre de siste iterasjonene av det overordnede grafiske designet. Tidligere i prosessen var også andre designere involvert.

Se resten av designet på nettsidene til Det Norske Studentersamfund.

Jeg kan hjelpe deg også

Vil du at jeg skal hjelpe med bloggen din eller nettsiden til enkeltpersonforetaket ditt? Jeg kan levere løsninger som passer for private, eller for veldig små bedrifter.

Hvordan bruke bilder på blogg

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Mange bloggere publiserer bilder i vilden sky, tilsynelatende uten å bry seg om hvor disse bildene kommer fra eller hvem de er sine. Jeg tror slike bloggere i utgangspunktet bryr seg om opphavsrett, men at de bare ikke kjenner reglene godt nok. Hvorfor jeg tror dette? De er jo som regel opphavsmenn og -kvinner til en bråte med tekst selv.

Dette er jo litt kronglete.

Her kommer i alle fall en liten forklaring til hvordan du kan illustrere bloggposten din med andres bilder, og likevel opptre ordentlig.

Fotografen eier bildet

Selv om et bilde er lagt ut på Internett, betyr ikke det at hvem som helst kan legge det ut et annet sted på Internett. Det er ikke lovlig å publisere et bilde uten å få lov fra den som eier rettighetene til bildet. Som oftest vil det være den som har tatt bildet som eier rettighetene til det. Med andre ord: Hvis ingenting annet er avtalt, må du først spørre om lov til å bruke bildet.

Du kan få lov til å bruke bildet, så lenge du lenker til meg.

Dette er jo litt kronglete, og derfor vil jeg anbefale å heller bevisst bruke bilder hvor det er avtalt noe annet. Noen fotografer har nemlig ikke lyst til å sette like strenge begrensninger på bildene sine som loven gjør. For å gjøre verden oppmerksom på dette, kan man lisensiere bildene sine under for eksempel en Creative Commons-lisens. (Det finnes flere typer frie lisenser, men dette skal jeg ikke komme inn på.)

En Creative Commons-lisens betyr i hovedsak: “Du kan få lov til å bruke bildet mitt, så lenge du lenker til meg”. Det fins flere typer Creative Commons-lisenser, men alle gir deg denne grunnleggende tillatelsen. Noen av lisensene tillater i tillegg kommersiell bruk av bildet, og noen tillater deg å forandre på bildet før du publiserer det på nytt.

Hvordan finne bilder med Creative Commons-lisens

De vanligste måtene å finne bilder på Internett er med bildesøk hos Google Images eller Flickr sitt bildesøk. Begge disse har ei lenke ved siden av søkefeltet hvor det står “Advanced search” – og på denne siden kan du velge mange avanserte innstillinger.

Hos Google Images heter feltet du er ute etter “Usage rights” – se etter den nederste rullgardinmenyen hvor det i utgangspunktet står “not filtered by license”. Her har du lyst til at det skal stå “labeled for reuse” før du søker.

Flere krediterer bildene de bruker til Google.

Hos Flickr heter feltet du er ute etter “Creative Commons”. Huk av i ruta for “Only search within Creative Commons-licensed content” før du søker.

Hvordan kreditere bilder

Bakgrunnen for denne posten er at jeg har sett flere som krediterer bildene de bruker til Google. Det er ikke god stil. Som forklart under overskriften Fotografen eier bildet er det jo ikke Google sitt bilde, men fotografen sitt.

Det er god skikk å kreditere bildene sine til fotografen. I trykte aviser pleide dette å bety at man skrev navnet på fotografen under bildet. På Internett er det god skikk å gjøre dette navnet til ei klikkbar lenke. Hvis du bruker et Creative Commons-bilde er du nødt til å lenke til originalverket – det er vilkåret for at du får lov til å bruke bildet.

Flinke folk tar også med ei lenke til Creative Commons-lisensen.

Hvordan nullstille iPublish-CSS

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Hvis du vil lage et design til en iPublish-blogg, kan du legge til så mye CSS du bare vil. Naviger bare til Visning > Endre CSS fra administrasjonspanelet, og fyll ut etter eget ønske.

Du kan bygge opp layouten din uten å ta hensyn til den gamle CSS-en

Dette er en ålreit måte å gjøre ting på. Det er greit å forholde seg til hvis du bare har lyst til å endre på småting, eller hvis du ikke har så mye erfaring med CSS fra før.

Likevel ville kanskje noen av de mer avanserte designerne blant oss ønsket seg at man kunne fjerne CSS-kodene som følger med temaet til å begynne med. På denne måten kunne man startet med blanke ark.

Slik gjør du det

Du kan lime inn CSS-deklarasjonene under helt i toppen av stilarket for å tilnærmet nullstille designet (gjelder versjon 1.0b av iPublishTheme – det som brukes mens jeg skriver dette blogginnlegget). Så lenge denne linja får stå helt øverst i stilarket, kan du (under den innlimte linja) bygge opp layouten din nærmest uten å måtte ta hensyn til CSS-en som ligger der fra før.

(Også tilgjengelig i mer lesbart format her: iPublishTheme 1.0b Reset.

Stilarket har riktignok flere imperfeksjoner. Ta gjerne kontakt i kommentarfeltet hvis du vil bidra til å gjøre det bedre.

Har du bruk for å nullstille designet i iPublish?