Hvordan bruke bilder på blogg

Mange bloggere publiserer bilder i vilden sky, tilsynelatende uten å bry seg om hvor disse bildene kommer fra eller hvem de er sine. Jeg tror slike bloggere i utgangspunktet bryr seg om opphavsrett, men at de bare ikke kjenner reglene godt nok. Hvorfor jeg tror dette? De er jo som regel opphavsmenn og -kvinner til en bråte med tekst selv.

Dette er jo litt kronglete.

Her kommer i alle fall en liten forklaring til hvordan du kan illustrere bloggposten din med andres bilder, og likevel opptre ordentlig.

Fotografen eier bildet

Selv om et bilde er lagt ut på Internett, betyr ikke det at hvem som helst kan legge det ut et annet sted på Internett. Det er ikke lovlig å publisere et bilde uten å få lov fra den som eier rettighetene til bildet. Som oftest vil det være den som har tatt bildet som eier rettighetene til det. Med andre ord: Hvis ingenting annet er avtalt, må du først spørre om lov til å bruke bildet.

Du kan få lov til å bruke bildet, så lenge du lenker til meg.

Dette er jo litt kronglete, og derfor vil jeg anbefale å heller bevisst bruke bilder hvor det er avtalt noe annet. Noen fotografer har nemlig ikke lyst til å sette like strenge begrensninger på bildene sine som loven gjør. For å gjøre verden oppmerksom på dette, kan man lisensiere bildene sine under for eksempel en Creative Commons-lisens. (Det finnes flere typer frie lisenser, men dette skal jeg ikke komme inn på.)

En Creative Commons-lisens betyr i hovedsak: «Du kan få lov til å bruke bildet mitt, så lenge du lenker til meg». Det fins flere typer Creative Commons-lisenser, men alle gir deg denne grunnleggende tillatelsen. Noen av lisensene tillater i tillegg kommersiell bruk av bildet, og noen tillater deg å forandre på bildet før du publiserer det på nytt.

Hvordan finne bilder med Creative Commons-lisens

De vanligste måtene å finne bilder på Internett er med bildesøk hos Google Images eller Flickr sitt bildesøk. Begge disse har ei lenke ved siden av søkefeltet hvor det står «Advanced search» – og på denne siden kan du velge mange avanserte innstillinger.

Hos Google Images heter feltet du er ute etter «Usage rights» – se etter den nederste rullgardinmenyen hvor det i utgangspunktet står «not filtered by license». Her har du lyst til at det skal stå «labeled for reuse» før du søker.

Flere krediterer bildene de bruker til Google.

Hos Flickr heter feltet du er ute etter «Creative Commons». Huk av i ruta for «Only search within Creative Commons-licensed content» før du søker.

Hvordan kreditere bilder

Bakgrunnen for denne posten er at jeg har sett flere som krediterer bildene de bruker til Google. Det er ikke god stil. Som forklart under overskriften Fotografen eier bildet er det jo ikke Google sitt bilde, men fotografen sitt.

Det er god skikk å kreditere bildene sine til fotografen. I trykte aviser pleide dette å bety at man skrev navnet på fotografen under bildet. På Internett er det god skikk å gjøre dette navnet til ei klikkbar lenke. Hvis du bruker et Creative Commons-bilde er du nødt til å lenke til originalverket – det er vilkåret for at du får lov til å bruke bildet.

Flinke folk tar også med ei lenke til Creative Commons-lisensen.

Smoothie hver dag

På tirsdag trodde jeg at jeg skulle dø. Ikke bokstavelig talt, heldigvis, og det var i høyeste grad sjølforskyldt etter mandagens strabasiøse kapteinkveld. Ikke at jeg angrer, heller; den kapteinen hadde venta på det et par uker.

Formildende omstendigheter til tross – i ørska, da jeg sto opp på ettermiddagen på tirsdag, svor jeg på at jeg skulle drikke smoothie hver dag. I ei hel uke.

Det er egentlig litt stas. Jeg har temt monsteret av ei smoothiemaskin, og hiver oppi ei kule is eller fire når prinsessa ser en annen vei. For smakens skyld. Med yoghurt og is blir det meste ålreit.

Selv om jeg har funnet ut at jeg liker melkeprodukter (hvem kunne gjetta det?) er jeg fremdeles ganske fersk i gamet, og kunne hatt behov for litt subjektiv synsing fra folk som ikke er meg. Hva er de beste ingrediensene å lage smoothie av?

Nå gjenstår det bare tre dager.

Nyttårsforsetter for 2010

En av fordelene med å ha et eget nettsted er at det er et fantastisk arkiv for å se hva man har gjort før. Da kan man, som jeg nettopp gjorde, gå gjennom gamle nyttåsforsetter før man setter opp nye.

I 2007 gikk det så som så med forsettene. Forsettene om å røyke mindre og studere flittigere begynte overmåte bra, men gikk begge skikkelig i dass etter at min daværende samboer fant ut at en felles bekjent hadde større pikk enn undertegnede. Forsettet om «romlemantiske gaver» gikk veldig godt (det ringer noen bjeller om årsak og virkning her… men hvilken vei peker implikasjonen?). Vektforsettet kom jeg halvveis med; statusen i skrivende stund er at jeg har ett kg igjen.

Så, over til årets målsetninger….:

Nyttårsforsetter

  • 52 bloggposter. Jeg syns at jeg skriver litt for sjeldent, og vil gjerne øke frekvensen på bloggen litt. I fjor landa jeg på 32 poster (hvis jeg har telt riktig). Da syns jeg 52 blir et realistisk mål for i år.
  • 12 nettsteder. Jeg er veldig glad i å drive med webdesign, og dedikerer mye tid til det selv om det ikke er mange prosjekter som når ut til de store, skumle internettene. I år vil jeg ha en målsetning om å slenge ut et nytt design én gang i måneden. Heia Maslow, heia selvrealisering. Og ja, blogger teller som nettsteder.
  • 5 om dagen. Jeg røyka som nevnt mindre i 2007 fram til eks-samboeren forlot meg. Nå har jeg ny samboer, og hun har ikke forlatt meg – ikke ennå, i alle fall. På tide å plukke opp tråden der jeg slapp. Jeg trenger ikke 6 sigaretter om dagen. (5, derimot…)
  • 1 bachelorgrad. Det begynner å bli på tide å plukke med seg en av disse gradene.
  • 1 omsetningsrekord. Jeg har et lite enkeltpersonforetak med virtuelt ingen omsetning i det hele tatt, all den tid jeg også studerer, jobber og jobber frivillig. En omsetning på «virtuelt ingen omsetning av det hele tatt» bør det være mulig å tangere, så hurra for meg.
  • 1 kilogram. Jeg mangler som sagt bare ett kilogram på det originale vektforsettet fra 2007. 2010 er året.
  • 0 tilfeller av å bli dumpa. Selv om jeg fortsatt kjenner folk med større pikk enn meg sjøl.

Ønskeliste

Alle som lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul, kan nå slutte å klø seg i hodet. Under finner du en liste over ting jeg ønsker meg, grovt sortert etter pris, med de billigste gaveønskene øverst og de dyreste nederst (basert på at jeg sjøl har gjetta, sorteringa er ikke nøyaktig). Jeg skal oppdatere den hvis jeg kommer på flere fine ting.

Alle som IKKE lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul vil jeg gjerne på forhånd takke for den fine gaven de allerede har kjøpt ;-)

Akkurat nå ønsker jeg meg:

Hvorfor det heter Wave

Google Wave lar deg sende bølger. En bølge er dels et dokument og dels chat – på en måte et kommuniké med flere avsendere. Men hvorfor kalles det nettopp en bølge?

Wave-navnet er rett og slett tatt fra serien Firefly

Mye tyder på at Rasmussen-brødrene – som leder teamet som laget Wave – er Whedon-fans. Du veit, Joss Whedon, sant? Ja!? Han som laget Buffy the Vampire Slayer, Firefly, Dr. Horrible’s Singalong Blog, Dollhouse, var med på å skrive manus til blant annet Toy Story og Disneys Atlantis, for ikke å glemme The Cabin in the Woods som kommer i februar 2011? Du må vite hvem denne fyren er.

Den serien er shiny.

Wave-navnet er rett og slett tatt fra serien Firefly, som foregår i verdensrommet i framtida. I Firefly betegner en bølge – eller wave – en videomelding som er sendt gjennom verdensrommet. Det er sånn man har kontakt med hverandre. Kjøp og se Firefly. Nå. Den serien er shiny.

Lek med alt

I den forrige posten min ramsa jeg opp en haug av ting du kunne gjøre for å bli en kunstner, sånn på ordentlig, på innsida. Nå har jeg lest at Thomas Moen crowdsourcer norske bloggeres «budskap til verden», i form av setninger på hender a la dailybooth.

Han skal sette sammen alle bildene i en video, og jeg vil være med, så jeg tok et bilde av min egen hånd også. (Med ett kjenner jeg meg ti år yngre.) Du kan også være med.

Lek med alt

Lek med alt.

(Via Binka.)

Bli en kunstner

Aldri bli firkanta. Lær deg sære ting. Syns at det er kult å kunne sære ting. Spør skumle mennesker om de har lyst til å spise lunsj sammen med deg. Lag små plakater/skilt/dymoteiper hvor det står  Ja!  og heng dem overalt i hele leiligheten din. Ha troen. Skriv noe.

Kjøp all sjokoladen.

Savn sommeren. Bli glad i begrepene «frihet» og «uvisshet». Quit your dayjob. Gled deg til det blir natt og du skal drømme igjen. Gråt under filmer. Mist troen. Klatre i klatrestativet på lekeplassen midt på natta. Bygg opp under og forsterk alle følelser. Ansvarlighet kan nedprioriteres. Gjør ting i kjærlighetens navn. La deg falle. Vær sunn. Kjøp all sjokoladen.

Ta mange middagslurer. Gi bort penger. Gjør det nå. Gå på teater. Pengene kommer seinere. Tro på magi. Le mye. Hold fest for å feire de fantastiske små øyeblikkene i hverdagen. Bad i måneskinn. Ha ville fantasier. La drømmene dine forandre hvem du er. Tenn røkelse og mange stearinlys. Finn den perfekte roen. Få tilbake troen. Fargelegg.

Perl perleplater.

Tegn på veggene. Nei, forresten – mal på veggene. Les hver dag. Le hver dag. Smil til noen på trikken, Forestill deg hvordan det ville vært å kunne trylle. Sett pris på alle skattene rundt deg. Ha sex. Tull med små barn. Hør på hva gamle folk sier. Brenn for menneskene rundt deg. Betro deg til folk. Hopp i det. Kjemp deg opp. Vær fri.

Skap din egen lykke. Drikk te. Vær våken om natta. Overvinn frykt. Brett papirfly. Perl perleplater. Lek med alt. Underhold ditt indre barn. Du er uskyldig. Finn nytelse. Spis vafler. Bli våt. Klem trær. Skriv kjærlighetsbrev.

Sov. Lek. Skap. Gråt. Hopp. Brenn. Le. Fortvil. Elsk.

Bloggdesign til Mrs. Pin

mrspinsdiary.com-2

Mrs. Pin var i en situasjon mange havner i: Hun ville flytte fra blogg.no til WordPress, og ta med seg det gamle utseendet på bloggen sin. Hun tok kontakt med meg for å høre om jeg kunne hjelpe henne, og det kunne jeg.

Jeg skrudde sammen et design til den nye bloggen hennes som lignet det gamle. I tillegg er utseendet satt sammen på en måte som gjør at hun selv med enkle håndgrep kan endre farger på det aller meste, og det er heller ingen sak å bytte ut headerbildet.

For de teknisk interesserte er det nye designet et dattertema til Thematic. Mrs. Pin sier selv at hun ble veldig fornøyd, og jeg håper hun kommer til å trives på den nye WordPress-bloggen sin.

Besøk Mrs. Pin på hennes nye adresse: http://www.mrspinsdiary.com/